Om utviklingsprosjektet<\/h3>\n
Utviklingsprosjektet har sitt utspring i forskningsgruppa The Stein Rokkan Research Group for Quantitative Social and Political Science som har lagt vekt p\u00e5 \u00e5 bruke \u00e5pne data og \u00e5pne kildekoder og har etablert en database for norske kommuner som heter \u201cGator\u201d (publisert p\u00e5 UiT Open Research Data, dataverse.no\/dataverse\/rokkan<\/a>). Navnet har flere betydninger, og betyr Geo and Time Coded Open Registry, men har ogs\u00e5 en forhistorie i en av de tidligere fagansatte som jobbet i gruppen som fikk tilnavnet \u201cGator\u201d (Geir Runar Karlsen). Gruppen har ansvar for sv\u00e6rt mye av metodeundervisningen p\u00e5 HSL-fak, samt at ogs\u00e5 andre fakulteter benytter tilbudene.<\/p>\n Omr\u00e5det til Rokkan-gruppa p\u00e5 dataverse.no<\/p><\/div>\n Prosjektet \u00abRessurs for studentaktiv l\u00e6ring i statistisk og romlig analyse for samfunnsfag\u00bb fikk h\u00f8sten 2019 st\u00f8tte fra strategisk utdanningsutvalg ved UiT. Prosjektet omfattet bacheloremner ved institutt for samfunnsvitenskap (ISV) og Norges Fiskerih\u00f8gsole (NFH) i samfunnsfaglige programmer og ble gjennomf\u00f8rt over et \u00e5r fra h\u00f8sten 2019 til h\u00f8sten 2020. M\u00e5let var \u00e5 utvikle en ressurs for studentaktiv l\u00e6ring p\u00e5 tvers av emner med undervisning i metode. Utviklingsprosjektet svarer blant annet ogs\u00e5 p\u00e5 tilbakemeldinger fra Kombeval ang\u00e5ende mangel p\u00e5 undervisning i empiriske metoder ved samfunnsvitenskapelige fag ved UiT.<\/p>\n M\u00e5lgruppa var emneansvarlige og undervisere p\u00e5 de fire kursene som er med i utviklingsprosjektet (SVF-1050, SPL-2012, FSK-2006 og FSK-1121) og emneansvarlige p\u00e5 andre metodekurs dette kan v\u00e6re relevant for, programstyreledere og studenter ved ISV og NFH. Andre emner slik som regionale feltkurs, bacheloroppgave, eller andre kurs der studenter skal innhente empiri til sine prosjekter er ogs\u00e5 i m\u00e5lgruppa.<\/p>\n Prosjektet har gjennomf\u00f8rt en rekke m\u00f8ter i prosjektgruppa, en emnecaf\u00e9 med emneansvarlige for metode-emnene, etablert samarbeid om utvikling av et felles datasett for undervisning i kvantitativ metode og geografiske informasjonssystemer (GIS) ved ISV og NFH, og spilt inn podcast med studenter og ansatte ved ISV om kvantitativ metode. Disse episodene integreres i Canvas-rommene til de ulike fagene som motivasjons-podder for studentene og som hjelp til \u00e5 finne sin rolle blant de ulike fagene. I etterkant av dette er det ogs\u00e5 initiert produksjon av videoer for demonstrasjon av hvordan datasettet anvendes til analyse i programmene R og ArcGIS. Prosjektet skal presenteres for det st\u00f8rre fagmilj\u00f8et ved ISV og NFH i november 2020.<\/p>\n Den 30. januar 2020 ble det arrangert en emnecaf\u00e9 for emneansvarlige og undervisere p\u00e5 emner i samfunnsvitenskapelige metoder ved ISV og NFH (med fokus p\u00e5 kvantitative metoder og GIS). En emnecaf\u00e9 er kort sagt et forum for utveksling av erfaringer om undervisning, og i denne omgangen besto det av at en gruppe emneansvarlige presenterte kursene sine for hverandre p\u00e5 generell basis, og spesielt med tanke p\u00e5 studentaktiv l\u00e6ring. Det er bare kurset SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode som omtales her.