Mobilavhengighet – den nye folkesykdommen?

Da smarttelefonene hadde sitt inntog i 2007 hadde vi ingen anelse hvilken påvirkning de ville ha på livene våre. Smarttelefoner er i dag å finne i så si alle hjem i Norge, og de fleste av oss bruker digitale verktøy og sosiale medier daglig. 87 % av barn i 9-10 – årsalderen har egen mobil, og omtrent alle barn i alderen 13- 14 år har egen mobil[1]. Sosiale medier er en stor del av barn og unges liv – der vennskap og sosiale relasjoner står sentralt. I tråd med den digitale utviklingen har også den digitale dannelsen fått større plass i fornyelsen enn hva den hadde i Kunnskapsløftet (KL06). Digital dannelse betyr å inneha mer enn digitale ferdigheter og digital dømmekraft. Det innebærer også at elevene skal kunne reflektere over identitetsutvikling i og utenfor den digitale arenaen[2]. I følge Kunnskapsløftet under faget norsk skal elevene reflektere etisk over hvordan de framstiller seg selv og andre i digitale medier [3]. Dette kompetansemålet kommer først i 7.trinn. Undersøkelser fra Medietilsynet viser at 51 % av 9-åringene bruker ett eller flere sosiale medier[4], dette til tross for at flere sosiale medier har satt aldersgrensen til 13 år. Det vil si at konkrete kompetansemål som nevnt ovenfor burde komme tidligere inn i læreplanen. Det er helt klart positive sider med digital aktivitet; blant annet underholdning, læring og sosial arena. Baksidene kan blant annet være kroppspress, nettmobbing og eksponering av skadelig innhold – og ikke minst avhengighet. Lærerens oppgave er å veilede elever i deres aktive deltakelse i digitale medier og bidra til at de utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer[5].  Medietilsynet mener det er på tide med en nasjonal strategi som er med på å styrke barn og unges kritiske medieforståelse (4).

Mennesker er skapt for fysisk aktivitet og skjermtid stjeler tid fra viktige aktiviteter som mosjon og lek, men også sosial omgang som bidrar til god psykisk helse. Klart kan sosiale møter på nett øke den sosiale kapitalen hos barn og unge, men det vil aldri kunne erstatte fysiske sosiale møter mellom mennesker. Bruk av sosiale og digitale metoder påvirker barn og unges psykiske helse negativt som tap av sosial kompetanse. De sosiale møtene på nett mangler elementer som ansiktsuttrykk, stemmeleie og spontan respons på formidlet budskap i en samtale mellom to personer, ansikt til ansikt [6]. Så hvorfor er noen skeptiske til mobilforbud i skolen? I følge en artikkel fra Nrk.no [7] er det flere elever som føler seg ensomme uten mobilen på skolen. Jeg vil si at det er et tegn på at vi må jobbe mer med relasjoner og vennskap i skolen uten mobiltelefonen. Hvordan skal barn og unge prioritere å legge den vekk når den er så tilgjengelig? Det er lett å gjemme seg bak mobilen, det tror jeg flere av oss voksne kjenner på når vi er i en usikker sosial setting. Vi er redde for å vise at vi er ensomme og usikre, noen mer enn andre. Men jeg tenker det er lett å finne fram mobilen i slike tilfeller, det gir et signal til de andre at vi er opptatte. Det gjør oss mindre sårbare og eksponerte, mulig det signaliserer at vi har et annet interessant liv enn det som er rett framfor oss? Det er på tide at vi innfører «digital detox» og jeg mener skolen burde være med på å fremme dette budskapet med mobilforbud. Flere forskere konkluderer med at mobiltelefoner i klasserommet forstyrrer elevenes oppmerksomhet og svekker læringsevnen [8]. Fenomenet mobilavhengighet er blitt så vanlig at det har fått sitt eget navn: nomofobi. Det er ikke offisielt anerkjent som en lidelse, men defineres som de stress- og angstsymptomer som oppstår når man ikke har tilgang til internett og mobiltelefon (8).

Foto: https://veientilhelse.no/wp-content/uploads/2020/04/bekymret-kvinne-p%C3%A5-mobil.jpg?auto=webp&quality=30&width=1200&crop=16:9,smart,safe
Foto: https://image.forskning.no/125450.webp?imageId=125450&width=1058&height=604

