{"id":27,"date":"2015-09-05T14:12:53","date_gmt":"2015-09-05T12:12:53","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/?p=27"},"modified":"2015-09-05T14:12:53","modified_gmt":"2015-09-05T12:12:53","slug":"red-hot-chili-peppers","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/2015\/09\/05\/red-hot-chili-peppers\/","title":{"rendered":"Red hot chili peppers"},"content":{"rendered":"
\"Credits:<\/a>

Credits: Lauri Rantala, flickr.com<\/p><\/div>\n

Chili-pepper(<\/span>Capsicum annuum<\/span><\/i><\/a>) kommer opprinnelig fra Sentral- og s\u00f8r-Amerika, der \u00a0innbyggerene i fordums tider hadde chili-pepperene som et hellig krydder. Det var Christopher Columbus som tok med seg chili tilbake til Europa, og selv om chili ikke er i slekt med pepper(<\/span>piper nigrum)<\/span><\/i> s\u00e5 brukes pepperbegrepet den dag i dag om chili fordi den ble brukt som et substitutt for svart pepper.<\/span><\/p>\n

Chili-planten, som alle planter, har et behov for \u00e5 f\u00e5 spredt fr\u00f8ene sine. Pattedyr er ikke veldig effektive fr\u00f8b\u00e6rere, mens fugler kan spre fr\u00f8 over mye st\u00f8rre omr\u00e5der. Derfor mener forskere at chili-planten har tatt i bruk det utrolig pirrende stoffet capsaicin, som kun p\u00e5virker pattedyrs smaksnerver.<\/span><\/p>\n

Capsaicin, som ligner mye p\u00e5 de molekylene som gir ingef\u00e6r og pepper smaken sin, gir en intens smak. Faktisk er v\u00e5re smaksl\u00f8ker s\u00e5 sensitive for stoffet at selv en konsentrasjon p\u00e5 10ppm(deler per million) er nok til at vi f\u00e5r en midlertidig brennende f\u00f8lelse i munnen. <\/span><\/p>\n

Cellene i den store nerven \u201c<\/span>Nervus trigeminus<\/b>\u201d blir stimulert og irritert av capsaicin, og det er det som gir varmef\u00f8lelsen. Som respons p\u00e5 irritasjonenen frigir kroppen endorfiner, som gir en naturlig rus, samtidig som pulsen, metabolismen, spyttproduksjonen og svettingen tiltar. <\/span><\/p>\n

P\u00e5 grunn av den kraftige responsen kroppen gir er capsaicin blitt brukt til mye. Capsaicin er en viktig del av politets arsenal i form av pepperspray, men ogs\u00e5 leger bruker capsaicin for \u00e5 f\u00e5 bukt med kronisk smerte.<\/span><\/p>\n

Under OL i Bejing fikk capsaicin mye oppmerksomhet da <\/span>Tony Andr\u00e9 Hansen<\/span><\/a> og hesten hans Camiro ble utestengt fra etter positiv dopingpr\u00f8ve. Det viste seg at hesten Camiro hadde f\u00e5tt en capsaicin-salve p\u00e5 benet for \u00e5 lindre smerte.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Chili-pepper(Capsicum annuum) kommer opprinnelig fra Sentral- og s\u00f8r-Amerika, der \u00a0innbyggerene i fordums tider hadde chili-pepperene som et hellig krydder. Det var Christopher Columbus som tok med seg chili tilbake til Europa, og selv om chili ikke er i slekt med pepper(piper nigrum) s\u00e5 brukes pepperbegrepet den dag i dag om chili fordi den ble brukt […]<\/p>\n","protected":false},"author":188,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[3],"tags":[11,10,12],"class_list":["post-27","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kjemi-i-hverdagen","tag-chili","tag-mat","tag-smak"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_excerpt_info":"Chili-pepper(Capsicum annuum) kommer opprinnelig fra Sentral- og s\u00f8r-Amerika, der \u00a0innbyggerene i fordums tider hadde chili-pepperene som et hellig krydder. Det var Christopher Columbus som tok med seg chili tilbake til Europa, og selv om chili ikke er i slekt med pepper(piper nigrum) s\u00e5 brukes pepperbegrepet den dag i dag om chili fordi den ble brukt […]","category_list":"Kjemi i hverdagen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/188"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=27"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":29,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27\/revisions\/29"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=27"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=27"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=27"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}