Utvikling av utdanningskvalitet m\u00e5 foreg\u00e5 i et fagfellesskap. Det er flere m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5, og en av de nyttigste er evaluering av egen undervisning fra en fagfelle.<\/p>\n
Som del av kurset i pedagogisk basiskompetanse ble det gjennomf\u00f8rt kollegaveiledning. Dette ble gjennomf\u00f8rt mellom to kollegaer p\u00e5 tvers av fagmilj\u00f8er som veileder hverandre ved tilbakemelding p\u00e5 undervisning. Mitt samarbeid var med Eirik Heen som jobber p\u00e5 Handelsh\u00f8yskolen og underviser i matematikk for studenter i bedrifts\u00f8konomi, mens jeg underviser i GIS for studenter i samfunnsplanlegging samt andre emner. P\u00e5 grunn av korona-krisen ble kollegaveiledning p\u00e5 fysisk undervisning gjennomf\u00f8rt bare en gang h\u00f8sten 2019. Siden vi begge har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 utvikle v\u00e5re Canvas- rom for til undervisning, bestemte vi oss derfor for bruke dette som grunnlag for den videre kollegaveiledningen. En slik type review av rommene var sv\u00e6rt nyttig siden b\u00e5de fysisk og digital undervisning er lagt opp rundt Canvas som studentenes prim\u00e6re plattform. Jeg deltok p\u00e5 en forelesning i BED-1007 matematikk for \u00f8konomer og gikk gjennom forberedende materiale for forelesningen i Canvas- rommet. Eirik deltok p\u00e5 en forelesning i SPL-2012 GIS i samfunns- og arealplanlegging og ble ogs\u00e5 invitert inn i dette Canvas-rommet. Skjemaet for kollegaveiledning ble brukt i forberedelse, under og i etterkant av begge aktivitetene.<\/p>\n
Matematikk for \u00f8konomer er et kurs som m\u00e5 tas av alle som tar en bachelor i bedrifts\u00f8konomi eller samfunns\u00f8konomi. Kurset er lagt til f\u00f8rste semester for begge programmene og undervises i Troms\u00f8, Alta, Harstad og Narvik. Dette kurset er det som kalles et \u00abmetode kurs\u00bb. Ved \u00abmetode kurs\u00bb menes at kurset ikke er direkte relevant for studentenes karriere, men at pensumet er viktig for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re og forst\u00e5 senere kurs. \u00a0Dette kurset har 400-500 studenter. Det er et omfattende kurs som studenter synes er utfordrende og det har historisk hatt h\u00f8y strykprosent. Kurset er undervist i et flipped classrom format, ved at studentene forbereder seg med \u00e5 se p\u00e5 videogjennomgang av teori p\u00e5 forh\u00e5nd (i Canvas), det blir arrangert seminar og tilslutt forelesning\/oppgavegjennomgang av oppgavene studentene syntes var vanskelig.<\/p>\n
Kurset er et obligatorisk innf\u00f8ringskurs i GIS (Geografiske informasjonssystemer) for bachelorstudenter i samfunns- og arealplanlegging. V\u00e5ren 2020 var kurset lagt opp intensivt med teoretisk innf\u00f8ring, praktiske \u00f8velser og gruppearbeid. M\u00e5let er at studentene skal kunne bruke GIS i praktisk probleml\u00f8sning og representere planrelevant informasjon p\u00e5 kart, samt kunne anvende dette innenfor ulike samfunnsomr\u00e5der slik som naturforvalting, samfunns- og arealplanlegging. V\u00e5ren 2020 var f\u00f8rste gangen kurset ble gjennomf\u00f8rt ettersom dette er et nytt emne. Det var omkring 40 studenter som deltok p\u00e5 kurset. Studenter som har hatt andre GIS-kurs p\u00e5 programmet for samfunnsplanlegging oppfatter ofte dette som et vanskelig kurs og flere tar kurset om igjen (kontinueringseksamen).<\/p>\n
F\u00f8r vi skulle gjennomf\u00f8re kollegaveiledningen hadde vi Skype m\u00f8ter hvor vi diskuterte gjennomf\u00f8ringen av kollegaveiledningen, planlegging av dato og informerte om hvordan kursene var bygd opp og hvorfor vi hadde valgt v\u00e5re ulike undervisningsstrategier. F\u00f8r begge forelesningene m\u00f8ttes vi kort for \u00e5 oppsummere hvilket tema vi skulle g\u00e5 igjennom, hvilke l\u00e6re m\u00e5l som skulle dekkes, plan for \u00f8kten, rolle til underviseren og hva vi \u00f8nsket spesifikt tilbakemelding p\u00e5. Informering av studentene skjedde veldig uformelt, ved at det ble nevnt i begynnelsen av forelesningen. Dette var for \u00e5 avklare hvorfor det satt en observat\u00f8r bakerst eller forrest i rommet og tok notater.<\/p>\n
