![\"\u00abBrauner](\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2015\/09\/640px-Brauner_Kandiszucker.jpg\")
<\/a>\u00abBrauner Kandiszucker\u00bb av \u00a9 Alice Wiegand\u00a0\/. Lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons<\/p><\/div>\n
Sukrose som mitt barndoms kandissukker er lagd av setter standarden for s\u00f8thet. Sukrose, sukker i dagligtale, er et disakkarid som best\u00e5r av monosakkaridene fruktose (ogs\u00e5 kjent som fruktsukker) og glukose (ogs\u00e5 kjent som druesukker).
\nMen det finnes en rekke stoffer som er s\u00f8tere enn sukrose.
\nFruktose for eksempel er nesten dobbelt s\u00e5 s\u00f8tt som sukrose n\u00e5r det er i fri form.
\nMen det finnes langt s\u00f8tere stoffer, som faktisk ikke er sakkarider overhodet.
\nDet f\u00f8rste s\u00f8tningsmiddelet som ble oppdaget var sakkarin som er 300 ganger s\u00f8tere enn sukker. Sakkarin ble oppdaget allerede i 1879, av en kjemiker som s\u00f8lte synteseproduktet p\u00e5 fingeren sin. Reaksjonen hans var selvsagt \u00e5 putte fingeren i munnen.
\nFaktisk ser det ut til \u00e5 v\u00e6re en trend for oppdagelsen av s\u00f8tningsmidler, kjemikere som s\u00f8ler p\u00e5 seg selv og smaker.
\nSelv syns jeg kanskje historien om syklamat var verst. En student satt i 1937 og r\u00f8kte sin sigarett mens han syntetiserte forbindelser. S\u00e5 la han den fra seg p\u00e5 benken der han jobbet, og n\u00e5r han plukket den opp igjen merket han at det smakte s\u00f8tt.
\nSyklamat er derimot bare 30-50 ganger s\u00f8tere enn sukrose, men har en s\u00f8thet som ligner mer p\u00e5 sukrose sin enn sakkarin.<\/p>\n
Aspartam er det mange som har h\u00f8rt om. Aspartam er 200 ganger s\u00f8tere enn sukrose, men har f\u00e5tt et noks\u00e5 d\u00e5rlig rykte.
\nNedbryting av aspartam i kroppen frigir metanol, som er skadelig, men du m\u00e5 drikke nesten 30L med lightbrus for \u00e5 f\u00e5 i deg s\u00e5 mye aspartam at metanolniv\u00e5et blir farlig. En reell fare med aspartam er at det er en kilde til fenylalanin, og noen mennesker har F\u00f8llings sykdom som medf\u00f8rer at de ikke klarer \u00e5 bryte ned fenylalanin og kan f\u00e5 hjerneskade av oppsamlingen.<\/p>\n
Men ingen sl\u00e5r lugdunam, som er over 200 000 ganger s\u00f8tere enn sukrose. Denne forbindelsen er enda ikke godkjent for bruk i mat (enda). Hvordan lager man s\u00e5 s\u00f8te forbindelser? Vi sanser s\u00f8thet igjennom s\u00f8thets-reseptorer i munnen, mer spesifikt TAS1R2+3-reseptoren. Hvis man designer et molekyl som binder sterkere til TAS1R2+3 b\u00f8r det smake s\u00f8tere. Det er rimelig \u00e5 anta at lugdunam binder sterkt til TAS1R2+3 reseptoren.<\/p>\n
<\/a>Homologimodell av primat s\u00f8thets-reseptorer [2].<\/p><\/div>[1] Kunstig s\u00f8tningsstoff, Tore Benneche. Kjemi, 3, 2015.
\n[2] Front Zool. 2014 Oct 29;11(1):79. doi: 10.1186\/s12983-014-0079-4. eCollection 2014.
\nDifferentiated adaptive evolution, episodic relaxation of selective constraints, and pseudogenization of umami and sweet taste genes TAS1Rs in catarrhine primates.
\nLiu G, Walter L, Tang S, Tan X, Shi F, Pan H, Roos C, Liu Z, Li M.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kandissukker er et kj\u00e6rt barndomsminne. Jeg husker det fortsatt som om det skulle v\u00e6rt i g\u00e5r, kandissukkeret p\u00e5 hytta vi dro til med mormor og morfar. Det er ikke stort jeg husker fra hytteturen, men kandissukkeret var fantastisk. S\u00f8thet er en av de fem smakene tungene v\u00e5re gjenkjenner, og vi mennesker har en egen kj\u00e6rlighet […]<\/p>\n","protected":false},"author":188,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[3],"tags":[10,12],"class_list":["post-22","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kjemi-i-hverdagen","tag-mat","tag-smak"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_excerpt_info":"Kandissukker er et kj\u00e6rt barndomsminne. Jeg husker det fortsatt som om det skulle v\u00e6rt i g\u00e5r, kandissukkeret p\u00e5 hytta vi dro til med mormor og morfar. Det er ikke stort jeg husker fra hytteturen, men kandissukkeret var fantastisk. S\u00f8thet er en av de fem smakene tungene v\u00e5re gjenkjenner, og vi mennesker har en egen kj\u00e6rlighet […]","category_list":"Kjemi i hverdagen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/188"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=22"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":25,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22\/revisions\/25"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=22"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=22"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=22"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}