<\/p>\n P\u00e5 ISV er det generelt store studentkull (ca. 200 studenter) som skal gjennom emnene SVF-1050 og 1051 (nettversjonen av kurset som h\u00f8sten 2020 ble sl\u00e5tt sammen p\u00e5 grunn av corona), som er fokuset for denne teksten. P\u00e5 kurset l\u00e6rer studentene \u00e5 analysere kvantitative datasett via programvaren R, som er en open source programvare som kan brukes ogs\u00e5 etter endt utdanning. Marcus Buck som har hatt ansvar for kurset inntil h\u00f8sten 2020 fortalte om de store endringene som har skjedd p\u00e5 dette feltet de siste ti\u00e5rene. Utviklingen av metodeundervisningen ved ISV har g\u00e5tt fra sm\u00e5 studentkull til store, fra liten kunnskap om teknologi og EDB til allmennkunnskap. Fra undervisning i eldre statistikkprogrammer og en liten pc-lab til nettbasert kurs hvor studentene bruker laptop og mobil. Folk kan sitte p\u00e5 bussen og repetere forelesningen ved \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 en podcast eller opptak fra Canvas.<\/p>\n I dagens situasjon er det generelt vanskelig \u00e5 f\u00e5 andre enn sosiologi og statsvitenskap til \u00e5 motiveres til \u00e5 bruke kvantitativ metode eller til \u00e5 bruke R. Kurset har store studentgrupper (ca 200) som har felles forelesninger og flere seminargrupper. Ved store studentgrupper er det ofte mer effektivt \u00e5 legge ut forelesninger som er tatt opp i video i Canvas-rommene, ettersom det er sv\u00e6rt ulike studentgrupper som skal sitte i samme auditorium. Dette kan de like gjerne se p\u00e5 fra sin egen laptop (flipped classroom), ogs\u00e5 g\u00e5 gjennom \u00f8velser p\u00e5 seminarene n\u00e5r de m\u00f8tes p\u00e5 campus. Slik forsvinner etterhvert grensene mellom nettbasert og auditorie-undervisning.<\/p>\n Under diskusjonen i etterkant kom det flere verdifulle poenger og innspill fra deltakerne som var tilstede p\u00e5 emnecaf\u00e9en. Et viktig poeng fra de ulike kursene er at studentaktivitet henger sammen med motivasjon. For disse kursene er det en s\u00e6rlig problemstilling hvordan studentene motiveres til \u00e5 anvende de ulike metodene som de l\u00e6rer i sine egne prosjekter, og hvordan de opplever at metodene er relevante for dere ulike fagfelt. Dette reflekteres ogs\u00e5 i noen av tilbakemeldingene fra kursene. Et innspill fra en student kan illustrere dette:<\/p>\n \u201cMye tror jeg forvirringen skyldes at nytteverdien underkommuniseres, og hele det faktum at vi er ekstremt d\u00e5rlige til \u00e5 se hvorvidt sammenhenger faktisk er sammenhenger, og ikke bare tilfeldigheter. N\u00e5r vi i tillegg skal sammenlikne med et tenkt utvalg som er komplett random blir det relativt abstrakt for stakkars samfunnsvitere\u201d.<\/p><\/blockquote>\n I prosjektgruppa ble denne utfordringen ogs\u00e5 grundig diskutert, og gruppa landet tidlig p\u00e5 at det fantes utallige m\u00e5ter studentene kan l\u00e6re seg programvare p\u00e5 gjennom \u00e5 bruke ressurser slik som Google, YouTube, R forum, osv. Det som manglet var forklaringen p\u00e5 hvorfor dette er viktig, noe Pintrich (1999) addresserer som task value beliefs \u2013 oppfatningen om i hvilken grad oppgaven er viktig. Gruppa landet p\u00e5 innspilling av samtale mellom ansatte og studenter om akkurat dette i fem podcast-episoder som ble gjort tilgjengelig p\u00e5 UiTs mediasite h\u00f8sten 2020 under tittelen \u201cGators metode\u201d.