Det viser seg at jenter er mer på sosiale medier og gutter er mer på nettbaserte spill. Angst, depresjon og dårlig selvbilde rammer oftere jenter enn gutter. Jo mer tid jentene brukte på sosiale medier, jo mer påvirket dette deres psykiske helse og følelsesliv. I samme litteraturstudie (6) der disse funnen ble konstatert ble det også funnet ut at nettbaserte spill påvirket gutters temperament og ga økt aggressiv atferd. I tillegg ble det rapportert om forstyrrelser i konsentrasjonen. Flere unge oppga at de var redde for å gå glipp av noe som en motivasjonsfaktor for bruken av sosiale medier. Her omtales trangen om å være konstant pålogget. Noen rapporterte gruppepress om å være kontant oppdatert og å være tilgjengelig for vennene sine. Et av de synligste resultatene av dette var tap av søvn. Hysing og medforfattere[9] beskriver i sin studie at de unges skjermbruk gir tap av søvn eller dårlig søvnkvalitet og at grunnen til at de har problemer med å logge av er fordi bruken av elektronisk utstyr er så integrert i deres hverdag. De tidligste symptomene på psykiske utfordringer hos ungdom er nettopp utfordringer med søvn.

Lege, hjerneforsker og forfatter dr. Ole Petter Hjelle [10] beskriver hvorfor vi blir så skjermavhengig, hva som skjer i hjernen vår når vi skroller, spiller og bruker sosiale medier. Smarttelefoner er bygget med regelmessige, men uforutsigbare dopaminbelønninger. Teknologiutviklere bruker avanserte algoritmer for å få deg til å bruke mest mulig tid på deres plattformer. Alt vi søker og bruker tid på blir videre tatt med i et kalkulert og tilpasset innhold slik at vi skal bli enda mer hektet. Dopaminbelønningene skal gi oss følelse av lykke, men det gjør oss ikke mer lykkelige ifølge mange studier – vi blir mer stresset og opplever at selvet vårt blir mindre. Men det er omdiskutert om hva som kom først, skjermbruken eller de mentale lidelsene? Aalen [11] skriver i sin bok «Sosiale medier» at det krever en stor dose selvdisiplin å holde seg unna. Hun omtaler funn som tilsier at sosiale medier i seg selv ikke tyder på å være skadelig for den psykiske helsen. «Ekstrem bruk av sosiale medier er heller et symptom på andre psykiske problemer enn årsaken» (Aalen, 2021, s.122). Bruken av sosiale medier for barn og unge er fortsatt veldig nytt, vi ikke aner rekkevidden av det. Det vil si at med mange sprikende funn er det vanskelig å konstatere noe helt og fullt. Skal vi derfor lukke øynene for den utviklingen vi allerede observerer, at barn og unge lett havner i en negativ loop? Barn og unge er spesielt utsatt da de har, i sammenligning med voksne, nedsatt evne til å se konsekvenser av egne handlinger. Dagens teknologi er fullstendig uten stoppsignaler.

«Ser barnet eller ungdommen din en video på Youtube, har plattformen på snedig og utspekulert vis sørget for at neste klipp starter automatisk når det forrige er ferdig. Med dagens teknologi blir man aldri ferdig.» (Hjelle, 2022, s.26).

Foto: https://utforsksinnet.no/wp-content/uploads/2022/05/par-ser-pa-mobil-1024×662-1-600×388-1.jpg?auto=webp&quality=30&width=1200&crop=16:9,smart,safe

Vi har for stor tro til de unge om vi tror at de kan styre tidsbruken sin selv når vi som voksne ikke vil legge mobilen vekk. Hvorfor skal elevene alltid være tilgjengelig, også i skoletiden? Med mobilen i lomma har vi alltid en trang til å sjekke. Vi sjekker telefonen 150 ganger i løpet av dagen[12]. Det er naivt å tro at elevene lar være å sjekke i skoletiden. Er det vi foreldre som ønsker en lettvint løsning hvor vi alltid kan få tak i barnet vårt? Om det er tannlegebesøk eller andre beskjeder for øvrig. Uten mobiltelefon i skolen kan det tvinge oss til mer kommunikasjon med lærer og dermed bidra til et tettere samarbeid. Jeg opplevde at vi foreldre snakket mer sammen før som f.eks. om overnatting, nå går det ofte gjennom barnets smarttelefon. Når kommunikasjonen går mer og mer over mobilen eller via sosiale medier oppleves det ofte kjapt og enkelt, men da kan lengere samtaler lett nedprioriteres. Ja det har forenklet kommunikasjonen, men vi mister noe på veien.

Undervises det om nettavhengighet i skolen? Det å forby mobil i skoletiden bør også pekes på som et tiltak mot mobilavhengigheten. For hvorfor mente Steve Jobs, Apples kjente leder, at alle burde eie en IPad, bare ikke hans egne barn? Han visste hvor avhengighetsskapende den teknologien de hadde skapt var, spesielt for barn og unge. Microsoft-grunder Bill Gates oppdro også ungene sine uten skjerm og Facebooks første toppleder Chamath Palihapitiya nektet sine barn å bruke «dritten», som han kalte det. «Bare Gud vet hva dette gjør med hjernen til barna våre», sa han om den utbredte bruken av sosiale medier.[13]  Burde ikke alle lærere skoleres i akkurat dette – nettavhengighet? Som mor til en tenåring har jeg måttet beslaglegge mobilbruk på kveldene. Telefonbruken eskalerer raskt. Tenåringen i huset ropte og skrek etter meg fordi «alle andre» får ligge i sengen med mobilen og de chatter med hverandre før de skal sove. «Jeg har det ikke bra» og «Jeg får ikke til å sove» var det jeg fikk smelt i ansiktet da jeg tok fra mobilen. Separasjonsangst og søvnproblemer – hvordan kom vi hit? «Norske foreldre bruker en stor del av sin tilgjengelige tid på å følge opp egne barn. Men på dette feltet svikter det altså for mange» (Bjørkeng, 2011, s.141).[14] Foreldre har god kontroll på hvor de fysisk befinner seg, men lite kontroll på deres nettbruk. Med økende alder øker nettbruken blant barna mens interessen fra foreldre avtar. Foreldrenes sjekk av nettbruken avtar når barnet kommer i 13-14-årsalderen og fram mot 18 år (1).

På Barnevakten.no finnes det praktiske råd for hvordan du kan få en oversikt over barnas digitale verden og hjelp til å veilede dem gjennom den. Foreldre som selv ikke klarer å legge fra seg mobilen vil muligens mene at appen Foreldrekontrollen er et stort steg å ta? Det blir hyklersk å forvente at barna skal gjøre noe du selv ikke klarer? Vi må kobles av for å kobles på! Hjelle (10) beskriver i sin bok om hvordan små justeringer kan føre til store endringer og fri oss fra det digitale dopet. Likevel kan ikke denne utviklingen stoppes alene av foreldre med strenge grenser, til det er kreftene for sterke. Politikere burde sette en standard med et nasjonalt mobilforbud. Foreldre bør få diskutert sammen om mobilbruken til de unge i regi av skolen; hva er for mye og hvor skal vi sette grensene? En ting er hva vi sier, en annen ting er hva vi gjør – men en plass må vi starte! Eller – er vi redd for hva vi finner ut om vi begynner å pirke i materien? Hvor avhengig er egentlig ditt barn av mobilen?  

Tips for videre lesing:

Barnevakten.no stiller med flere tips til å snakke om nettvett med elever og foreldre: https://www.barnevakten.no/skoletema/lynguide-for-laerere-om-nettvett/

Nettavisen skriver om en skole som tok mobilene og deres argumenter for mobilforbudet: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/skolen-tok-mobilene-og-ga-elevene-kjedsomheten-den-er-en-gave/o/5-95-511173

Barne- og likestillingsminister Helleland vil løfte fram mobilforbud som en nasjonal sak:https://www.aftenposten.no/norge/i/bKvnek/helleland-stoetter-mobilfrie-skoler

Ingunn Kyrkjebø beskriver blant annet hva digital støy gjør med hjernen: https://www.dagsavisen.no/moss/nyheter/2020/04/28/hvert-mobilpling-odelegger-konsentrasjonen-i-et-kvarter/


[1] https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf

[2] https://utdanningsforskning.no/artikler/2020/disputas–digital-dannelse-i-skolen/

[3] https://www.udir.no/lk20/nor01-06/kompetansemaal-og-vurdering/kv110

[4] https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/barn-og-medier-2020–halvparten-av-norske-niaringer-er-pa-sosiale-medier/

[5] https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/rammeverk-larerens-profesjonsfaglige-digitale-komp/kompetanseomradene/

[6] https://sykepleien.no/forskning/2019/11/hyppig-bruk-av-sosiale-medier-kan-gi-ungdom-psykiske-utfordringer

[7] https://www.nrk.no/rogaland/ungdomsradet-mener-mobilforbud-pa-ungdomsskolene-forer-til-mer-ensomhet-1.15697252

[8] https://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogikk-teknologi/mobilforbud-i-skolen-hva-sier-forskningen/1231627

[9] Hysing M, Pallesen S, Stormark KM, Jakobsen R, Lundervold AJ, Sivertsen B. Sleep and use of electronic devices in adolescence: results from a large population – based study. BMJ Open. 2015;5:eoo6748. Doi: 10.1136/bmjopen-2014-oo6748

[10] Hjelle, Dr.O.P. (2022) Det digitale dopet. Oslo, Kagge Forlag AS.

[11] Aalen I., Hoem Iversen M. (2021) Sosiale medier. Bergen, Fagforlaget.

[12] https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/dObaJX/sjekker-du-ogsaa-mobilen-150-ganger-hver-dag

[13] https://itavisen.no/2017/12/11/barna-mine-far-ikke-bruke-den-dritten/

[14] Bjørkeng P.K. Nettkidsa. Barnas digitale hverdag. 2011, Cappelen Damm.