I f\u00f8rste runde var det Eirik som ble observert. Temaet for \u00f8kten var niv\u00e5kurver og klassifisering av stasjon\u00e6re punkter. Her gjennomgikk Eirik b\u00e5de hvordan l\u00f8se problemene og tolkning. Det var cirka 120 studenter til stede under forelesningen som foregikk p\u00e5 auditorium 2 p\u00e5 Teorifagbygget. Mange av studentene som deltok p\u00e5 forelesningen hadde ogs\u00e5 deltatt p\u00e5 seminaret i forkant, n\u00f8yaktig antall er uvisst. Dette betyr at studentene kommer forberedt og det ble ikke brukt tid p\u00e5 gjennomgang av teori. Hensikten med forelesningen var \u00e5 vise studentene hvordan niv\u00e5kurver fortolkes og hvordan man l\u00f8ser oppgavene fra begynnelse til slutt, slik at studenten f\u00e5r en helhetlig forst\u00e5else av temaet. Eirik pekte p\u00e5 utfordringer slik som at studentene sjelden tar ordet p\u00e5 forelesning, selv om han stiller b\u00e5de lette og vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l. Derfor \u00f8nsket han forslag til aktivisering av studentene. I tillegg \u00f8nsket han \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 \u00e5penbare pedagogiske feil og tilbakemelding p\u00e5 taletempo og -tydelighet.<\/p>\n
Eirik f\u00f8lte selv at forelesningen gikk bra, det ble lagt inn litt praktiske eksempler og visualiseringer av stasjon\u00e6re punkter og niv\u00e5kurver.<\/p>\n
Som kvalitativt orientert samfunnsviter var dette et nytt felt for meg, og jeg hadde f\u00e5 forutsetninger for \u00e5 forst\u00e5 gjennomgangen p\u00e5 tavla av kompliserte matematiske formler og uttrykk. Eirik klarte denne tavleundervisningen imponerende bra, han snakket tydelig om enn litt fort noen ganger, og han forklarte grundig. Eirik brukte ett eksempel eller to for \u00e5 forklare begrepet niv\u00e5kurve, noe som gjorde det lettere for meg som utenforst\u00e5ende \u00e5 tilegne meg poenget med undervisningen. Studentene satt hver for seg og enten bare s\u00e5 p\u00e5, noterte ned, eller fulgte med p\u00e5 egne notater som de hadde fra f\u00f8r av mens Eirik gikk gjennom eksemplene. Det var lite diskusjon mellom studentene og det virket som at dette var kjent stoff for dem.<\/p>\n
Mine tilbakemeldinger til Eirik var stort sett positive, men jeg p\u00e5pekte at han kunne ha brukt mer studentaktive l\u00e6ringsformer for \u00e5 \u00f8ke interaksjon med studentene og mulighet til forst\u00e5else.<\/p>\n
I andre runde var det Eirk som var observat\u00f8r og jeg som hadde forelesning p\u00e5 etterfulgt av gruppearbeid. Undervisningstemaet for forelesningen der Eirik var tilstede, var \u00abDigitalisere og produsere egne geografiske data\u00bb. Dette var en av de siste forelesningene i faget av teoridelen. Hensikten var \u00e5 gi innsikt i bakgrunnen for og organisering av GIS i norsk samfunns- og arealplanlegging. Det var lagt inn en del aktiviteter i timen som besto av diskusjon om ulike definisjoner av GIS og diskusjon om et arbeidskrav. P\u00e5 grunn av dette var hele timen lagt opp til en tre timers \u00f8kt. Den f\u00f8rste delen var lagt opp til en tradisjonell forelesning ved bruk av PowerPoint, og diskusjoner. Det var ca 25 studenter til stede p\u00e5 seminarrom B-1004.<\/p>\n