<\/p>\n Som en del av utviklingsprosjektet ble det spilt inn podcast (i samarbeid med Prosit TV og \u00c9n til \u00e9n media ved Svein Harald Lian) med studenter og ansatte ved ISV som er involvert i undervisning i kvantitativ metode. Som grunnlag for diskusjonen ble ogs\u00e5 et av arbeidskravene p\u00e5 kurset SVF-1050 der studentene ble bedt om \u00e5 lage forskningssp\u00f8rsm\u00e5l til datasettet, brukt. F\u00f8lgende tema ble gjenstand for diskusjon i podcast-episodene, som ble utformet i dialog mellom meg som prosjektansvarlig, prosjektgruppa og Prosit TV:<\/p>\n S\u00e6rlig episodene der studentene reflekterte over sine erfaringer fra kurset og episoden der studenter og ansatte snakket sammen var nyttige for videre utvikling av kurset. Studentene som deltok fikk her en anledning til \u00e5 spille rollen som de som hadde knekt koden i kurset, og de fortalte om sin utvikling fra at de \u201cikke visste helt hva jeg ikke forsto\u201d, til at de gjennom ulike strategier til slutt klarte \u00e5 se helhet i kurset og hvordan metodene kunne anvendes.<\/p>\n I dette tilfellet er det en divers gruppe studenter som skal til ulike fagretninger etter metodekurset og som har en tilh\u00f8righet til sine fagretninger i l\u00f8pet av kurset. Allerede her vil ulike holdninger til kvantitative fag v\u00e6re en utfordring. Pintrich (1999) peker p\u00e5 flere oppfatninger (motivational beliefs) blant studenter som p\u00e5virker deres motivasjon for \u00e5 l\u00e6re: for det f\u00f8rste hvorvidt de oppfatter seg selv som kapable nok innenfor et spesielt domene, for det andre hvorvidt de oppfatter oppgaven som viktig, om den er personlig interessant, og om den er nyttig. Den tredje faktoren er m\u00e5l orientering, alts\u00e5 om m\u00e5let er selv-utvikling (intern orientering) \u00e5 f\u00e5 gode karakterer (ekstern orientering), eller konkurranse-orientering relativt til andre.<\/p>\n I dette tilfellet er det s\u00e6rlig \u201cself-efficacy beliefs\u201d som er relevant \u00e5 unders\u00f8ke, alts\u00e5 i hvilken grad studenter har tro p\u00e5 egne kognitive evner til \u00e5 l\u00e6re. Pintrich (1999) peker p\u00e5 at studenter som har et godt selvbilde ogs\u00e5 gj\u00f8r en innsats for \u00e5 l\u00e6re, alts\u00e5 de anvender kognitive l\u00e6ringsstrategier i st\u00f8rre grad (\u00e5 \u00f8ve seg, elaborere, og organisasjonsstrategier). Som studentene i podcasten peker p\u00e5, er en av utfordringene ved metodeundervisningen at den oppfattes som vanskelig og at det er et fryktet kurs. \u201cHelt \u00e6rlig, s\u00e5 har jeg ikke h\u00f8rt om mange som er positive til metodefaget, i etterkant ja, men til \u00e5 begynne med syntes de fleste det var veldig tungt\u201d. Selve oppfatningen av at faget er vanskelig kan utgj\u00f8re en barriere for l\u00e6ring, siden det utfordrer studentenes tro p\u00e5 egen evne til \u00e5 l\u00e6re noe som er vanskelig. N\u00e5r det gjelder oppfatninger av selve fagets verdi, virker ogs\u00e5 dette til \u00e5 v\u00e6re en barriere for l\u00e6ring. \u201cMotivasjonen i faget er ikke slik som i statsvitenskap at en g\u00e5r inn i politikk, det er ikke helt det du trodde du skulle f\u00e5 p\u00e5 studiet\u201d og \u201cdu jobber mye med bare tall\u201d, sier studentene. Faget oppfattes alts\u00e5 ikke som noe nyttig og verdifullt f\u00f8r studentene tar det. N\u00e5r det gjelder m\u00e5lorientering, er det ogs\u00e5 tydelig at studentene oppfatter faget som noe en bare m\u00e5 gjennom (ekstern m\u00e5lorientering), i stedet for at de ser p\u00e5 metoden som noe som er relevant for deres egne prosjekter.