![\"Google](\"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-content\/uploads\/sites\/127\/2015\/10\/Skjermbilde-fra-2015-10-04-221531.png\")
<\/a>Google trends-s\u00f8k for “svovel” fra 28.09-04.10 viser at M\u00f8re og Romsdal og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag var mest utsatt i Norge<\/p><\/div>\n
Mediene kunne heldigvis rapportere at det ikke var kloakknettet det var noe galt med, men heller en flom p\u00e5 Island.
\nFaktisk var det elva Skaft\u00e1 som flommet over med smeltevann fra en isbre. Mens smeltevannet rant igjennom det vulkanske landskapet reagererte det \u00e5penbart med svovelforbindelser i jorda, slik at hydrogensulfid ble frigitt. Mennesker lukter hydrogensulfid ned til 10 ppb (10 deler hydrogensulfid per milliarddeler luft) [2]. Men hvis man kunne lukte det over hele Midt-Norge (M\u00f8re og Romsdal + S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag dekker \u0303~30000 kvadratkilometer) 1300 km unna, hvor mye hydrogen-sulfid m\u00e5 ha blitt dannet?<\/p>\n
Et raskt overslag [3] med noen grove forenklinger i Wolfram Alpha antyder at over 400 tonn hydrogensulfid var i lufta over Midt-Norge. Vind-retningen fra Island var rettet mot \u00f8st, men en del gass m\u00e5 jo ha spredd seg i andre retninger. Elva hadde en str\u00f8m p\u00e5 opptil 2,200 m3 i sekundet, s\u00e5 s\u00e5nn sett var det kanskje ikke s\u00e5 overraskende at store mengder hydrogensulfid kunne produseres.<\/p>\n
Hydrogensulfid er blitt assosiert med flere episoder der nesten alt liv p\u00e5 jorda er blitt utslettet[5]. Det har tilogmed blitt spekulert i at hydrogensulfid kunne brukes for \u00e5 indusere en “skinnd\u00f8d” tilstand, basert p\u00e5 fors\u00f8k p\u00e5 mus [4], men fors\u00f8k p\u00e5 sauer mislyktes.<\/p>\n [1] http:\/\/www.dagbladet.no\/2015\/10\/03\/nyheter\/innenriks\/roar\/trondheim\/svovel\/41337037\/<\/a> Helgas st\u00f8rste nyhet m\u00e5 ha v\u00e6rt at det l\u00e5 kloakklukt over hele Midt-Norge, akkurat i fredagstaco-tid[1]. Mediene kunne heldigvis rapportere at det ikke var kloakknettet det var noe galt med, men heller en flom p\u00e5 Island. Faktisk var det elva Skaft\u00e1 som flommet over med smeltevann fra en isbre. Mens smeltevannet rant igjennom det vulkanske […]<\/p>\n","protected":false},"author":188,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[3],"tags":[20,21,19],"class_list":["post-43","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kjemi-i-hverdagen","tag-lukt","tag-nyheter","tag-svovel"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_excerpt_info":"Helgas st\u00f8rste nyhet m\u00e5 ha v\u00e6rt at det l\u00e5 kloakklukt over hele Midt-Norge, akkurat i fredagstaco-tid[1]. Mediene kunne heldigvis rapportere at det ikke var kloakknettet det var noe galt med, men heller en flom p\u00e5 Island. Faktisk var det elva Skaft\u00e1 som flommet over med smeltevann fra en isbre. Mens smeltevannet rant igjennom det vulkanske […]","category_list":"Kjemi i hverdagen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/188"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=43"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":47,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43\/revisions\/47"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=43"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=43"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=43"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/a>
\nMen man m\u00e5 opp i 1000 ppm (parts per million) f\u00f8r det tar livet av deg \u00f8yeblikkelig, og selv ved 100ppm kan man overleve i over 48 timer. Du kan dessverre ikke stole p\u00e5 luktesansen her, selv om man kan lukte hydrogensulfid ned til ~10ppb vil luktesansen slutte \u00e5 reagere ved ca 50 ppm.<\/p>\n
\n[2] https:\/\/www.osha.gov\/SLTC\/hydrogensulfide\/hazards.html<\/a>
\n[3] (convert ((M\u00f8re og Romsdal, Norway | area+S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Norway | area)\u00d710 meters) air | density to metric tons)\/1000000
\n[4] https:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/pubmed\/15845845<\/a>
\n[5] https:\/\/dx.doi.org\/10.1144%2F0016764903-059<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"