{"id":14,"date":"2015-09-02T20:26:08","date_gmt":"2015-09-02T18:26:08","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/?p=14"},"modified":"2015-09-02T20:26:08","modified_gmt":"2015-09-02T18:26:08","slug":"vann","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/2015\/09\/02\/vann\/","title":{"rendered":"Vann"},"content":{"rendered":"

Vann er overalt. Selv tolv milliarder lys\u00e5r fra jorda er det vann.
\nMed formelen H2O har de fleste l\u00e6rt seg den atom\u00e6re sammensetningen av vann, 2 hydrogener og ett oksygen.
\nLikevel er det ikke alt som er like lett \u00e5 forst\u00e5 med vann.<\/p>\n

<\/p>\n

N\u00e5r vann kj\u00f8les ned blir det tyngre, der de fleste andre v\u00e6sker blir lettere. Is flyter p\u00e5 vannet, der andre faste stoffer er tettere enn den flytende formen.
\nForklaringen her ligger i at vinkelen mellom hydrogen-atomene er 104,5 grader, mens man ville ventet en vinkel p\u00e5 109,5 grader siden vann er et tetraeder. N\u00e5r vann pakkes som is pakkes det i en heksagonal form med vinkler p\u00e5 120 grader, og det tar \u00e5penbart st\u00f8rre plass. Noen lurer kanskje p\u00e5 hva et tetraeder er; et tetraeder er en figur med fire kanter. Oksygen har to elektronpar (to sider), og i vann blir det to sider til mot hydrogen. St\u00f8rst mulig avstand mellom sidene v\u00e5r m<\/p>\n

\"En<\/a>

En vanndr\u00e5pe<\/p><\/div>\n

an med 109,5 graders vinkel, men i vannmolekylene tar elektronparene opp st\u00f8rre “plass” enn hydrogenatomene og vinkelen blir mindre mellom hydrogenatomene.<\/p>\n

En annen viktig egenskap med vann er hydrogenbindinger. Oksygenatomet er mer elektronegativt enn hydrogenatomene, og trekker til seg elektronene som inng\u00e5r i bindingene. Det gj\u00f8r at hydrogenene f\u00e5r en delvis positiv ladning, mens oksygenet f\u00e5r en delvis negativ ladning. Den negative ladningen fra oksygenet orienteres i mot de positive ladningene fra hydrogenene i det neste vannmolekylet, og slik dannes det nettverk mellom vannmolekylene. Det er hydrogenbindingene som gj\u00f8r at vann har s\u00e5 h\u00f8yt kokepunkt. Hydrogenbindinger er p\u00e5 denne m\u00e5ten en av grunnene til at vi kan leve p\u00e5 jorda, om alt vannet kokte bort i romtemperatur ville livet fortonet seg ganske annerledes.<\/p>\n

\"Nesten<\/a>

Nesten korrekt fase-diagram for vann fra xkcd.com<\/p><\/div>\n

P\u00e5 grunn av disse egenskapene er vann den eneste forbindelsen som har sitt trippelpunkt tilgjengelig i vanlig klima. Du kan alts\u00e5 ha b\u00e5de is, vann og vanndamp samtidig. Et utmerket eksempel er at du faktisk kan t\u00f8rke kl\u00e6r selv om det er frost ute.<\/p>\n

En spennende egenskap er at vann har flere former is. Faktisk er det 17 forskjellige faste former av vann. Ulike temperaturer og varierende trykk vil f\u00e5 vann til \u00e5 endre seg i mellom de ulike formene, og det er hypotisert at det er en av mekanismene som kan forklare hvordan isbreer beveger seg. For \u00e5 f\u00e5 “ice XV”-formen m\u00e5 man kj\u00f8le ned is til -133 grader celsius og \u00f8ke trykket 10 000 ganger, kanskje ikke noe \u00e5 ha i Colaen alikevel.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vann er overalt. Selv tolv milliarder lys\u00e5r fra jorda er det vann. Med formelen H2O har de fleste l\u00e6rt seg den atom\u00e6re sammensetningen av vann, 2 hydrogener og ett oksygen. Likevel er det ikke alt som er like lett \u00e5 forst\u00e5 med vann.<\/p>\n","protected":false},"author":188,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[3],"tags":[4],"class_list":["post-14","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kjemi-i-hverdagen","tag-vann"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_excerpt_info":"Vann er overalt. Selv tolv milliarder lys\u00e5r fra jorda er det vann. Med formelen H2O har de fleste l\u00e6rt seg den atom\u00e6re sammensetningen av vann, 2 hydrogener og ett oksygen. Likevel er det ikke alt som er like lett \u00e5 forst\u00e5 med vann.","category_list":"Kjemi i hverdagen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/188"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":17,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14\/revisions\/17"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}