I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. N\u00e5r ogs\u00e5 bibelen i 1. Mosebok (takk til bibelen.no) starter med nettopp lyset skj\u00f8nner vi at refleksjonen er universell.<\/p>\n Lys er fundamentalt sett energi, og denne energien blir spredt med element\u00e6rpartikkelen fotonet<\/strong>. Fotonet har ingen (hvile)masse, ingen ladning (men kan p\u00e5virkes av magnetiske og elektriske felt) og er stabilt. Fotonet kan beskrives som b\u00f8lge (som kanskje faller oss mest naturlig med b\u00f8lgelengder som svarer til farger og frekvenser), men ogs\u00e5 som partikler. Selv om dette er veldig fundamentalt er det knapt 100 \u00e5r siden ordet foton kom i bruk, og selveste Albert Einstein var sentral i \u00e5 ta i bruk foton-konseptet for \u00e5 forst\u00e5 det som p\u00e5 norsk har det klingende navnet\u00a0svartlegemestr\u00e5ling (black body radiation).\u00a0Svartlegemestr\u00e5ling er alts\u00e5 at selv helt svarte objekter vil sende ut noe str\u00e5ling kontinuerlig s\u00e5 lenge temperaturen er over -273.15 grader celsius (0 K) p\u00e5 grunn av den termiske energien.<\/p>\n Rhodopsin fra pdb-id 3ug9 med retinal bundet (r\u00f8de kuler). N\u00e5r retinal endrer konformasjon p\u00e5 grunn av lyset endrer vinklene seg i heliksene, og det signalet forplanter seg videre i nervesystemet v\u00e5rt.<\/p><\/div>\n Men hvordan er det vi ser lys? Vi bruker rhodopsiner som binder retinal. Den energien som fotonet b\u00e6rer med seg virker uendelig sm\u00e5tt: 3.89499e-19 J Men det er nok til \u00e5 f\u00e5 cis-retinal til \u00e5 g\u00e5 over til trans-retinal.<\/p>\n Cis-retinal endrer seg til trans-retinal n\u00e5r det kommer lys inn<\/p><\/div>\n Og det er det som skal til: ett foton som kommer seg til retinaen din, f\u00e5r ett cis-retinal molekyl til \u00e5 g\u00e5 over til trans-retinal, og det gir endringer i konformasjon til rhodopsin-proteinet som s\u00e5 forplanter seg videre i nervesystemet. I teorien er det nok med dette ene fotonet, men nervesystemet filtrerer ut en-foton glimt for \u00e5 unng\u00e5 for mye st\u00f8y, s\u00e5 i praksis trenger vi 50-100 fotoner til \u00e5 n\u00e5 \u00f8yet (hvorav 5-10 n\u00e5r retinaen). [1]<\/p>\n Det f\u00e5r en til \u00e5 tenke over hvor mange fotoner som blir frigjort n\u00e5r noe lager lys. Et stearinlys, som lyser med omtrent 1 candela styrke, frigj\u00f8r ca\u00a01.4 \u00d7 1019<\/sup> fotoner hvert sekund. Og i teorien er det nok til \u00e5 vises flere kilometer unna under ideelle forhold. [2]<\/p>\n Sola, v\u00e5r enorme kjernereaktor, produserer 10 opph\u00f8yd i 45 fotoner hvert sekund! Slik at hvis du ser rett p\u00e5 sola er det fortsatt trillioner av fotoner som treffer pupillen din (anbefales ikke!).[3]<\/p>\n [1]\u00a0https:\/\/math.ucr.edu\/home\/baez\/physics\/Quantum\/see_a_photon.html<\/a><\/p>\n [2]https:\/\/sky-lights.org\/2014\/05\/19\/qa-the-distance-from-which-a-candle-can-be-seen\/<\/a><\/p>\n [3]\u00a0https:\/\/www.thenakedscientists.com\/forum\/index.php?topic=69343.0<\/a><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Lyset kommer tilbake her i nord n\u00e5. Vi har hatt fantastisk lys de siste ukene, ettersom sollyset som kommer opp fra under horisonten brytes igjennom luften og gir fine r\u00f8d-toner (r\u00f8dt lys interagerer i mindre grad med molekylene i lufta og f\u00e5r g\u00e5 uhindret gjennom atmosf\u00e6ren, mens det bl\u00e5 lyset blir spredt). M\u00f8rket som ellers […]<\/p>\n","protected":false},"author":188,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[3,2],"tags":[42,76,43],"class_list":["post-183","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kjemi-i-hverdagen","category-kjemifilosofi","tag-bibel","tag-foton","tag-jul"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_excerpt_info":"Lyset kommer tilbake her i nord n\u00e5. Vi har hatt fantastisk lys de siste ukene, ettersom sollyset som kommer opp fra under horisonten brytes igjennom luften og gir fine r\u00f8d-toner (r\u00f8dt lys interagerer i mindre grad med molekylene i lufta og f\u00e5r g\u00e5 uhindret gjennom atmosf\u00e6ren, mens det bl\u00e5 lyset blir spredt). M\u00f8rket som ellers […]","category_list":"Kjemi i hverdagen<\/a>, Kjemifilosofi<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/183","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/188"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=183"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/183\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":187,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/183\/revisions\/187"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=183"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=183"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=183"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n<\/span>\u00a0Jorden var \u00f8de og tom, m\u00f8rke l\u00e5 over dypet, og Guds \u00e5nd svevde over vannet.<\/span>\u00a0Da sa Gud: \u00abDet skal bli lys!\u00bb Og det ble lys.<\/span>\u00a0Gud s\u00e5 at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra m\u00f8rket.<\/span>\u00a0Gud kalte lyset dag, og m\u00f8rket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, f\u00f8rste dag.<\/span><\/p><\/blockquote>\n![\"rhodopsin](\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2020\/12\/rhodopsin-retinal.png\")
<\/a><\/a>