Jeg begynte forelesningen med \u00e5 presentere l\u00e6ringsm\u00e5lene for forelesningen. Eirik syntes dette var en flott m\u00e5te \u00e5 starte forelesningen p\u00e5, fordi studentene ble bevisst p\u00e5 hva de skulle kunne etter forelesningen. Etter dette brukte jeg et eksempel om kartlegging av fiskefelter for \u00e5 illustrere hvilken type analyse GIS kan brukes til. Eirik syntes at denne knyttingen mellom teori og gjennomf\u00f8ring gjorde at det var enkelt \u00e5 forst\u00e5 hva GIS var og hva det kunne brukes til. Et interessant poeng som Eirik kom med er at relevante eksempler som bruker reelle data og ikke kun teoretiske eksempler virker motiverende.<\/p>\n
Jeg stiller ofte sp\u00f8rsm\u00e5l i forelesningen, men som Eirik synes ogs\u00e5 jeg at studentene sjelden tar ordet og jeg \u00f8nsket tilbakemelding p\u00e5 hvordan studentene kan bli mer aktive. Noen er mer aktive enn andre. En konkret tilbakemelding fra Eirik var at studentene burde f\u00e5 mer tid til \u00e5 tenke p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene, og at jeg ikke kommer med for mange sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 en gang. N\u00e5r man har akkurat l\u00e6rt noe nytt, er det vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 selv enkle sp\u00f8rsm\u00e5l. Derfor kan det v\u00e6re fint \u00e5 gi studentene litt tid til \u00e5 svare p\u00e5, kanskje be dem skrive ned svaret for seg selv. Et annen forslag Eirik kom med var \u00abThink-Pair-Square-Share\u00bb, dette gir alle studentene tid til \u00e5 tenke seg litt om og f\u00e5 diskutert i mindre grupper. I \u00abShare\u00bb fasen er det ofte flere studenter som er aktive, dette er ofte pga at de har f\u00e5tt tenkt seg om og at de har f\u00e5tt vite at de har samme tanker som andre studenter som gj\u00f8r at de ikke blir redde for \u00e5 \u00abdumme seg ut\u00bb. Et problem med \u00abThink-Pair-Square-Share\u00bb er at det skal v\u00e6re minst 2 min p\u00e5 hvert punkt, slik at dette totalt kan ta 8 minutter som er en stor del av en forelesning. En kortversjon er kanskje av og til \u00e5 foretrekke, nemlig \u00abPair-Share\u00bb.<\/p>\n
Noen forslag Eirik hadde var ogs\u00e5 \u00e5 bruke litt mer tid til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 g\u00e5 rundt til \u00abgrupper\u00bb og snakke med studentene. Dette \u00e5 f\u00e5 snakket med flere studenter kan gi mer tilbakemelding p\u00e5 om de har forst\u00e5tt forelesningen s\u00e5 langt. Et annet forslag var \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l med to svar alternativer, med bare handsopprekning som kan v\u00e6re mer anonymt i et stort klasserom men som samtidig tvinger studentene til \u00e5 tenke p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene.<\/p>\n
Det var sv\u00e6rt nyttig \u00e5 ha Eirik tilstede i klasserommet p\u00e5 forelesningen. Han kom med alt fra tilbakemeldinger om dette med bedre tid til \u00e5 tenke p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l, som er en gjennomg\u00e5ende utfordring jeg har, til at jeg sto med ryggen til studentene og snakket til presentasjonen i stedet for \u00e5 snakke til studentene. Bare med dette fikk jeg mange \u201ca-ha\u201d opplevelser som jeg slett ikke hadde tenkt p\u00e5 tidligere. Jeg har nok planlagt for lite med tanke p\u00e5 at dette er bachelor-studenter som synes det er ukomfortabelt \u00e5 ta ordet foran hele klassen, og \u00e5 bruke teknikker som kan senke denne terskelen men som samtidig \u00f8ker l\u00e6ringsutbyttet vil jeg ta med meg videre til neste runde av kurset.<\/p>\n
Ettersom korona-krisa skred fram ble det \u00e5penbart at vi m\u00e5tte ty til alternative former for kollegaveiledning. \u00c5 veilede hverandres Canvas-rom hadde ikke blitt tatt opp p\u00e5 kurset i pedagogisk basiskompetanse, men kan sammenlignes med kollegaveiledning av fysisk undervisning. M\u00e5let for v\u00e5r review av Canvas-rommene var \u00e5 unders\u00f8ke hvor enkelt det var \u00e5 finne informasjon og hvordan kurset var lagt opp.<\/p>\n
