Bilde hentet fra PowerPoint.
“Eplet faller ikke langt fra stammen” – elevenes digitale dømmekraft og foreldresamarbeid
Skrevet av Anna Dorthea Yri og Olga Gorb
Eple faller ikke langt fra stammen er et kjent uttrykk i flere land. Barn blir like sine foreldre. Kan man si at dette også gjelder elevenes digitale dømmekraft?
Habitus og digital dømmekraft
Ifølge Bourdieu vil omgivelsene man har påvirke vår virkelighetsforståelse og dermed også hvilke valg man tar og hvilke handlinger man gjør (Wilken, 2010, s. 44). Dette kaller han habitus. Vi utvikler disponenter som gjør at vi langt på vei blir generert til å føle, tenke og handle på bestemte måter og denne utviklingen skjer særlig i barndommen (Wilken, 2010, s. 47). Med andre ord vil elevene både arve og sosialiseres inn i ulike handlingsmønstre i form av hva de for eksempel liker og ikke liker, eller hva de mener er rett eller galt. Foreldrenes sosioøkonomiske status spiller også en viktig rolle her. Det er høyst sannsynlig at barna vil arve egenskaper som gjør at de vil havne i samme mønster som foreldrene, både med hva de liker, men også med hvilke jobber de vil få eller hvilke utdanning de vil ta og hvor mye penger de kommer til å tjene. I følge Bourdieu er mange føringer for deres liv og fremtid allerede lagt.
Tar man denne teorien i betraktning kan det derfor også tenkes at elevene vil arve anlegg til foreldrenes digitale dømmekraft. I det digitale samfunnet vårt i dag er det et stort spekter av ulike måter å opptre på i det digitale rom. Foreldregruppa til din klasse vil sannsynligvis være representativ for samfunnet vårt og derfor også opptre digitalt på mange ulike måter. Innad i dette spekteret vil det være foreldre som ikke uttrykker seg angående noen ting på nett, men også foreldre som legger ut daglige oppdateringer fra eget liv eller kommenterer i det vide og brede i kommentarfeltene. Sett i lys av Bourdieus teori er det sannsynlig at barna deres vil opptre på noenlunde lik måte. Men. Det er ikke bare foreldrene som kan påvirke hvilke valg elevene tar. Bourdieu nevner også at samfunnsmessige, kulturelle og utdanningsmessige erfaringer påvirker habitusen (Steensen, 2014, s. 33). Med andre ord kan vi i skolen bidra til å påvirke elevenes digitale valg gjennom utdanningsmessige erfaringer. Men dette må gjøres sammen med foreldrene. Derfor har både vi lærere i skolen og foresatte mye å si for hvordan barna vil opptre i det digitale rommet, og for hvor vidt elevene vil utvikle en god digital dømmekraft. Men hvordan skal vi samarbeide med foreldrene slik at elevene utvikler god digital dømmekraft?
Bilde hentet fra PowerPoint.
Digital dannelse
Dannelsesarbeidet er en av skolens viktigste oppgaver. På skolen skal elevene lære om hvordan de opptrer i den virkelige verden, og i den digitale. Digital danning innebærer at elevene skal utvikle gode holdninger som nettbruker der de har høy etisk og moralsk våkenhet og refleksjon. De skal lære å se seg selv og sin egen meningsproduksjon i relasjon til omgivelsene, både lokalt og i større skala. Ikke minst skal elevene lære å bli kritiske til det de leser på nettet. Skolen skal hjelpe elevene til å forstå sammenhenger, slik at de kan se seg selv i det store bildet, både hvordan man skal opptre på nett og hvordan de skal lære i og ved hjelp av digitale ressurser. Prosessen med å utvikle digital dannelse foregår gjennom individuell læring og kollektiv læring, og utviklingen skjer over lang tid. Den kollektive dannelsesprosessen skjer ikke bare i skolen, den skjer i hjemmet og i de nære omgivelsene. Derfor må foreldrene også være bevisste på hvordan de opptrer som eksempler for sine barn. De foresatte må også ha kunnskap om digital dømmekraft for å kunne veilede dem.
