SKOLEN OG ELEVENES DIGITALE MEDIEHVERDAG

Emilie Kristensen og Connie Vuolab

Skjerm, eller skjerming?

Skolen har som oppgave å sette elevene i stand til å delta i den digitale verden, noe som lærerne har det overordnede ansvaret å tilrettelegge for. En viktig del av dette er arbeid med de grunnleggende ferdighetene, slik at elevene skal kunne delta på en god og trygg måte (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen & Vik, 2020). Grunnleggende digitale ferdigheter er en av fem ferdigheter som er definert i læreplanens overordnede del. Kunnskaper om digitale ferdigheter er ikke bare viktig for elevens læring, men også for utvikling av identitet og sosiale relasjoner, samtidig som elevene skal være i stand til å kunne delta i arbeid og samfunnsliv (Utdanningsdirektoratet, 2020). Svært mange barn og unge bruker digitale verktøy, og deltar i den digitale verden. Derfor er dette et aktuelt og relevant arbeid for oss som framtidige lærere.

Medietilsynet, som er statens tilsyns- og forvaltningsorgan på mediefeltet, har som mål å hjelpe til å ruste barn og unge til å bli kompetente mediebrukere. Dette gjør de ved å gi råd og veiledning til foreldre og voksne som jobber med barn og unge. En kartlegging av 9-18 åringers medievaner som Medietilsynet gjennomførte i oktober 2020, kom det blant annet frem at 97 prosent hadde egen mobiltelefon. Blant barna som tilhørte den laveste aldersgruppen (9-10 år) kom det frem at 87 prosent av barna hadde egen mobiltelefon, mens resterende barn i høyere aldersgruppe, hadde omtrent alle egne mobiltelefoner. Tilgang på PC og nettbrett, viste at det var omtrent 70 prosent som hadde egen PC og mellom 46-57 prosent som hadde eget nettbrett (Medietilsynet, 2020). Hvilket betyr at tilgangen til internett blant barn og unge er relativt høy.

Ser vi på bruken av sosiale medier blant 9-18 åringer, kom det frem at 90 prosent av deltakerne var på ett eller flere sosiale medier, hvorpå halvparten av norske 9-åringer er blant disse (Medietilsynet, 2020). Flesteparten av deltakerne brukte sosiale medier som en arena for å ha kontakt med vennene sine, og flesteparten av foreldrene ga barna lov å bruke sosiale medier, til tross for aldersgrense på flere apper. Når det gjelder foreldrenes involvering av barnas nettbruk, viste undersøkelsen at det i hovedsak var lite foreldreinvolvering i barnas nettbruk. Vi har hentet en figur fra undersøkelsen, som viser tall på hva foreldrene sjekker om barnas nettbruk:

(Medietilsynet 2020, s. 163)

Balansert grensesetting

Den raske digitale utviklingen gjør at samfunnet uttrykker behov for at elever i økende grad må øve opp deres digitale dømmekraft. Dette gjør at vi som framtidige lærere får en viktigere rolle enn tidligere, men vi trenger ikke bære hele ansvaret alene. For å kunne tilrettelegge for utvikling av digital dømmekraft, er vi avhengig av å ha en god dialog og et godt samarbeid med foresatte (Bergsjø et al, 2020). Tallene fra medietilsynet viser at svært mange barn har brukere på sosiale medier, til tross for at de ikke er gamle nok. I tillegg til at foreldrene i liten grad involverer seg i barnets nettbruk. Nylig publiserte NRK en artikkel, der Tina som mor var bekymret for tiåringen sin, og ønsket å si nei til Snapchat og Instagram da disse medieplattformene har aldersgrense på tretten år. Bekymringen bunnet i at hun selv er barnepsykolog, og hadde blant annet sett konsekvensene av at en video spredte seg viralt på TikTok, som trolig viste et selvmord. Hun var også bekymret for at flere av foreldrene i klassen allerede hadde gitt barna deres lov til å laste ned appene, som ville sette henne selv i en vanskelig situasjon. Vi kan vel alle kjenne oss igjen i barnas argument om at “alle andre får lov!”. Derfor skrev hun en melding til de andre foreldrene på Facebook, der hun oppfordret dem alle sammen til å overholde aldersgrensen. Responsen hun fikk var overveldende positiv (Slåen, 2021).