<\/p>\n Hvilke strategier bruker s\u00e5 studentene for \u00e5 overvinne disse utfordringene, og hva kan fagmilj\u00f8ene gj\u00f8re? Pintrich (1999) peker p\u00e5 flere kognitive l\u00e6ringsstrategier som studenter bruker for \u00e5 tilegne seg fag, fra enkle \u00f8velser slik som repetisjon og pugging, til dypere forst\u00e5else av en tekst eller en forelesning gjennom \u00e5 bruke teksten i egen argumentasjon. I podcast-episoden trakk studentene s\u00e6rlig fram at det ikke var naturlig for dem \u00e5 snakke om kvantitative metoder f\u00f8r de kom inn i emnet, men at en av m\u00e5tene de knakk koden p\u00e5 var \u00e5 snakke om og jobbe med stoffet p\u00e5 ulike m\u00e5ter.<\/p>\n Tidligere seminarleder \u00d8ystein Solvang uttrykte det slik at man m\u00e5tte tilegne seg emnet som et eget spr\u00e5k, og \u00f8nsket gjerne at studentene hadde spurt mer i stedet for \u00e5 forholde seg tause n\u00e5r de ikke forsto. En av studentene fortalte at hun hadde hatt god nytte av \u00e5 bryte sp\u00f8rsm\u00e5lene ned i sm\u00e5 deler, og spurte sp\u00f8rsm\u00e5l flere ganger og p\u00e5 ulike m\u00e5ter, slik at det ble lettere \u00e5 bygge p\u00e5 klossene for \u00e5 f\u00e5 en helhetsforst\u00e5else. Ogs\u00e5 bruke ressurser rundt seg og snakke med folk som har tatt kvantitativ metode var gode r\u00e5d for \u00e5 komme gjennom kurset. \u00c5 se p\u00e5 innspilte forelesninger om og om igjen og diskutere enkelte ord og vendinger i innspillingen med andre studenter var ogs\u00e5 noe som fikk det til \u00e5 g\u00e5 et lys opp for flere. Dette er i tr\u00e5d med s\u00e6rlig to av l\u00e6ringsstrategiene som Pintrich ogs\u00e5 peker p\u00e5, nemlig repetisjon (rehearsal) og elaborering. Studentene benytter seg av de enkle teknikkene som \u00e5 gjenta stoffet og repetere, men legger alts\u00e5 stor vekt p\u00e5 betydningen av \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og diskutere som er s\u00e5kalte elaborerende strategier (Weinstein og Mayer 1986). En begrensning med denne m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding fra studenter p\u00e5 er at det var litt f\u00e5 studenter og de fleste var kvinner. For framtidige studier vil det v\u00e6re interessant \u00e5 gj\u00f8re en unders\u00f8kelse blant studentene om hvilke strategier de bruker for \u00e5 tilegne seg stoffet og unders\u00f8ke om det er forskjeller mellom hvordan menn og kvinner tilegner seg kunnskap og ferdigheter i kvantitativ metode.<\/p>\n I podcasten ble studentene ogs\u00e5 spurt om hvilken undervisningsform som gir best utbytte. Alle var enige om at seminar gir tettere oppf\u00f8lging og bedre utbytte enn forelesning, men en av studentene trakk ogs\u00e5 fram veiledning p\u00e5 bacheloroppgaven. \u201cJeg knakk koden n\u00e5r jeg fikk veiledning p\u00e5 bachelor\u201d, sier studenten, som faktisk ikke hadde tenkt \u00e5 bruke kvantitativ metode i det hele tatt i oppgaven sin men som fikk st\u00f8tte til \u00e5 utforme et kvantitativt design i l\u00f8pet av skrivingen av oppgaven. Studentenes utfordring er slik \u00e5 koble metode til egne fag og egne prosjekter. Dette tyder p\u00e5 at st\u00f8tte fra fagmilj\u00f8ene til \u00e5 bruke kvantitativ metode i st\u00f8rre oppgaver er viktig.