Bilde hentet fra PowerPoint.
Hvor mye kan vi som lærere kreve fra foreldrene i dette arbeidet som angår oss begge? Svaret på det er vel ganske åpenbart, vi kan ikke kreve noe som helst. Det vi kan som lærere er å åpne for dialog mellom hjemmet og skolen. Samarbeid med foreldrene er understrekt i Opplæringsloven §1-1, der det står at opplæringen skal skje i samarbeid med hjemmet. Det er skolens oppgave å trekke foresatte inn i samarbeid og legge til rette slik at de får nødvendig informasjon (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 17). I boka Digital dømmekraft forteller forfatterne om at både dialog og foreldresamarbeid er en ressurs i arbeidet med digital dømmekraft. Ikke minst peker de på viktigheten av et godt foreldresamarbeid for å utvikle barn og unges digitale dømmekraft. De benevner det som en nødvendighet (Bergsjø et al., 2020, s. 21).
Forebygging
Det er ikke noe hemmelighet at å forebygge brann er enklere enn å slukke. Et av forslagene i Digital dømmekraft er å skape en positiv foreldreinvolvering som blant annet innebærer å trekke inn foreldrene før problemer oppstår, slik at kontakten ikke bare er når problemene oppstår (Bergsjø et al., 2020, s. 190). Derfor er det viktig at lærere jobber med å skape et tillitsforhold med foresatte så tidlig som mulig. Det bidrar til å forebygge krenkelser og mobbing, ikke bare på skolen, men også på nett. Hvis vi lærere bygger opp gode relasjoner med foreldrene, vil det være lettere for både oss og dem å ta opp utfordringer ved behov. Denne påstanden gjelder begge veier: hvis foresatte opplever at læreren kontakter dem bare når problemer oppstår, kan samarbeidet fort bli krevende.
Mobbing kan lettere forebygges og oppdages i klasser hvor foresatte er involvert i skolens arbeid og kjenner hverandre og hverandres barn (Bergsjø et al.,2020, s. 190). Foreldrene som er kjente med barnas venner, kan uten tvil, lettere oppdage dersom noen føler seg utestengt. En metode for å bygge gode relasjoner og gjøre foreldre bevisste på digital dømmekraft kan være å invitere til foreldremøte for å dele kunnskap og erfaringer om barnas bruk av digitale medier. Ifølge Bergsjø et al. (2020, s.191) kan man i et slikt møte også invitere eksterne aktører som Barnevakten eller politiet for å få oppdaterte opplysninger. En annen måte kan være dialogkafé der foreldrene snakker om ulike perspektiver på et sammensatt problem eller etiske dilemmaer.
Bilde hentet fra PowerPoint.
Selv om det er foreldrene som ifølge FNs barnekonvensjon har primæransvaret for barnets oppdragelse og utvikling, har vi som lærere et ansvar for å gi opplæring i digital dømmekraft og nettvett. Ifølge Bergsjø et al. (2020, s. 187) bruker som oftest barna digitale medier i hjemmesituasjoner, og det er ingen tvil om at lærere ikke kan påvirke barnets bruk av dem på hjemmebane. Foresatte har ansvaret for å regulere skjermtid og ta avgjørelser om tilgang til utstyr og ulike nettsider. Vår oppgave derimot er å gjøre dem bevisst på hvor stor betydning de avgjørelsene har for deres barns utvikling, læringsmiljø og skolehverdag. Bergsjø et al. (2020, s.190) peker på at det er vesentlig at ikke bare den enkelte forelder, men hele foreldregruppen har tro på at de kan utgjøre en betydelig forskjell. Og de bør oppfordres til å være opptatt og engasjert i egne barns skolegang både hjemme og på skolen.