Personlig oppdaget vi artikkelen gjennom Facebook, hvor mange hadde kommentert støttende kommentarer. Flere utrykket at de selv hadde satt foten ned, og var glad for at de ikke var de eneste “slemme” foreldrene. I motsetning til kartleggingen Medietilsynet har gjort, viser dette at foreldrene er engasjerte og involverer seg i barnas liv, som trolig vil gjøre det lettere for oss som framtidige lærere å samarbeide med dem. Som medietilsynets kartlegging viser, bruker de fleste barn og unge digitale medier til å holde kontakt med venner (Medietilsynet, 2020). I tillegg skriver utdanningsdirektoratet (2020) at grunnleggende ferdigheter i digitale verktøy også er viktig for elevens utvikling av egen identitet og sosiale relasjoner. Balansen mellom skjerming og tilgang kan derfor være vanskelig.

(Bilde er hentet fra Mostphotos)

Digital danning

Gjennom digitale medier og digital kontakt, vil risikoen for uønsket kontakt og forvrengning av budskap være til stede (Bergsjø et al, 2020). Digital dømmekraft er svært komplekst fordi ulike mennesker kan vurdere hva som er “godt”, som i gode handlinger på nett, på ulikt vis uten at det er feil. På den måten blir også samfunnet utfordret på en ny måte. En handling kan i prinsippet være lovlig, men likevel ikke bli ansett som god ut fra etiske prinsipper i samfunnet. Som nevnt blir det vanskelig for oss som voksne å balansere mellom beskyttelse av barnet, samtidig som barnet skal få nok frihet til å gjøre egne erfaringer. Digitaliseringen går fort, som gjør at den nyeste teknologien sjelden er regulert av lover. Derfor må elevene selv være i stand til å oppdage og håndtere ulike aspekter ved det digitale (Bergsjø et al, 2020). Det er også dette Tina er bekymret for. Hun er skeptisk til at bilder og videoer deles, på grunn av hennes erfaring med uheldige situasjoner. Som Bergsjø et al (2020) skriver, er det fare for uønsket kontakt og forvrengning av informasjon på nett. Barna kan se innhold som ikke er bra for dem, og de kan selv miste kontrollen over det de selv deler. Andre kan ta skjermbilde eller dele privat innhold videre som blant annet kan gi store konsekvenser for barnet sosialt.

(Bildet er hentet fra Mostphotos)

I opplæringen på dette feltet, finnes det mange gode opplegg. På Facebook dukker det stadig opp undervisningsopplegg ment for skolen, som handler om nettvett. Røde kors, Redd barna, Medietilsynet og Barnevakten er bare noen av aktørene som annonserer med ferdige undervisningsopplegg som er klare for å brukes i klasserommet. Disse står vi og andre lærere helt fritt til å velge å bruke. Etikk, moral og holdninger er ofte det som er sentralt i undervisningsoppleggene, og spørsmålene som oftest er i fokus er: Hva gjør jeg på nett? Hvem snakker jeg med? Og hvilke konsekvenser kan dette ha for meg senere? Alle spørsmålene er viktige å ta stilling til når det gjelder barn og unges mediebruk, og er kanskje noen av spørsmålene Tina som forelder undret seg over når det gjaldt hennes barn og nettbruk. Skolen har et overordnet ansvar, de skal sørge for et trygt og godt skolemiljø, men også bidra til å utvikle elevenes digitale bruk og dømmekraft.

Overskriften “De unge har krav på en trygg digital hverdag” står skrevet på forsiden av Medietilsynets hjemmeside (Ropstad og Velsand, 2021). I artikkelen kommer det frem at vi voksne ikke må overlate barn og unge til seg selv på nett. Vi må tørre å involvere oss, ved å være til stede og å veilede dem i riktig retning når det gjelder deres mediebruk. Artikkelen er skrevet av barne- og familieminister Kjell-Inge Ropstad og direktør i Medietilsynet Mari Velsand. De viser til en nasjonal strategi for en trygg digital oppvekst som regjeringen har vedtatt, der blant annet skolen har en viktig rolle. Kritisk medieforståelse, kildekritikk og personvern er en del av kompetansen skolen skal bidra med for at elevene aktivt og trygt kan navigere i et stadig mer komplekst medielandskap. I praksis betyr dette at digitale ferdigheter har fått en større plass i læreplanen, og at regjerningen skal sørge for at lærerne vil få systematisk kunnskapsinnhenting og kompetanseløft for at elevene skal få en trygg digital oppvekst. Skolen skal derfor være en arena som legger til rette for å lære seg å mestre en digital hverdag, nettopp ved å involvere og engasjere seg i hva elevene gjør online.