<\/p>\n N\u00e5r det kommer til selve de praktiske \u00f8velsene i faget, som forutsetter at studentene m\u00e5 l\u00e6re seg koding og en egen programvare (R), forventet jeg at studentene skulle problematisere dette som en barriere for l\u00e6ring. Dette ble tildels bekreftet, men ogs\u00e5 her la studentene vekt p\u00e5 hvilke strategier de hadde brukt for \u00e5 l\u00e6re seg programvaren og ferdighetene. Det var ikke alltid at studentene faktisk forsto hva et skript faktisk gjorde eller hva en kode som ble brukt i \u00f8velsen betydde. En av studentene fortalte hvordan hun brukte google til \u00e5 forst\u00e5 hva koden de ble bedt om \u00e5 bruke egentlig betydde. N\u00e5r det gjelder selve programvaren, var dette ogs\u00e5 noe som ble framstilt som et hinder som var vanskelig f\u00f8rst, men som s\u00e5 l\u00f8snet etter hvert. \u201cDu m\u00e5 bare sitte og trykke og trykke, og ikke v\u00e6re redd for \u00e5 gj\u00f8re feil\u201d sa en av dem. \u00c5 eksperimentere med data, pr\u00f8ve og feile, og se hvordan utfallet forandrer seg ettersom programmet ble \u201cmatet\u201d med ulike kommandoer, var ogs\u00e5 et tema som ble dr\u00f8ftet i podcast-episoden der studenter og ansatte sammen reflekterte over hvordan studenter l\u00e6rer best om kvantitativ metode.<\/p>\n Studenter reflekterer omkring l\u00e6ring i kvantitativ metode. Bilde fra opptak av podcast p\u00e5 rom D-0134. Fra venstre: Ruben Mathisen, Svein Harald Lian, Bj\u00f8rn Erik Hansen. Student fra Norges Fiskerih\u00f8gskole med ryggen til kamera.<\/p><\/div>\n Pintrich (1999) og Pintrich og Schunk (1996) peker p\u00e5 oppfatninger av oppgavens verdi (task value beliefs) som viktig for l\u00e6ring. Biggs (1999) peker ogs\u00e5 p\u00e5 at akademia er i forandring, og med en \u00f8kende diversitet i studentgruppene vil andre m\u00e5l for utdanningen enn rent akademiske m\u00e5l, slik som arbeidsrelevans, bli viktigere \u00e5 addressere i akademia enn tidligere. B\u00e5de p\u00e5 emnecaf\u00e9en og i podcasten ble dette diskutert og det kom ogs\u00e5 innspill fra studenter til prosjektgruppa om dette.<\/p>\n \u201cJeg har ikke brukt kvantitativ metode p\u00e5 noen ting p\u00e5 universitetet, men det er inspirerende \u00e5 v\u00e6re i praksis hvor vi snakker mye om mobilitet. For eksempel for \u00e5 forst\u00e5 folks reisevaner burde ogs\u00e5 kvantitativ metode v\u00e6re relevant\u201d, sa en av studentene p\u00e5 podcasten. En annen student ville ikke bruke kvantitativ metode i sin bacheloroppgave, men opplevde at analysen fikk st\u00f8rre legitimitet enn om hun hadde gjort en ren kvalitativ analyse. \u201cOm du har data om dette, kan du teste det ut, og metoden gjorde oppgaven mer legitim siden tallene st\u00f8ttet opp om at korrupsjon er negativt for forventet levealder\u201d. \u00c5 kommunisere verdien av bruken av kvantitativ metode synes basert p\u00e5 disse kommentarene \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt viktig for studentenes motivasjon for faget, som igjen p\u00e5virker deres oppfatning av egen kapasitet til \u00e5 klare oppgaven som kvantitativ samfunnsviter (oppfatninger av self-efficacy).<\/p>\n Innholdet i eksemplene som ble brukt i undervisningen i faget SVF-1050 var hentet fra l\u00e6reb\u00f8ker der datasett med amerikanske bilmerker og data om valgoppslutning og tillit i norske kommuner sto sentralt. Prosjektgruppa \u00f8nsket \u00e5 samarbeide om eksempler som alle fagene kunne relatere seg til og som var relevante for flere fagfelt. I diskusjonen p\u00e5 emnecaf\u00e9en som ble arrangert i l\u00f8pet av utviklingsprosjektet ble motivasjonen for \u00e5 l\u00e6re ulike metoder trukket fram som viktig, ettersom motivasjon og det at undervisningen gir mening henger sammen med mestring. Basert p\u00e5 emnecaf\u00e9en og diskusjoner omkring case \u2013 og problembasert l\u00f8sning landet gruppa i utviklingsprosjektet \u00e5 ta utgangspunkt