Av Frida Nilsen Jerijærvi
Året er 2022 og den digitale verden er fullstendig til stede. Med en digital verden følger også behovet for digitale ferdigheter. Dagens samfunn stiller store krav til deg som forbruker gjeldende de digitale ferdighetene, alt fra å søke seg inn på høyere utdanning, betale en regning eller kommunisere med andre. Den digitale verden utvikles i en hastighet som et godstog i høy fart og som samfunnsborger i 2022 er det bare å holde seg fast for å henge med. Det store spørsmålet derimot er hvem som skal stå ansvarlig og sørge for at samfunnsborgerne sitter med de ferdigheter som skal til for å mestre samfunnets digitale krav?
Skolen har et samfunnsmandat og er derav pålagt et oppdrag fra samfunnet. Under dette samfunnsmandatet er en del av oppdraget å danne selvstendige og demokratiske medborgere. Elever skal etter endt skolegang være i stand til å ta valg og avgjørelser, skolen skal ruste elevene til å møte samfunnet. Et stort oppdrag som er åpent for tolkning til en viss grad, basert på hver enkelt lærers møte med elever. Kunnskapsdepartementet har derfor lagt fram fem grunnleggende ferdigheter som er særlig viktige for elevens faglige og personlige utvikling. Dette er ferdigheter alle elever skal sitte igjen med etter endt skolegang. Et av de grunnleggende ferdighetene er digitale ferdigheter. Innenfor digitale ferdigheter finner man fem ferdighetsområder, bruke og forstå, finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle, og utøve digital dømmekraft (Kunnskapsdepartementet, 2017). Under digitale ferdigheter er det et punkt jeg tenker er særlig viktig å mestre i møte med den digitale verden samfunnet dreies rundt i dag, nemlig å kunne utøve digital dømmekraft.
I dagens samfunn er det ikke til å unngå at barn og unge også er til stede på internett i like stor grad som voksne. De samme barna som i den virkelige verden beskyttes av foreldre og lærere, trenere og venner mot alt det skumle en kan møte på sin vei, står altså alene når de møter den digitale verden.
Et perspektiv som i aller høyeste grad bør bli tatt på alvor er misbruket av barn som foregår på internett. En undersøkelse presentert av Redd Barna (2022) viser at hele 32 % av barn mellom 9 og 17 år har opplevd å få seksuelle meldinger tilsendt på internett, 24% av barn mellom 9 og 17 år har møtt noen de har blitt kjent med på internett og 1% av disse barna sa de var veldig eller ganske opprørt etter møtet. Digitale overgrep og misbruk av barn på internett er et faktum. Barn trenger opplæring i hvordan de skal håndtere møtet med fremmede på internett og alt som ligger bak. Et spørsmål jeg derfor ønsker å stille er om opplæringen i digitale ferdigheter elever får i skolen i dag er nok til å ruste elevene i møte med internett?
Som 4. års lærerstudent har jeg gjort meg noen observasjoner og erfaringer i praksis. Det jeg har observert er at de digitale ferdighetene blir satt i sammenheng med kildebruk, å lage en multimodal tekst, anvende seg av søkebaser og å bruke Microsoft Office funksjoner. Elevene tar også i bruk en del læringsapper på iPad. Dette er utvilsomt ferdigheter som er viktige og sentrale for elevenes møte med den digitale verden, men de trenger så mye mer enn kun dette.
Kildekritikk og nettvett er to områder jeg tenker er særlig viktig for barn i møte med den digitale verden. Observasjonene jeg har gjort meg i praksis rundt disse områdene er kildekritikk i en faglig sammenheng. Elevene skal være kildekritisk i en sammenheng hvor de skal finne fakta om en person eller et gitt tema, men hva med kildekritikk i møtet med alt det andre på internett? Det er ingen hemmelighet at elever vi møter i den norske skolen i dag allerede fra tidlig alder er på internett. Medietilsynet (2020) viser gjennom en undersøkelse at totalt 9 av 10 elever blant alderen 9-18 år er på sosiale medier. Gjennom spill og sosiale medier ligger verden framfor barna, hvor et møte med en fremmed bare er et tastetrykk unna.
Pierre Bourdieu sitter med en teori om at det sosiale liv dreier seg rundt et spill. For å delta i spillet bruker vi flere typer kapital. Kapitalen vil gi oss makt og anerkjennelse i form av ulike settinger og situasjoner (Wilken, 2008, s. 48). Internett har etter min mening blitt en stor del av den sosiale kapitalen vi sitter med i dag, hvor alt måles i antall likes, seere og følgere. Skal du ta del i spillet må du ta del i det som foregår på internett, dette gjelder også elevene vi møter i skolen.
Giæver uttaler følgende om digital dømmekraft, «Det er viktig at digital dømmekraft ikke bare blir et tema i skolen når man skal brannslukke» (2017). Hun ønsker en grundigere opplæring av digital dømmekraft hos elever, slik at eleven har bedre forutsetninger i møtet med det som finnes på internett.
Å være føre var framfor brannslukning tenker jeg er det ideelle her. Det hjelper ikke å gi elevene god opplæring i digital dømmekraft som følge av at en ubehagelig situasjon har oppstått med en elev i klasserommet, når situasjonen kunne vært unngått. Elevene er på internettet døgnet rundt uten noe beskyttelse fra en voksen, det er vårt ansvar å sørge for at elevene sitter med de verktøyene som kreves i møtet med den digitale verden.
Vi har vel alle sittet med en ny mail i innboks – «congratulations you are the lucky winner of 1000000 $» eller fått en direktemelding på Instagram fra en 60 år gammel amerikaner som ønsker å sende deg penger. Å utgi seg for å være en annen på nett for å sitte igjen med egen vinning i ulik form er dessverre normaliteten om dagen. Så hvordan skal elevene være rustet i møtet med denne siden av den digitale verden om de ikke får opplæring i annet enn at «Wikipedia er ikke en gyldig kilde» eller «ikke fokuser så mye på effektene på PowerPoint – bruk energien på innholdet». Skolen må holde tritt med samfunnets utvikling, det er nye apper og plattformer som til stadighet krever mer og mer av forbrukeren.
Digitale ferdigheter bør inneholde så mye mer enn det gjør i dag, vi må skape en realitetsorientering, barn må vite om hva som faktisk finnes på internett. Et stort krav kanskje, men realiteten og konsekvensen av manglende digital dømmekraft kan være så mye større.
Referanseliste
Kunnskapsdepartementet (2017, 15. november) Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
Redd Barna – Misbruk av barn på nett
Hentet 01/09-22 fra: https://www.reddbarna.no/vart-arbeid/barn-i-norge/nettvett/misbruk-av-barn-pa-nett/
Medietilsynet (2020, 11. februar) Barn og medier 2020: Halvparten av norske niåringer er på sosiale medier.
Hentet 8/11-22 fra: https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/barn-og-medier-2020–halvparten-av-norske-niaringer-er-pa-sosiale-medier/
Aamli, K. (2017, 20. februar). Digital dømmekraft. Utdanningsforskning.
Hentet 01/09-22 fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/2017/digital-dommekraft/
Wilken, Lisanne. (2008) Pierre Bourdieu