{"id":151,"date":"2017-07-18T20:47:49","date_gmt":"2017-07-18T18:47:49","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/?p=151"},"modified":"2017-07-18T20:47:49","modified_gmt":"2017-07-18T18:47:49","slug":"nesefett","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/2017\/07\/18\/nesefett\/","title":{"rendered":"Nesefett"},"content":{"rendered":"

Professor (n\u00e5 emeritus) Lars Kristian Hansen hadde en laboratorie\u00f8velse som inngikk i et kurs jeg tok i l\u00f8pet av bachelorgraden min. Vi skulle l\u00f8se krystallstrukturen av et lite organisk molekyl. Da hadde jeg allerede noen \u00e5rs erfaring med krystallstrukturer av enzymer, s\u00e5 jeg forventet lite utfordring.<\/p>\n

Skepsisen var derfor stor da Prof. Hansen ba meg gni monteringsverkt\u00f8yet mot nesen min. Jeg ville ikke la meg pille p\u00e5 nesen (hah!), men Prof. Hansen insisterte og forklarte til sist grunnen.<\/p>\n

Huden v\u00e5r har mange talgkjertler som produserer talg, eller sebum. Talg er en blanding av triglyserider (fett), kolesterol, voksestere og squalene (en hydrokarbon-kjede med 30 karboner).[1] \u00a0Form\u00e5let til talgen er \u00e5 sm\u00f8re huden og beskytte mot UV-str\u00e5ling og hindre infeksjoner.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Squalene<\/p><\/div>\n

Den kjemiske sammensetningen av talgen endrer seg med \u00e5rene,[2] og ser ut til \u00e5 v\u00e6re styrt av hormoner.[3] Personer med overproduksjon av\u00a0talg ser ut til \u00e5 v\u00e6re mer utsatt for kviser.[3]<\/p>\n

Talgkjertler er spredt over hele kroppen, men nesens geometri gj\u00f8r at det er lettere \u00e5 samle opp talg der. Talgen har ogs\u00e5 flere bruksomr\u00e5der. I tillegg til at dens hydrofobe egenskaper gj\u00f8r at krystaller fester seg lettere, s\u00e5 kan talgen glatte over mindre skraper p\u00e5 film\/glass og fungere som et glidemiddel.\u00a0[4]\u00a0\u00d8l har gjerne skum, som stabiliseres av karbohydratene i \u00f8len, men litt fett vil f\u00e5 skummet til \u00e5 kollapse, s\u00e5 en fingertupp over nesen vil lett f\u00e5 skummet til \u00e5 kollapse (men kanskje ikke s\u00e5 appetittelig).[5]<\/p>\n

 <\/p>\n

[1]\u00a0https:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/pmc\/articles\/PMC2835893\/<\/a><\/p>\n

[2]\u00a0https:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/pubmed\/4206501<\/a><\/p>\n

[3]\u00a0http:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/pii\/S0022202X15442319<\/a><\/p>\n

[4]\u00a0http:\/\/photonotes.org\/cgi-bin\/entry.pl?id=Nosegrease<\/a><\/p>\n

[5]\u00a0https:\/\/www.chowhound.com\/food-news\/54430\/why-does-nose-grease-tame-beer-foam\/<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Professor (n\u00e5 emeritus) Lars Kristian Hansen hadde en laboratorie\u00f8velse som inngikk i et kurs jeg tok i l\u00f8pet av bachelorgraden min. Vi skulle l\u00f8se krystallstrukturen av et lite organisk molekyl. Da hadde jeg allerede noen \u00e5rs erfaring med krystallstrukturer av enzymer, s\u00e5 jeg forventet lite utfordring. Skepsisen var derfor stor da Prof. Hansen ba meg […]<\/p>\n","protected":false},"author":188,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[3],"tags":[69,65,8,31,68,66,67],"class_list":["post-151","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kjemi-i-hverdagen","tag-fett","tag-glidemiddel","tag-hormoner","tag-krystallstruktur","tag-ol","tag-sebum","tag-talg"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_excerpt_info":"Professor (n\u00e5 emeritus) Lars Kristian Hansen hadde en laboratorie\u00f8velse som inngikk i et kurs jeg tok i l\u00f8pet av bachelorgraden min. Vi skulle l\u00f8se krystallstrukturen av et lite organisk molekyl. Da hadde jeg allerede noen \u00e5rs erfaring med krystallstrukturer av enzymer, s\u00e5 jeg forventet lite utfordring. Skepsisen var derfor stor da Prof. Hansen ba meg […]","category_list":"Kjemi i hverdagen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/151","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/188"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=151"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/151\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":154,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/151\/revisions\/154"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=151"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=151"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=151"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}