i datasett over norske og land i verden kommuner med variabler knyttet til covid-19 og som kan f\u00f8yes p\u00e5 med variabler som kan variere fra \u00e5r til \u00e5r og etter fagenes og studentenes interesser. Datasettene ble utviklet av vitenskapelig assistent og masterstudent i statsvitenskap \u00d8ystein Solvang i l\u00f8pet av sommeren og h\u00f8sten 2020, og ble publisert p\u00e5 UiT Open Research Data dataverse den 30.09.2020 (Solvang, Stein og Brattland 2020). Datasettene tilh\u00f8rer databasen \u201cGator\u201d. Datasettene og podcasten ble h\u00f8sten 2020 anvendt i undervisningen i SVF-1051 og med hittil gode tilbakemeldinger. En student skriver til emneansvarlig at hen har h\u00f8rt podcasten, og likte den veldig godt. \u201cDen ga meg et nytt perspektiv p\u00e5 faget og en bedre forst\u00e5else av enkelte sp\u00f8rsm\u00e5l jeg har selv sittet med\u201d.<\/p>\n Neste steg i prosjektet er \u00e5 utarbeide videoer som er tilpasset for undervisning i de ulike kursene, s\u00e6rlig rettet mot hvordan datasettene gj\u00f8res til gjenstand for romlig og statistisk analyse gjennom programmene Excel, R, ArcGIS og QGIS. Siden GIS ikke ble vektlagt i podcastene blir det st\u00f8rre fokus p\u00e5 romlig analyse i videoene, men det skal ogs\u00e5 spilles inn motiverende videoer med fagansatte om GIS. Det skal legges vekt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re studentene i stand til \u00e5 hente inn og supplere datasettet med egne variabler etter egne interesser. Siden dette arbeidet s\u00e5vidt er kommet i gang ber\u00f8rer jeg ikke denne delen av prosjektet her. Aktuelle tiln\u00e6rminger til bruken av datasettene som tilh\u00f8rer \u201cGators metode\u201d kan v\u00e6re problembasert og case-basert l\u00e6ring, men ogs\u00e5 \u00e5 diskutere hvilke ulike forskningssp\u00f8rsm\u00e5l som kan stilles til datasettene slik som det ble gjort i et av arbeidskravene til kurset SVF-1051 h\u00f8sten 2020. I mitt eget kurs SPL-2012 skal datasettene inng\u00e5 i planrelevante \u00f8velser der fokuset ligger p\u00e5 opptrening av ferdigheter i romlig analyse.<\/p>\n \u00c5 motivere studenter til \u00e5 ha tro p\u00e5 verdien av kvantitativ metode krever interdisiplin\u00e6rt samarbeid mellom emneansvarlige fra ulike fagfelt. Dette utviklingsprosjektet har laget ressurser for \u00e5 st\u00f8tte studenters oppfatning av egne evner til \u00e5 l\u00e6re om kvantitativ metode (podcast), \u00f8ke oppfatninger av fagets nytteverdi ved \u00e5 ta utarbeide relevante datasett som kan brukes p\u00e5 tvers av emner, og det har initiert samarbeid p\u00e5 tvers av fagmilj\u00f8er. De f\u00f8rste tilbakemeldingene fra studentene p\u00e5 podcasten og datasettene er positive, og h\u00e5pet er at ressursene kan f\u00f8re til at studenter l\u00e6rer bedre, \u00f8ker sin oppfatning av at de har evner og kapasitet til \u00e5 forst\u00e5 og bruke kvantitative data og metoder, og blir mer motivert til \u00e5 anvende kvantitative metoder i egne prosjekter (self-learning).<\/p>\n Det vikigste utkommet av utviklingsprosjektet er imidlertid de nye formene for samarbeid mellom fagmilj\u00f8ene ved ISV og NFH som involverer studenter, stipendiater og ansatte som kan kalles for et l\u00e6rings-nettverk. L\u00e6rdommen fra andre lignende l\u00e6rings-nettverk for interdisiplin\u00e6r undervisning, er imidlertid at slike initiativer b\u00f8r v\u00e6re systematiske tiltak og ikke engangsprosjekter, for \u00e5 kunne underst\u00f8tte kollaborative l\u00e6rer-initiativer. Med den starten som \u201cGators metode\u201d har f\u00e5tt med dette utviklingsprosjektet, er det \u00e5 h\u00e5pe at ogs\u00e5 emneansvarlige og undervisere har f\u00e5tt \u00f8kt motivasjon til \u00e5 jobbe videre med \u00e5 st\u00f8tte studenters l\u00e6ring om kvantitative data og metoder.