Jeg \u00f8nsket spesielt tilbakemelding p\u00e5 om jeg burde lage et dokument med en manual for GIS-programmet ArcGIS Pro og Online som verkt\u00f8y for \u00e5 g\u00e5 gjennom \u00f8velsene til kurset (slik som tidligere GIS-kurs har lagt opp til). I forlengelsen av dette om \u00f8velsene er for lite synlige i Canvas-rommet ettersom studentene i liten grad hadde gjort \u00f8velsene p\u00e5 egen h\u00e5nd f\u00f8r de kom til seminarene.<\/p>\n
F\u00f8rste inntrykket er at forsiden er lagt opp til \u00e5 gi studenten informasjon om kurset. Den gj\u00f8r dette godt, med b\u00e5de hvordan kurset er lagt opp, emnebeskrivelse og kontakt person. Her er litt av problemet at det er fint f\u00f8rste uken, men etter det bidrar forsiden lite til \u00e5 drive kurset videre. Dette kunne heller v\u00e6rt lagt p\u00e5 en egen side heller enn p\u00e5 forsiden for \u00e5 gj\u00f8re det lettere for studenten \u00e5 navigere gjennom sidene. Fordelen er at man kan ha flere infosider med spesifikk informasjon som \u00abeksamen\u00bb eller \u00abarbeidskrav\u00bb eller \u00abkursopplegg\u00bb. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 legge linker til deler og moduler slik at dette utgj\u00f8r en l\u00e6ringssti som er lett \u00e5 f\u00f8lge med minst mulig klikking.<\/p>\n
Kurset bruker en \u00abl\u00e6ringssti\u00bb lagt i Canvas som gj\u00f8r at neste steg i kurset er veldig klart. Et problem med disse modulene er at de er veldig forskjellige fra hverandre som kan gj\u00f8re det litt uklart hva man skal gj\u00f8re p\u00e5 hver av dem. Det var mange sider som hadde videoer med gjennomgang av teori og praksis, som var godt laget og flott for forberedelse og oppfrisking.<\/p>\n
Det var noen gode video eksempler hvor det ble gjennomg\u00e5tt hvordan bruke GIS laget av forfatteren av en l\u00e6reb\u00f8kene p\u00e5 pensum (Jan Ketil R\u00f8d). Dette var en video fra et annet universitet, dette var en fin vri med \u00e5 ha praktiske gjennomganger fra andre undervisere. De kan forklare ting p\u00e5 andre m\u00e5ter og er enkelt \u00e5 legge til et hvert kurs.<\/p>\n
Innl\u00e6ringene var satt til gruppe-innleveringer som kan v\u00e6re bra for l\u00e6ring. Her kan det \u00e5 gi studentene forskjellige oppgaver og la dem presentere det for hverandre v\u00e6re en ide. Dette gj\u00f8r at de f\u00e5r mer tilbakemelding p\u00e5 oppgavene sine og det gir blir et insentiv til \u00e5 lage et godt prosjekt.<\/p>\n
Til slutt likte Eirik at det var laget diskusjonssider i l\u00e6ringsstien som var spesifikke for innleveringer og lignende. Dette gjorde at studentene kunne stille sp\u00f8rsm\u00e5l og diskutere oppgavene sammen.<\/p>\n
Ved endring til \u00abflipped classrom\u00bb anbefalte Eirik \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re Canvas-sidene s\u00e5 like som mulig slik at hvert steg p\u00e5 l\u00e6ringsstien er et naturlig steg videre og det er opplagt hva som skal gj\u00f8res per side. Det er ogs\u00e5 en ide \u00e5 starte sm\u00e5tt, men \u00e5 flippe deler av kurset og ikke ta alt p\u00e5 en gang.<\/p>\n
Canvas-rommet BED-1007 er lagt opp gjennom en klar l\u00e6ringssti i definerte steg hvor hvert tema har \u00e9n undervisningsvideo. Siden dette kurset har s\u00e5 mange studenter og ogs\u00e5 er et nettkurs p\u00e5 v\u00e5ren er det viktig at det er enkelt \u00e5 f\u00f8lge.<\/p>\n
