Nettet, en møteplass som krever dømmekraft

Ny tid og nye arenaer krever ny kunnskap

Skolen og lærere må vite hvordan barns og unges oppvekstmiljø er, også på nett (Løvskar, 2019, s.141). Før den digitale utviklingen skjøt fart så trengte lærerne å kjenne det fysiske nærmiljøet til elevene. Nå består elevenes nærmiljø av den fysiske verden, men også den digitale verden. Den digitale verden rekker ut til alle hjørner av kloden vår. Dette stiller nye krav til lærere når det kommer til kunnskap om elevers nærmiljø, som nå er svært omfangsrik. Denne utvidete oppvekstarenaen kan være positivt i og med at elevene blir en del av hele verden og ikke bare lokalmiljøet. De møter og venner basert på felles interesser og ikke bare basert på hvem som bor i nabohusene. Noen utfordringer følger dessverre også med å vokse opp med en digital hverdag, mobbing har også fått en ny arena og det er ikke bare velmenende mennesker som vi møter på nettet.

En ny møteplass på tvers av landegrenser

Vår sosiale live er ikke lengere begrenset til den fysiske verden, men er nå også i den digitale verden. Vi bruker sosiale media til å holde kontakt med gamle venner. Vi finner og nye venner på nett gjennom felles interesser som for eksempel dataspill. Mange gamere har møtt nye venner i den digitale verden, venner de aldri har sett i den fysiske verden. Jeg kan bruke meg selv som et eksempel, jeg har en vennegjeng på 12 personer som møtes to dager i uken til avtalt tid for å spille. Vi kommer fra hele verden og har kun sett de digitale karakterene, eller avatarene til hverandre, aldri sett hverandre fysisk. Stemmen kjenner vi godt, vi snakker med hverandre med mikrofon og hodetelefoner. Mange elever bruker gjerne fritiden sin sammen med sine venner for å spille i lag som gir en ny arena å sosialisere seg på. En utfordring for elever med tanke på skolehverdagen er at de gjerne må møte opp i spillet til avtalt tid, som kan være sent på kvelden. Dette kan gå utover nattesøvnen og bli et problem i klasserommet (Løvskar, 2019, s.143). Her ligger en del av ansvaret på foreldrene som kan og bør sette grenser for tid brukt på nett og leggetider. Skolen kan bidra med å komme med forventninger til opplagte elever, samt komme med informasjon. Et godt samarbeid mellom skole og hjem bidrar til godt oppvekst- og opplæringsmiljø for elevene (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Fanget i nettet

Sosialisering på nett kan være en positiv opplevelse for de fleste. Men barn og unge kan oppleve negative sider ved nettbruken. En av disse sidene er nettmobbing. Denne kan bestå av digital uthenging, hetsing eller digital utestenging. Den digitale utestengingen kan for eksempel være at noen ikke for delta i spill eller andre nettaktiviteter. Rundt 8% av barn og unge rapporterer at de har vært utsatt for mobbing på nett på en ukentlig eller månedlig basis, og langt flere sier de har opplevd dette sporadisk (Løvskar, 2019, s.151). Heldigvis opplever de aller flest ikke mobbing, men fare for mobbing bør enhver være klar over så vi kan bidra til å forebygge dette.

En annen svært alvorlig fare er deling av nakenbilder. Dette kan være bilder delt med en kjæreste som er kommet på avveie, eller bilder tatt i en garderobe. Barn og unge kan og oppleve å bli lurt eller presset til å dele bilder av seg selv. Om dette skjer så kontakt politiet, som kan hjelpe med dette. Politiet har mange gode tips og råd om barn og unges nettbruk på sine nettsider Barn og unges nettbruk – Politiet.no og bør leses av alle voksne som er involvert i barn og unges liv.

Det viktigste vi voksne gjør når det kommer til barn og unges liv på nett er å bry oss, spør hva som skjer på nett og vise interesse for hva de gjør på nett. Da er det letter for de unge å fortelle om det er noe ubehagelig som de opplever på nett.

Nettaktivitet versus fysisk aktivitet

Når vi er på nett er vi aktive, men den fysiske aktiviteten er ifølge Løvskar (2019, s. 159) svært begrenset. Vi bruker et begrenset antall muskler og sanser. Sanseinntrykkene er gjerne begrenset til syn og hørsel. Kroppen vår er gjennom mange generasjoner utviklet til å bevege seg og det kan ikke endres på noen få generasjoner. For å utvikle mobilitet, bevegelighet og bygge sterke muskler og skjelett så må vi opp av kontorstolen og røre på kroppen. Dette er særlig viktig for barn og unge som skal utvikle en god motorikk. Her kan lærere og andre voksne bidra med å skape morsomme og utfordrende fysiske aktiviteter for barn og unge. Om de voksne legger til rette for morsom og hensiktsmessig aktivitet vil dette være gunstig for barns utvikling av motoriske ferdigheter (Haugen, 2017, s.49). Noen ganger må vi få barn og unge ut av den digitale verden og inn i, eller ut i den fysiske verden.