Foreldremøter
Foreldremøter med samtaler om konkrete spørsmål knyttet til barnas bruk av sosiale medier og spill kan være til nytte for foresatte. For de fleste er det interessant og verdt å dele egne tanker og høre andres om det som gjelder barnas mediebruk. Foreldrene kan gjøres kjent med helsedirektoratets generelle råd knyttet til barnas fysiske aktivitet og skjermbruk (Helsedirektoratet, 2022), slik at de blir kjent med hvordan skjermbruk kan påvirke helsen. Vi tenker at det også kan være betryggende for foreldrene hvis lærerne presenterer data fra undersøkelser om digital bruk hos barn. Dette kan være undersøkelser som viser andre foreldres håndtering av aldersgrense eller press til å kjøpe spill. Her kan foreldrene se spørsmål som involverer de fleste foreldre og representerer mange foreldres tanker og opplevelser av barnas skjermbruk. Blant de konkrete problemstillingene som foresatte kan snakke om på foreldremøter, nevner Bergsjø et al. (2020, s. 193) passelig skjermtid, aldersgrenser knyttet til bruk av sosiale medier og spill, påvirkning av dette i klassemiljø og ikke minst forebygging av nettmobbing. I slike møter anbefales det at læreren har en lyttende og spørrende rolle. Selv om det kan være vanskelig å komme til konkrete løsninger, kan foresatte være enige om grunnprinsipper i bruk av medier.
Bilde hentet fra PowerPoint.
Vi vil anbefale deg som lærer at dersom noen av de foresatte har noe de ønsker å ta opp på denne typen foreldremøte er det lurt at de melder det til deg som lærer på forhånd, istedenfor at de tar det opp på foreldremøte. Dette kan for eksempel være utestenging eller spill med for høy aldersgrense. Disse temaene kan føre til konsekvenser for enkelte elever og foreldre, og da er det bedre for klassemiljø at de ikke blir frontet av en foresatt, men at de diskuteres på lik linje av alle i møtet. Gjennom en slik diskusjon vil man kunne øke foreldrenes digitale bevissthet som igjen kan hjelpe elevene til å utvikle en god digital dømmekraft.
Videre lesing
Dette temaet er aktuelt og interessant ikke bare for lærere, men også for foresatte. Dersom noen ønsker å fordype seg i dette, anbefaler vi å lese rapporten «Skjermet barndom?» skrevet av Dahle et al. (2020) og boka «Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole» skrevet av Bergsjø et al. Rapporten «Skjermet barndom?» er basert på undesøkelsene, som ble gjort av NLA Høgskolen på oppdrag for Barnevakten. Selv om den inneholder «tørre» tall, gir rapporten grunnlag for videre diskusjon. Blant annet synliggjorde foreldreundersøkelsen foresattes behov og ønsket for kunnskap, konkrete og klare råd og veiledning i forhold til barnas mediebruk. I lærerundersøkelsen løftet respondentene frem ressursbehov i forhold til problematisk nettbruk, nettmobbing, kildekritikk, mediepåvirkning og selvbilde. Boka «Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole» ble skrevet i lys av Fagfornyelsen 2020 og har som målet å gi «deg konkret hjelp til å være med å bidra til at barn og unge er trygge og bevisste mediebrukere gjennom oppveksten» (Bergsjø et al., 2020, s. 13) og samt stimulere til nyttige refleksjoner knyttet til temaet.
Kilder:
Bergsjø, L.O., Eiliftsen, M., Tønnesen, K.T. & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget
Dahle, M.S., Hodøl H.-O., Kro I.T & Økland Ø. (2020). Skjermet barndom. Rapport. Barnevakten. Skjermet-barndom-RAPPORT.pdf (barnevakten.no)
FNs barnekonvensjon. (1989). FNs konvensjon om barnets rettigheter. Regjering. 178931-fns_barnekonvensjon.pdf (regjeringen.no)
Helsedirektoratet. (2022, 09. mai). Fysisk aktivitet i forebygging og behandling: Nasjonale faglige råd. Barn og unge – generelle råd – Helsedirektoratet
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen (udir.no)
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) – Lovdata
Steensen, J. (2014). Om kapitalens betydning for inklusjon. KvaN: et tidsskrift for lærerutdannelsen og folkeskolen, 34(100), 29-41.
Wilken, L. (2010). Bourdieu for begyndere. Samfunnslitteratur.