Jeg syntes at videoene var klare og gode, men litt for teoretiske slik at jeg ikke forsto relevansen. Eirik p\u00e5pekte at dette har v\u00e6rt et gjennomg\u00e5ende problem med kurset, som han har tatt tak i sitt utviklingsprosjekt \u00abThe missing link\u00bb. \u00d8nsket framover er \u00e5 lage noen \u00abmotivasjons\u00bb videoer som viser litt hva teorien kan brukes til. Det m\u00e5 sies at det kan v\u00e6re veldig vanskelig \u00e5 finne gode eksempler som kobler dette til \u00f8konomi. Det er ikke klart hvordan studentene blir aktivisert i undervisningen med dette opplegget. Canvas rommet burde kobles n\u00e6rmere undervisningen. Dette kan gj\u00f8res ved at studentene selv foresl\u00e5r oppgaver fra Canvas-rommet eller bok som kan brukes i forelesningen. Eller legge opp til diskusjoner p\u00e5 Canvas for \u00e5 senke terskelen for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og diskutere stoffet.<\/p>\n
Dette var noe av det nyttigste jeg har gjort som underviser, og noe som burde gj\u00f8res oftere med kolleger og kollegaveiledere fra andre fag. Tilbakemeldingene om enhetlig utforming av Canvas-sider og det \u00e5 unng\u00e5 statisk forside var sv\u00e6rt nyttige. For eksempel stilte han sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorfor det var mye tekst p\u00e5 enkelte sider, og mindre tekst p\u00e5 andre. Dette tyder p\u00e5 at jeg ikke har tenkt gjennom hvordan studentene skal bruke Canvas ikke bare for \u00e5 lese der og da, men ogs\u00e5 bruke sidene for \u00e5 friske opp kunnskapen. S\u00e6rlig med tanke p\u00e5 hvordan Eiriks Canvas-rom var bygd opp med en sv\u00e6rt klart og strigent struktur framsto mitt Canvas-rom som litt rotete og uoversiktlig.<\/p>\n
Selv om kollegaveiledningen ble gjennomf\u00f8rt i en krise-situasjon, syntes jeg det var sv\u00e6rt nyttig \u00e5 f\u00e5 veiledning p\u00e5 hele kurs-designet gjennom Canvas-veiledning i motsetning til \u00e5 f\u00e5 veiledning kun p\u00e5 en l\u00f8srevet forelesning. Det var nyttig \u00e5 gj\u00f8re begge deler, og jeg har l\u00e6rt mye av tilbakemeldingene som beskrevet overfor. Kollegaveiledningen har bidratt til \u00e5 styrke mitt l\u00e6ringsdesign<\/em> der jeg ser forskjellen p\u00e5 \u00e5 undervise i store grupper og mindre klasserom som kan tilpasses til ulike studentaktiviteter, mens l\u00e6ring i digitale rom slik som Canvas b\u00f8r legges opp som en l\u00e6ringssti studentene kan f\u00f8lge som en forutsigbar og trygg vei \u00e5 f\u00f8lge gjennom kurset (s\u00e5kalt scaffolding).<\/p>\n I hovedsak var tilbakemeldingene fra kollegaveileder p\u00e5 mitt kurs var at han syntes kurset hadde et gjennomf\u00f8rt opplegg fra teori til praksis, hvor studentene l\u00e6rer jobbrelevante ferdigheter. Akkurat dette poenget er verdt \u00e5 reflektere litt over. Det jeg l\u00e6rte av \u00e5 observere Eirik og som han kommenterte p\u00e5 som forskjeller mellom de ulike kursene, var min bruk av relevante eksempler som forh\u00e5pentligvis \u00f8ker forst\u00e5elsen av GIS-analyser blant studentene. Jeg har lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 bruke relevante eksempler fra Troms\u00f8 kommune og Nord-Norge i kurset, ettersom studentene stort sett skal ut i et nordnorsk arbeidsliv. Jeg syntes dette var en mangel ved akkurat eksemplene i matematikk for bedrifts\u00f8konomer, uten at jeg vet om dette er tilfelle for hele kurset BED-1007. Har det kanskje sammenheng med at eksemplene som brukes av forelesere er de samme som i l\u00e6reb\u00f8kene, som ofte ikke er tilpasset ulike virkeligheter? Eirik Heen p\u00e5pekte selv at dette var en mangel med kurset hans som han utvikler videre. Gjennom observasjon av kurset i kvantitativ metode for samfunnsvitere (SVF-1050) har jeg det samme inntrykket ogs\u00e5 for dette kurset. Gjennom mitt utviklingsprosjekt har jeg tatt initiativ til \u00e5 utarbeide et eksempel-datasett som er mer relevant for nordnorske forhold enn de teoretiske eksemplene som ofte finnes i l\u00e6reb\u00f8kene. Dette kan knyttes til litteraturen om hvordan utdanningssystemet er i endring der universiteter i st\u00f8rre grad m\u00e5 undervise for yrkesform\u00e5l, og om underviseres teorier og oppfatninger om l\u00e6ring (Trigwell og Prosser 1993).<\/p>\n UiT anbefaler ASSURE-modellen som grunnlag for \u00e5 planlegge og designe undervisning. Modellen har sitt utspring i boka \u201cInstructional Technology and Media for Learning\u201d av Smaldino og kolleger (2019) som i sin 12. utgave av boka som har et stort fokus p\u00e5 digitale l\u00e6ringsverkt\u00f8y. Utlysningen i 2019 fra program for utdanningskvalitet strategisk undervisningsprogram ved Result hadde ogs\u00e5 et fokus p\u00e5 digitale verkt\u00f8y i l\u00e6ring, og jeg har s\u00f8kt og f\u00e5tt penger fra dette programmet for prosjektet \u201cstudentaktiv l\u00e6ring for undervisning i GIS og statistikk\u201d. I l\u00f8pet av v\u00e5ren 2020 eksploderte akkurat denne typen l\u00e6ringsformer ettersom undervisningen m\u00e5tte foreg\u00e5 fra hjemmekontor over digitale plattformer p\u00e5 grunn av korona-krisa. Krisa \u00e5pnet ogs\u00e5 opp for nye m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 tilgang til hverandres l\u00e6ringsmateriell for eksempel gjennom \u00e5 dele skjerm p\u00e5 m\u00f8ter.<\/p>\n En kronikk i Khrono (2020) peker p\u00e5 at digitaliseringen av undervisningen under korona-krisa f\u00f8rte til at studentene opplever \u00f8kt stress og det er mindre studentaktivitet, ettersom det som i hovedsak skjer er at den tradisjonelle forelesningen digitaliseres uten at det f\u00f8lger med metoder for \u00e5 erstatte fysiske diskusjoner og interaksjon med digitale alternativer for interaksjon. Man spiller inn video, og tenker at problemet er l\u00f8st. Mange peker p\u00e5 at ved \u00f8kt bruk av digitale undervisningsformer blir studentene mer alene, og dette er ogs\u00e5 tilfelle for de ansatte. Risikoen for at studentenes motivasjon daler er st\u00f8rre, samtidig som man risikerer \u00e5 miste interaksjon mellom undervisere om ikke alle samarbeider like godt digitalt. For \u00e5 gjenbruke en klisj\u00e9 fra Garrett Hardin\u2019s mye siterte artikkel \u201ctragedy of the commons\u201d (Hardin 1968): det er ikke sikkert at alle problemer har en teknologisk l\u00f8sning, og slik er det ogs\u00e5 med undervisning. Gjennom diskusjoner underveis i pedagogisk basisprogram har jeg f\u00e5tt en forst\u00e5else av at digitale virkemidler i undervisningen ikke er et must, og at m\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at studentene l\u00e6rer og ikke at kurset har de mest oppdaterte og moderne formene for digital undervisning.<\/p>\n Khrono (2020). 6 av 10 l\u00e6rer mindre med digital undervisning. Njord Svendsen, 24.06.2020.\u00a0https:\/\/khrono.no\/6-av-10-laerer-mindre-med-digital-undervisning\/498440<\/p>\n Pintrich, P. R., Smith, D. A., Garcia, T., & McKeachie, W. J. (1993). Reliability and predictive validity of the Motivated Strategies for Learning Questionnaire (MSLQ). Educational and psychological measurement<\/em>, 53<\/em>(3), 801-813.<\/p>\n Pintrich, P. R. (1988). A process\u2010oriented view of student motivation and cognition. New directions for institutional research<\/em>, 1988<\/em>(57), 65-79.<\/p>\n Trigwell, K., & Prosser, M. (1993). Approaches adopted by teachers of first year university science courses. Research and Development in Higher Education<\/em>, 14<\/em>, 223-228.<\/p>\n Smaldino, S. E., Lowther, D. L., Russell, J. D., & Mims, C. (2008). Instructional technology and media for learning. Pearson, New York<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Utvikling av utdanningskvalitet m\u00e5 foreg\u00e5 i et fagfellesskap. Det er flere m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5, og en av de nyttigste er evaluering av egen undervisning fra en fagfelle. Som del av kurset i pedagogisk basiskompetanse ble det gjennomf\u00f8rt kollegaveiledning. … Continue reading Litteratur<\/h3>\n