Sammen med utdanning, har skolen også et danningsoppdrag. Målet med danningsprosessen er den enkelte elevs frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet. Det betyr at opplæringen skal gi elevene et godt grunnlag til å forstå dem selv, hverandre og verden, samt å gjøre gode valg i livet. Danningen skjer blant annet gjennom å la elevene delta på ulike områder, som vil gi dem erfaringsrikdom (Udir, 2020). Selv om foreldregruppen er samstemte i å nekte tiåringene Snapchat og Instagram, er det viktig at de får noen form for tilgang til digitale medier, slik at de tar del i denne danningsprosessen. Daniel Schofield er forsker i mediepedagogikk ved NTNU, og har kommentert NRK artikkelen. Han sier barna må få opparbeide seg egen kompetanse på nett, og at det er negativt med total utestengning fra det digitale fellesskapet og informasjonen som ligger der. Videre sier han at alderen for når barna skal få denne tilgangen er veldig individuell, og at det kan være både lurt og til god hjelp å koordinere med barnets vennegjeng eller omgangskrets (Slåen, 2021).

Læreplanens overordnede del (2020) presiserer også at barn og unge lever her og nå, og at skolen må anerkjenne egenverdien barndommen og ungdomstiden har. Det å leve her og nå kan ses i sammenheng med at elevene ikke tenker over at det de foretar seg på nett, kan komme til å møte dem med utfordringer eller overraskelser i framtiden. Vi tolker Tinas bekymring rundt deling av innhold opp mot dette, når hun sier at barna ikke har kontroll over innholdet de legger ut. Hun er selv klar over at hun er en av de strenge foreldrene, men sier at vi som foreldre må tørre å være upopulære ovenfor ungene våre (Slåen, 2021).

Til videre lesing innenfor tema andebaler vi

  • Trude Løvskar (2019) har skrevet en artikkel Elever med digital oppvekst som er aktuell for videre lesing innenfor tema. Løvskar tar for seg den digitale verden barn vokser opp i idag, og hvordan vi som lærere kan møte elevene ut fra deres forutsetninger.
  • Vi kan også anbefale å klikke seg inn på noen av de ferdige undervisningsoppleggene til de ulike aktørene vi nevner i teksten. For eksempel har Redd Barna flere ulike undervisningsopplegg som er ment for skolen. I tillegg har de opplegg som er ment for å være en hjelp til å diskutere tema på foreldremøter, eller bare for foreldrene selv dersom de ønsker å snakke med sitt barn om hva som skjer på nett. Som for eksempel mobbing, nakenbilder/bildedeling og porno. https://www.reddbarna.no/skole/undervisning-nettvett/
  • Medietilsynets nettside er absolutt også et nettsted vi vil anbefale å klikke seg inn på. Der har de mange artikler og forskning som viser til barn og unges mediebruk, kritisk medieforståelse, dataspill og skole og undervisningsopplegg. Nettsiden oppleves som enkel i bruk, de deler inn etter aldersgrupper og har konkrete råd og veiledning om for eksempel samtaleverktøy om digital dømmekraft. Digitale medier | Medietilsynet

REFERANSELISTE

Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T. & Vik, L. G. V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Oslo: Universitetsforlaget.

Blikstad-Balas, M. (2019). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Medietilsynet (2020). Barn og medier 2020 – En kartlegging av 9-18åringers digitale medievaner. Fredrikstad: Medietilsynet. Hentet fra 201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf (medietilsynet.no)

Ropstad, K-I og Velsand, M. (2021, 10.09). Artikkel: De unge har krav på en trygg digital hverdag. Medietilsynet. Hentet fra De unge har krav på en trygg digital hverdag | Medietilsynet

Slåen, Å. (2021, 08.09). Artikkel: Halvparten av norske barn er på Snapchat før dei er 13 – mora tok grep før skulestart.NRK.  Hentet fra https://www.nrk.no/innlandet/tina-hauer-hansen-fra-lillehammer-fekk-til-felles-reglar-for-sosiale-medium-i-sonen-si-klasse-1.15633869?fbclid=IwAR3BbJB1KYNSJDSUjDTCFyfVZLFiFLKcOflIvbaJbEg6na4jDISG35s8JQ4

Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del – verdier og prinsipper i grunnopplæringen. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/grunnleggende-ferdigheter/?lang=nob

Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del – Prinsipper for læring, utvikling og danning. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/?lang=nob

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *