Av Egil Johansen
Denne teksten skal handle om den nye folkesykdommen. Jeg har selv blitt rammet av den, og det er kanskje mange av dere andre der ute også. Det er ikke snakk om korona, janteloven eller fugleinfluensa. Det er heller ikke snakk om en motvilje til å komme seg på treningssenter eller søvnproblemer. Mobilen, sosiale medier og alskens andre apper har tatt over livene våre. Vi har ganske enkelt blitt skjermslaver. Dette gjelder også den yngre generasjon da skoleelever får egen mobil, smartklokke og nettbrett uten at det er noe uvanlig. Når elevene er blitt 9 år har nesten samtlige sin egen skjerm i lomma eller i sekken, lett tilgjengelig. Samfunnsutbyggingen av struktur, teknologi og bredband stimulerer til økt bruk av skjermene. Det er blitt en sosial norm at man skal være tilgjengelig nesten konstant og i dag er samtlige av oss innom internett flere ganger om dagen.
Vinnerne i denne utviklingen er jo de som tjener penger på at den gjennomsnittlige nordmann sjekker mobilen sin over hundre ganger om dagen. Det kan tenkes at bruken bare har økt på grunn av pandemien vi har vært i. Hvis du har en smarttelefon i lomma og har et ledig øyeblikk, har du sikkert kjent på følelsen av at du «skal bare sjekke» hva vennene dine holder på med. Kanskje du vil skvise inn litt nyhetslesing eller språklæring eller spilling. Apper, nettsider og andre moderne teknologier bruker utspekulerte måter for å holde brukerne sine engasjerte. De bruker massevis av penger for å finne ut hva det er som gjør at vi vender tilbake til akkurat deres nettside eller app. Det er ikke tilfeldig at notifikasjonene som kommer opp på mobilene har akkurat den fargen, eller inneholder akkurat den skriften. Det er meningen at den skal få oppmerksomheten din litt til. De benytter seg av psykologi som kan virke avhengighetsskapende og hver gang telefonen blir dratt opp vil de at du skal bruke litt av tiden din til akkurat deres app. Jeg påstår at det er en ny type kolonialisering vi lever gjennom nå for tiden. De gamle kolonimaktene tok områder og rikdommer fra de andre, fattigere og mindre utviklete landene for å styrke sitt eget. I den nye type kolonialiseringen er det mektige selskaper som tar tid og informasjon fra forbrukerne sine.
Sosiale medier som idé i sin skapelse er fantastisk. De gir oss mulighetene til å kommunisere med alle de som står oss nær og ikke fullt så nær. En av bivirkningene til den nye folkesykdommen kom nok da alle disse nye kolonimaktene ble børsnotert og måtte tjene mest mulig penger på forbrukerne sine. Gjennom bruk av facebook, tiktok, snapchat og andre sosiale medier, noe halvparten av alle bare som er ni år benytter seg av (Medietilsynet, 2022), kan en sette i gang målrettede reklamer mot grupper mennesker. Influensere, selskaper og reklamer kjemper om tiden vi bruker på sosiale medier og informasjonen om hva vi liker blir solgt over en lav sko. På den ene siden får forbrukerne se det de ønsker å se, noe disse selskapene benytter algoritmer for å forsikre, og på den andre siden får de vist målrettet reklamer, med hjelp av informasjonen de har samlet inn. Dette kan tenke seg har blant annet ført til at flere og flere konspirasjonsteorier har fått en større rot i samfunnet gjennom informasjonskampanjer startet på disse mediene. Så skolebarn er aktive forbrukere i dette landskapet og skolen har et ansvar for å hjelpe de å navigere i den digitale verden. Gjennom opplæringa skal norske barn få åpnet dører mot verden og fremtida. Barna skal lære seg og mestre livene sine og evne å tenke kritisk (Opplæringslova, 1998). I den voldsomme digitale utviklingen er dette kanskje blitt en vanskeligere oppgave enn før. Andelen barn som mistenker at de har sett falske nyheter er ifølge medietilsynet 67% (Medietilsynet, 2020). Det at en andel barn føler at de har oppdaget falske nyheter kan en se på som positivt, men det er fortsatt en tredel som sier at de ikke har sett falske nyheter, eller er usikre. Hvordan kan skolen bidra til å få dette tallet til å øke?