Ingen landegrenser, men vi må sette grenser

På internett så er landegrensene i stor grad utvisket. Vi møter mennesker fra hele verden gjennom spill, sosiale medier og andre digitale plattformer. Det er opp til skole og hjem å sette grenser for hva som er greit å gjøre på nett. Vi må lære elevene å bli bevisste på sin rolle på nett, og hva som er greit å dele og hva som ikke skal deles. Vi kan ikke stenge internettet for elevene, så vi må heller lære dem god skikk og bruk på nett. Dette kan gjøres gjennom holdningsskapende arbeid. Holdningsskapende arbeid er noe som tar tid, og vi bør begynne så tidlig som mulig med dette i skolen.

Så hvordan kan vi jobbe med å skape god skikk og bruk på nett? Vi kan hjelpe elevene våre med å skape digital dømmekraft, som kort fortalt er å handle smart og godt på nett. Men så enkelt er det dessverre ikke, for hva vi tenker er smart og godt varierer fra person til person (Bergsjø et al., 2020, s. 24). Derfor er det greit å ha noen felles kjøreregler for hva som er greit og ugreit å gjøre på nett. Lover og regler skal holdes, vis hensyn og respekter andres frihet og krav til personvern er et greit utgangspunkt. Videre arbeid med elever krever tid og er noe som bør være en pågående prosess gjennom hele skolegangen til elevene.

Digital Dømmekraft, en trapp med ulike trinnhøyder

I en trapp som skal være god å gå i så må trinnene ha lik høyde, særlig når det gjelder fysiske trapper som loftstrapp eller kjellertrapp. Modellen som jeg viser under er ikke en slik trapp, i denne trappen er trinnene i ulik høyde, noen trinn er lave og noen trinn er ekstra høye. Hoppet fra nivå 3 til nivå 4 er stort, og kanskje de trinnene som har størst høydeforskjell. (Bergsjø et al., 2020, s. 27)

Nivåer Beskrivelse
Nivå 1 Følger regler for digital samhandling og personvern på nett.
Nivå 2 Følger regler for personvern og viser hensyn til andre på nett.
Nivå 3 Opptrer etisk og forsvarlig på nett, og bruker strategier for å unngå uønskede hendelser.
Nivå 4 Viser evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.
Nivå 5 Forvalter egen digital identitet og respekterer andres i tråd med gjeldende regelverk

 

Denne modellen kan være til hjelp når vi skal hjelpe elevene med å utvikle en digital dømmekraft, og kunne reflektere over sin egen rolle i en digital verden. Dette arbeidet tar tid og vi må ha et pågående arbeid med å gjøre barn digitalt ansvarlige og uavhengige.

Som vi ser i tabellen så starter vi med å lære barn det å følge regler, og gradvis så lærer elevene å reflektere over sin rolle på nett. Vi må hjelpe elevene å sette grenser i starten, men så må de lære å sette grenser selv. I takt med at barn og unges bevissthet og dømmekraft økes så kan deres frihet på nett også økes. Vi må utvikle selvstendige mennesker av våre barn og unge, det gjelder også på nett.

Tips til læringsmateriell og videre lesning

Du bestemmer: Her finnes materiale for mellomtrinn og ungdomsskole om personvern, sosial på nett og uønskede hendelser. Det er en lærerveiledning på siden og du kan finne den her: Du bestemmer – lær om personvern, nettvett og kildekritikk

Redd Barna har mange gode undervisningsopplegg, også for nettvett. På siden er det flere tema, som nettmobbing, spørsmål og svar på ting som skjermtid og aldersgrense. Det er en egen lærerveiledning på siden. Du finner siden her: Nettvett – Redd Barna

Disse to sidene er lærerike for barn, ungdom og voksne og jeg kan anbefale den til elever, lærere og foreldre. Sidene kan være til hjelp for å lære barna nettvett, men det er bra for oss voksne også å få en påminnelse om hvordan bruke nettet på en god måte.

 

Kilder:

Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T., Vik, L. G. V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget.

Du bestemmer. Hentet fra Du bestemmer – lær om personvern, nettvett og kildekritikk

Haugen, R. (2017). Barns utvikling i skolealder. (1. utg.). Oslo: Cappelen Damm.

Løvskar, T. (2019). Skolen i det digitale samfunnet. Bergen: Fagbokforlaget.

Politiet. Barn og unges nettbruk. Hentet fra: https://www.politiet.no/rad/trygg-nettbruk/barn-og-unges-nettbruk/#undefined

Redd Barna. Nettvett for barn og unge. Hentet fra: Nettvett – Redd Barna

Utdanningsdirektoratet. (2020) Samarbeid mellom hjem og skole. Hentet fra: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/samarbeid-mellom-hjem-og-skole/#a154052