<\/p>\n Referanser<\/strong><\/p>\n Biggs, J. (1999). What the student does: Teaching for enhanced learning. Higher education research & development<\/em>, 18<\/em>(1), 57-75.<\/p>\n Pharo, E. J., Davison, A., Warr, K., Nursey-Bray, M., Beswick, K., Wapstra, E., & Jones, C. (2012). Can teacher collaboration overcome barriers to interdisciplinary learning in a disciplinary university? A case study using climate change. Teaching in Higher Education, 17(5), 497-507.<\/p>\n P.R Pintrich, D.H Schunk (1996). Motivation in education: Theory, research, and applications, Prentice Hall Merrill, Englewood Cliffs, NJ (1996)<\/p>\n Spelt, Elisabeth JH, Harm JA Biemans, Hilde Tobi, Pieternel A. Luning, and Martin Mulder (2009). “Teaching and learning in interdisciplinary higher education: A systematic review.” Educational Psychology Review 21, no. 4 (2009): 365.<\/p>\n Solvang, \u00d8ystein; Stein, Jonas; Brattland, Camilla, 2020, “Covid-19 Municipal Level (Norway) Social Science Dataset”,\u00a0https:\/\/doi.org\/10.18710\/NMKI2B<\/a>, DataverseNO, V1, UNF:6:5HqdE4\/Y+t+sEdJMtZhZig== [fileUNF]<\/p>\n Solvang, \u00d8ystein; Stein, Jonas; Brattland, Camilla, 2020, “Covid-19 Country Level Social Science Dataset”,\u00a0https:\/\/doi.org\/10.18710\/VMUP44<\/a>, DataverseNO, V1, UNF:6:iKOq9IrnqQ0U7iPtUu6tsA== [fileUNF]<\/p>\n Weinstein, C. E., & Mayer, R. E. (1986). The teaching of learning strategies in M, wittrock (ED) hand book of research on teaching pp (315-327). New Yourk, Macillan<\/em>.<\/p>\n <\/p>\n Takk<\/strong><\/p>\n Takk til Marcus Buck som har v\u00e6rt mentor og motivator for prosjektet. Din entusiasme og tiln\u00e6rming til undervisning og forskning samler og driver framover unge mennesker som f\u00e5r \u00f8kt tro p\u00e5 egne evner til \u00e5 forst\u00e5 og ta i bruk kvantitative data og metoder. Takk ogs\u00e5 til studentene som deltok i podcaster, i samtaler og kom med innspill.<\/p>\n Videre er det flere som har v\u00e6rt helt sentrale for at prosjektet skulle lykkes: Kari Elida Eriksen, Signe A. S\u00f8nvinsen, Bj\u00f8rn Erik Hansen, Silje Steinsb\u00f8. TAKK, dere vet hva dere har gjort.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Metodeundervisning kan v\u00e6re krevende \u00e5 gj\u00f8re interessant for studentene. Samfunnsvitenskapelig metode er et felt der studenter ofte presenteres for kvantitative og kvalitative metoder som to adskilte retninger. Studenter forteller at kvantitative metoder er vanskelig fordi det er noe helt annet … Continue reading ![\"\"](\"https:\/\/blogg.uit.no\/cab025\/wp-content\/uploads\/sites\/194\/2021\/04\/rokkan-1024x276.jpg\")
Samfunnsvitenskapelig metodeundervisning ved ISV<\/h3>\n
\u201cVi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 snakke om kvantitativ metode\u201d<\/h3>\n
\n
Motivational beliefs<\/h3>\n
Studentenes l\u00e6ringsstrategier<\/h3>\n
Undervisningsformer i kvantitativ metode<\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/blogg.uit.no\/cab025\/wp-content\/uploads\/sites\/194\/2021\/04\/podcast2-1024x682.jpg\")
Er kvantitativ metode nyttig?<\/h3>\n
Tverrfaglig samarbeid styrker studentenes motivasjon til \u00e5 l\u00e6re<\/h3>\n