{"id":30,"date":"2015-09-06T19:26:25","date_gmt":"2015-09-06T17:26:25","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/?p=30"},"modified":"2015-09-06T19:26:25","modified_gmt":"2015-09-06T17:26:25","slug":"hypnotiserende-flammer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/2015\/09\/06\/hypnotiserende-flammer\/","title":{"rendered":"Hypnotiserende flammer"},"content":{"rendered":"<p>Flammer som fort\u00e6rer og flammer som gir. Det er noe eget med \u00e5 sitte med b\u00e5let.<br \/>\nMed speiderne satt jeg i g\u00e5r ved leirb\u00e5let og s\u00e5 p\u00e5 flammene mens jeg forberedte meg til \u00e5 sove ute uten sovepose.<br \/>\nDet gikk nesten bra \u00e5 sove uten sovepose, men neste gang skal jeg ha sko som holder meg varm fremfor v\u00e5t.<br \/>\n<a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2015\/09\/DSC1743.jpg\"><img fetchpriority=\"high\" fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-medium wp-image-31\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2015\/09\/DSC1743-300x199.jpg\" alt=\"Hypnotiserende flammer\" width=\"300\" height=\"199\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2015\/09\/DSC1743-300x199.jpg 300w, https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2015\/09\/DSC1743-1024x680.jpg 1024w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><br \/>\nFlammer har fulgt menneskets historie. Ild har blitt brukt til \u00e5 gi lys og varme. Kontrollerte branner har forberedt jord til landbruk. Samtidig har man m\u00e5tte man frykte ilden, Guds dom over Sodoma og Gomorra var med svovel og ild (1. Mos 19,24), og ikke alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lage ild har v\u00e6rt like kontrollerte. Ild medf\u00f8rer ogs\u00e5 r\u00f8yk, som ikke er sunt for oss.<br \/>\nFaktisk er det noen forskere som mener at utvandringen fra Afrika medf\u00f8rte at mennesker som t\u00e5lte r\u00f8yk bedre hadde et fortrinn fordi de n\u00e5 m\u00e5tte t\u00e5le r\u00f8yken fra b\u00e5l (som menneskene som ble igjen i varme Afrika ikke trengte). Denne teorien underbygges av at afrikanere i dag har h\u00f8yere forekomst av lungekreft[1]. Jeg er kanskje ikke helt overbevist, men det er en underholdende teori.<\/p>\n<p>Uansett er det vel liten tvil om at ild har v\u00e6rt og er viktig for mennesker. Men hva er ild?<br \/>\nIld er resultatet av oksidering av materiale i en eksoterm reaksjon, som frigir varme, lys og reaksjonsprodukter. Det var en setning med mange voksenord&#8230;<br \/>\nOksidering er prosesser der elektroner blir overf\u00f8rt fra molekyler (eller atomer) til et annet (ofte oksygen, derav navnet).<br \/>\nEn eksoterm reaksjon er en reaksjon som frigir energi, ofte i form av varme.<br \/>\nFlammen som vi ser er de varme gassene som blir frigitt i denne prosessen. Molekylene i gassen har s\u00e5 h\u00f8y energi at de sender ut lys. Fargen p\u00e5 lyset vil avhenge av varmen p\u00e5 ilden, ild med h\u00f8y temperatur vil kunne gi nesten hvitt lys, mens kaldere branner vil gi mer r\u00f8dt lys. Hvis temperaturen er riktig h\u00f8y vil elektronene bli l\u00f8srevet fra atomene i gassen, og denne tilstanden kalles plasma (m\u00e5 ikke forveksles med blodplasma som er noe helt annet). Dette skjer ikke i stearinlys der temperaturen n\u00e5r opptil 1400 grader celsius, men det kan skje n\u00e5r man sveiser med acetylen\/oksygen-blanding der temperaturene kan n\u00e5 nesten 4000 grader celsius. P\u00e5 sola er alt materiale i plasma-tilstanden, selv om sola ikke teknisk sett brenner. P\u00e5 sola foreg\u00e5r det nemlig fusjonsprosesser, ikke oksidasjonsprosesser[2].<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Jeg savner allerede b\u00e5let<\/p>\n<p>[1] S.M Platek, G.G Gallup Jr, B.D Fryer, The fireside hypothesis: was there differential selection to tolerate air pollution during human evolution?, Medical Hypotheses, Volume 58, Issue 1, January 2002, Pages 1-5, ISSN 0306-9877, http:\/\/dx.doi.org\/10.1054\/mehy.2001.1385.<br \/>\n(http:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/pii\/S0306987701913854)<\/p>\n<p>[2]\u00a0http:\/\/www.space.com\/14727-sun-fire-oxygen.html<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Flammer som fort\u00e6rer og flammer som gir. Det er noe eget med \u00e5 sitte med b\u00e5let. Med speiderne satt jeg i g\u00e5r ved leirb\u00e5let og s\u00e5 p\u00e5 flammene mens jeg forberedte meg til \u00e5 sove ute uten sovepose. Det gikk nesten bra \u00e5 sove uten sovepose, men neste gang skal jeg ha sko som holder [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":188,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[3],"tags":[13,15,14],"class_list":["post-30","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kjemi-i-hverdagen","tag-flammer","tag-redoks","tag-speider"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_excerpt_info":"Flammer som fort\u00e6rer og flammer som gir. Det er noe eget med \u00e5 sitte med b\u00e5let. Med speiderne satt jeg i g\u00e5r ved leirb\u00e5let og s\u00e5 p\u00e5 flammene mens jeg forberedte meg til \u00e5 sove ute uten sovepose. Det gikk nesten bra \u00e5 sove uten sovepose, men neste gang skal jeg ha sko som holder [&hellip;]","category_list":"<a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/category\/kjemi-i-hverdagen\/\" rel=\"category tag\">Kjemi i hverdagen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/188"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=30"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":33,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30\/revisions\/33"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=30"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=30"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=30"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}