{"id":60,"date":"2015-11-18T22:30:04","date_gmt":"2015-11-18T21:30:04","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/?p=60"},"modified":"2015-11-18T22:30:04","modified_gmt":"2015-11-18T21:30:04","slug":"sot-som-honning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/2015\/11\/18\/sot-som-honning\/","title":{"rendered":"S\u00f8t som honning"},"content":{"rendered":"

Bieoppkast blir til s\u00f8dme i din te.
\nBiene samler nektar fra blomster og regurgiterer det i bikuben der vannet fordamper og honningen samles opp.<\/p>\n

Enzymene i bienes ford\u00f8yelsessystem, deriblant amylase og invertase, gir honningen de egenskapene vi kjenner ved \u00e5 bryte ned polysakkarider (stivelse) til monosakkarider som fruktose og glukose. Etter denne prosessen er det fortsatt 20% vann igjen, noe som kunne f\u00f8rt til sopp- eller bakterievekst. For \u00e5 senke vanninnholdet flakser biene med vingene og skaper p\u00e5 den m\u00e5ten nokbevegelse i lufta til \u00e5 fremskynde fordampingen av vann.
\nEtter at vanninnholdet er redusert forsegles honningen med bivoks (1).<\/p>\n

Honning er kjent for \u00e5 hindre bakterievekst, delvis p\u00e5 grunn av det lave vanninnholdet, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av hydrogenperoksid. Et enzym som biene produserer, glukoseoksidase, produserer hydrogenperoksid fra glukosen i honningen. Sammen med andre komponenter i honningen har dette en bakteriostatisk (veksthemmende) effekt st\u00f8rre enn for hydrogenperoksid alene(2).
\nForel\u00f8pig ser det ut som den kliniske relevansen er begrenset til enkle branns\u00e5r og operasjonss\u00e5r (1).
\nMen en teskje honning i teen skader neppe n\u00e5r du er forkj\u00f8la, med mindre du har et svekket immunforsvar og st\u00e5r i fare for \u00e5 bli infisert av bakterie- og soppsporer i honningen. I Norge anbefales det at man ikkegir honning til spedbarn p\u00e5 grunn av faren for botulismesporer. De siste 40 \u00e5rene har det v\u00e6rt knappe 50 utbrudd i Norge, hvor mange som skyldes honning vites ikke(3).<\/p>\n

1) https:\/\/en.m.wikipedia.org\/wiki\/Honey
\n2) http:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/pmc\/articles\/PMC3201021\/
\n3) http:\/\/nhi.no\/pasienthandboka\/sykdommer\/infeksjoner\/botulisme-1738.html<\/p>\n

\"Selv<\/a>

Selv drapsbier liker s\u00f8t honning. Foto: Evan Bench, Creative commons<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Bieoppkast blir til s\u00f8dme i din te. Biene samler nektar fra blomster og regurgiterer det i bikuben der vannet fordamper og honningen samles opp. Enzymene i bienes ford\u00f8yelsessystem, deriblant amylase og invertase, gir honningen de egenskapene vi kjenner ved \u00e5 bryte ned polysakkarider (stivelse) til monosakkarider som fruktose og glukose. Etter denne prosessen er det […]<\/p>\n","protected":false},"author":188,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[3],"tags":[25,26,27,10],"class_list":["post-60","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kjemi-i-hverdagen","tag-bakterier","tag-honning","tag-hydrogenperoksid","tag-mat"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Bjarte Aarmo Lund","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/author\/bjarte-aarmo-lund\/"},"rbea_excerpt_info":"Bieoppkast blir til s\u00f8dme i din te. Biene samler nektar fra blomster og regurgiterer det i bikuben der vannet fordamper og honningen samles opp. Enzymene i bienes ford\u00f8yelsessystem, deriblant amylase og invertase, gir honningen de egenskapene vi kjenner ved \u00e5 bryte ned polysakkarider (stivelse) til monosakkarider som fruktose og glukose. Etter denne prosessen er det […]","category_list":"Kjemi i hverdagen<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/188"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=60"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":62,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60\/revisions\/62"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=60"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=60"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/blu002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=60"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}