«Tenke sjæl og mene»
I fagfornyelsen har kritisk tenkning fått stor plass. Ifølge læreplanen skal elever «kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles. De skal også kunne forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette har nok fått så stor plass på grunn av de tidligere nevnte utfordringene, men hvordan skal lærerne gå frem for å gjøre disse fine ordene om til handling? Ferguson og Krange (2020) definerer tre sentrale deler med kritisk tenkning: argumentasjon, strategisk kildevurdering og et avansert kunnskapssyn. Her viser argumentasjon til en påstand som støttes av årsaker og bevis og tar hensyn til motargumenter. Når elevene formulerer og forstår argumenter bidrar det til at de lærer å sette ord på sine oppfatninger, undersøke meningene til hverandre og komme frem til en felles forståelse. En måte å trene denne ferdigheten med elevene på er gjennom lærerens spørsmålstilling. Schjelderup (2012) er i sin bok opptatt av at spørsmålsstillingen vil tvinge elevene til å tenke gjennom premissene på argumentene sine. Når dette gjennomføres jevnlig, vil elevene over tid bli trent på å vurdere holdbarheten i argumentasjonen og være i bedre stand til å motargumentere og begrunne egne standpunkt.
Strategisk kildevurdering går ut på at en evner å se og bruke kildeinformasjon, om forfatteren er kvalifisert til å uttale seg om temaet, samt og vurdere hensikten med at vedkomne gjør det (Ferguson & Krange, 2020). Vi lever i en verden hvor alt er ett tastetrykk unna er et uttrykk som ofte blir brukt, og kildevurdering er derfor viktigere enn noen gang. Ett googlesøk gir millioner av treff og det kan være vanskelig å skille mellom gull og gråstein. Det kan også tenkes at det er utfordrende for mange barn og unge å være kritisk til hva deres favoritt-youtuber ytrer seg mot da de gjerne er meget engasjerende og overbevisende. Elevene må få jobbe med å identifisere objektive og troverdige kilder gjennom å være kritiske og lage egne argumenter.
Til sist nevner Ferguson og Krange (2020) kunnskapssyn som et viktig element i kritisk tenkning. Om en elev får i oppgave å skrive en tekst som er for og mot vindmøller kan det endelige produktet variere ut ifra elevens kunnskapssyn. Dersom eleven ser på kunnskap som noe sikkert og gitt, som kanskje kommer fra en klimafornekter eller en annen autoritet eleven stoler blindt på, vil kildekritikken og argumentasjonen rundt temaet være lite utforskende og kritisk. Dersom eleven derimot ser på kunnskap rundt dette temaet som noe tentativt, som utvikler seg med tiden og er konstruert med utgangspunkt i flere kilder vil nok besvarelsen være mer nyansert og vise til argumenter både for og imot vindmøller. En måte å endre elevers kunnskapssyn på kan være å gi de flere, motstridende tekster om et åpent tema. Det kan være med på å gi elevene mer forståelse for og verdsette viktigheten av å validere påstander og informasjon på tvers av ulike kilder.
Vi som mennesker liker å ha det behagelig. Vi søker nok derfor mot å bekrefte de synspunktene vi allerede innehar og kan havne i såkalte ekkokammer. Dette, i tillegg til ønsker om tilhørighet, er nok to av grunnene til at mennesker havner i facebookgrupper som bestrider evolusjonsteorien, tenker at jorda er flat eller at alle fugler egentlig er robotspioner sendt ut av myndighetene for å spionere på deg. Den nye folkesykdommen er kommet for å bli. Skjermen vil være med oss på en eller annen måte i fremtida og med den kommer de som vil utnytte det for egen vinst. Gjennom å arbeide med argumentasjon, kildevurdering og kunnskapssyn kan skolen bidra til å skape den demokratiske medborgeren for fremtida som evner å tenke kritisk. Det må gis plass til målrettet undervisning som forbedrer disse ferdighetene. Da vil elevene forhåpentligvis ikke havne i dagens og morgendagens digitale fallgruver.
Medietilsynet (2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18-åringers digitale medievaner. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
Medietilsynet (2022). Barn og medier 2022: Barn og unges bruk av sosiale medier. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf
Schjeldrup (2012). Kritisk tenkning i klasserommet: Filosofisk metode i undervisning og veiledning. Kommuneforlaget.
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Ferguson, L. E. & Krange, I. (2020). Hvordan fremme kritisk tenkning i grunnskolen? Norsk pedagogisk tidsskrift, 2020(2), 194-205.
https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2020-02-09