![\"\"](\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2020\/12\/PFOA.png\")
<\/a><\/p>\nJeg ble intervjuet p\u00e5 NRK Helgemorgen 26. september<\/a> om saken, og konklusjonen min var ganske klar (syns jeg selv): Selv om risikoen for ut\u00f8vernes helse er liten, s\u00e5 er det ikke nok nytte forbundet med risikoen, og det b\u00f8r forbys. Om vi forbyr PFAS konkurrerer alle p\u00e5 like vilk\u00e5r, og ingen trenger \u00e5 utsette seg for risikoen.<\/p>\n Kjemien er interessant alikevel. Skism\u00f8rning har to roller: 1) N\u00e5r vi sparker fra skal sm\u00f8rningen forme seg etter sn\u00f8en for \u00e5 gi et fraspark (tenk friksjon,feste,klister) og 2) sm\u00f8rningen skal s\u00e5 danne et lett glidende lag over skien slik at du sklir lengst mulig (glider). Wikipedia<\/a> har en fin oversikt over historiske materialer som er blitt brukt som skism\u00f8rning. Men den store nyvinningen de siste \u00e5rene har alts\u00e5 v\u00e6rt perfloralkansyrer som en komponent i voksen. Fluor tar i perflouoralkansyrer plassen til hydrogen i det som ellers ville v\u00e6rt en hydrokarbonkjede og gj\u00f8r det til en fluorkarbonkjede. Fluorkarbonkjeder er mer hydrofobe, vannavst\u00f8tende, enn hydrokarbonkjeder. Det er en utrolig viktig egenskap n\u00e5r du er opptatt av at skien ikke skal sitte fast i sn\u00f8en som ogs\u00e5 inneholder rikelig med flytende vann i overflaten!\u00a0 Studier viser [1] at det er fordi fluor-atomet tar opp mer plass enn hydrogener, slik at molekylene tar opp mer plass i l\u00f8sning. Det igjen gj\u00f8r at vann-molekylene m\u00e5 danne mer stabile nettverk (entropisk ugunstig), og derfor l\u00f8ser fluorkarbonkjeder seg d\u00e5rlig i vann. I PFAS er det satt inn en syregruppe, og det gj\u00f8r at stoffet alikevel har noe l\u00f8selighet i vann. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 at PFAS ligner p\u00e5 fettsyrer, og det kan v\u00e6re noe av forklaringen p\u00e5 hvorfor det er assosiert med toksisitet (giftighet). Personer som er utsatt for store mengder PFAS (ikke typisk barneskirenn-foreldre) har i flere tilfeller hatt leverproblemer, og h\u00f8yt kolesterol.<\/p>\n NILU gjorde et spennende studie p\u00e5 mark og h\u00f8yere organismer og fant ut at i omr\u00e5der med mye langrenn s\u00e5 var det faktisk merkbart h\u00f8yere konsentrasjoner av PFAS [2]. Dette er problematisk siden karbon-fluor bindingen er veldig stabil, og det trolig vil ta lang tid f\u00f8r PFAS-forbindelser brytes ned i naturen. Siden de er hydrofobiske er det ogs\u00e5 grunn til \u00e5 tro at de vil akkumulere i h\u00f8yere organismer (de som spiser andre dyr).\u00a0Men, verdt \u00e5 merke seg at du trenger flere hundre badekar fulle av sn\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 et eneste gram av PFAS (og da teller vi ved startstreken). [3] Professjonelle sm\u00f8rere har ca et halvt milligram PFAS i blodet sitt, vi andre har ~ mikrogram. [4]<\/p>\n TU meldte i 2019<\/a> at Swix n\u00e5 har tatt patent p\u00e5 skism\u00f8rning med grafen istedetfor fluor. S\u00e5 f\u00e5r vi se om det er bedre for natur og helse?<\/p>\n Publikasjoner<\/strong><\/p>\n [1]\u00a0https:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/pmc\/articles\/PMC2922239\/<\/a><\/p>\n [2]https:\/\/www.miljodirektoratet.no\/globalassets\/publikasjoner\/M354\/M354.pdf<\/a><\/p>\n [3]\u00a0https:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/pii\/S0045653520322736<\/a><\/p>\n [4]\u00a0https:\/\/pubs.acs.org\/doi\/full\/10.1021\/es9034733<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Fluor, eller rettere sagt perfluoralkansyrer (PFAS) har f\u00e5tt en del oppmerksomhet i h\u00f8st. Det var meningen det skulle bli innf\u00f8rt et forbud mot bruk av PFAS i skism\u00f8rning denne sesongen, men p\u00e5 grunn av utfordringer med implementeringen av forbundet er det blitt utsatt. Jeg ble intervjuet p\u00e5 NRK Helgemorgen 26. september om saken, og konklusjonen […]<\/p>\n","protected":false},"author":188,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-175","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kjemi-i-hverdagen"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_excerpt_info":"Fluor, eller rettere sagt perfluoralkansyrer (PFAS) har f\u00e5tt en del oppmerksomhet i h\u00f8st. Det var meningen det skulle bli innf\u00f8rt et forbud mot bruk av PFAS i skism\u00f8rning denne sesongen, men p\u00e5 grunn av utfordringer med implementeringen av forbundet er det blitt utsatt. Jeg ble intervjuet p\u00e5 NRK Helgemorgen 26. september om saken, og konklusjonen […]","category_list":"Kjemi i hverdagen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/175","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/188"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=175"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/175\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":178,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/175\/revisions\/178"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=175"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=175"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=175"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}