Av Sabbu Shrestha
Da jeg var barn vokste jeg opp med lite digitale medier, kun TV og radio. Jeg var mye aktiv, lekte og snakket med venner. De aller fleste barn i grunnskolealder i dag har tilgang til moderne medier som mobiltelefon, tv, pc, nettbrett, dvd-spiller og spillkonsoll. Barn i dag eksponeres generelt mye for digitale medier. De fleste nordiske barn i dagens generasjon har vært berørt av digitale medier fra de kom til verden. Mobiltelefoner, kameraer og videokameraer er gjenstander som disse barna alltid har hatt i omgivelsene sine. Det samme gjelder TV-skjermen i stua, laptopen på kontorbordet eller på kjøkkenet, nettbrettet i sofaen eller aller helst på stuegulvet, videospill eller mobilspill, for ikke å glemme radioen hvor lyden strømmer ut hver morgen. Disse eksemplene er alle en del av barnets hverdag.
En studie har vist at på bare de siste ti årene som har gått mellom første og siste undersøkelse, har f.eks. andelen småbarn som har tilgang på nettbrett, økt fra 23 prosent til 77 prosent. Studien viser også at alderen for når det er vanlig å skaffe egen mobiltelefon, stadig går nedover (Nyjordet, 2018). Medier blir mest brukt i sosiale sammenhenger, gjennom for eksempel Facebook, Instagram, Snapchat og Tiktok. Nye medier har blitt mer tilgjengelige og tidsbruken har økt betraktelig.
Problemer/utfordringer ved bruk av digitale medier
Et av de største problemene med å la unge ha tilgang til sosiale medier er at de kan bli eksponert for digital mobbing. Digital mobbing er en form for mobbing der mobbingen ikke skjer fra ansikt til ansikt, men over nett som er ønsket eller gjentatt skade rettet mot andre mennesker. Det negative med digital mobbing er at man kan mobbe når som helst, hvem som helst, og det er lettere å si stygge ting om folk. Dessuten kan det være anonyme som gjemmer seg bak en skjerm. Det er viktig at elevene får god kunnskap om digitale medier og hvordan de skal oppføre seg på nett. I tillegg det er viktig at elevene lærer seg hva som kan gjøres om de blir mobbet, og hvordan man kan blokkere folk fra ulike sosiale medier.
Brattøy (2019) mener at det kan oppstå psykiske utfordringer i den digitale verden ved at unge føler seg deprimert, engstelig, har redusert selvbilde eller selvtillit, føler på kroppspress og er stresset. Videre diskuterer hun at digitale medier også kan gi reaksjoner som frustrasjon, aggresjon og forstyrrelser i konsentrasjon. Jo mer tid unge bruker på sosiale medier, jo mer påvirker dette deres psykiske helse og følelsesliv. Å holde seg oppdatert med sin vennegruppe er en viktig ting for dem, som kan føre til at de føler press og stress inni seg når de ikke får fulgt med. Det å være oppdatert kan bety å være aktiv på telefonen hele tiden. Jeg har selv opplevd at jenter har kjent på symptomer som angst, depresjon og redusert selvbilde. Det kan for eksempel være på grunn av negative kommentarer og komplimenter og lite «likes» på sosiale medier. I tillegg har jeg sett mange reaksjoner som frustrasjon og aggresjon mellom gutter mens de spiller på pc, tv eller telefon. Hvis internett ikke virker mens de spiller, kan det være en krise.
Løsninger
Den teknologiske utviklingen de siste få årene har bidratt til at ungdom er konstante brukere av digitale verktøy. Det har vært en stor økning i psykiske lidelser, atferdsforstyrrelser, mobbing og fysiske problemer blant ungdommer (Brattøy, 2019). I overordnet del av lærerplanen LK20 står det at en av skolens tverrfaglige oppgaver er å «gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk helse og fysisk helse og bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang på en best mulig måte» (Utdanningsdirektoraret, 2020). Alle elevene har rett til et godt psykososialt miljø og hjelp, og det er viktig at de får verktøy til å takle utfordringer når ikke alt går slik de ønsker. Det er derfor viktig at alle lærere og foreldre jobber tett med gode og forebyggende tiltak rettet mot ungdom, og at ungdommen selv får å bidra til å utforme tiltakene. Brattøy (2019) mener også at det er viktig at helsesykepleiere samarbeider tett med både lærere og rådgivere om å bevisstgjøre ungdom og lærer dem å sette grenser for bruk av digitale medier. Unge må få god informasjon om hva som er lov på en trygg måte, og få økt bevissthet og kunnskap om hvordan sosiale medier fungerer. Ikke bare unge, men lærere og de andre voksne rundt unge må ha den nødvendige kompetanse og kunnskaper om problemer bak digitale medier.
Lærere må legge til rette for trygge rom til unge der de føler det er trygt å si fra om digital mobbing og psykiske problemer. Det læreren eller skolen kan gjøre er å gi elevene bedre seksualundervisning, som er viktig for å forebygge at ungdom sender nakenbilder. Det er viktig at ungdom tenker gjennom konsekvensene av det de gjør. Samtidig må skolen huske at seksualundervisningen må inn tidlig, og må gjennom hele skoleløpet være praktisk og relevant. Andre ting kan være at elevene får bedre kunnskap på skolen om digital mobbing og hatefulle ytringer på nett som kan gjøres ved å snakke med elevene om konsekvensene av å «sitte bak en skjerm og skrive stygt» og anonymitet. Noen unge er usikre på hva hatefull ytring er, og hvor grensene for ytringsfriheten går. Unge må vite hva de skal gjøre når de blir utsatt for hat eller mobbing, de må være klar til å stå imot mobberne som kan være vanskelig for de fleste. Derfor må skolen snakke med elevene om dette, og opplæringen må være med en voksen de stoler på, for eksempel en lærer, foreldre eller sykepleier fordi barn og unge skal føle at det er trygt å si fra om digital mobbing. Den opplæringen bør være bedre og mer moderne siden lærere trenger nye metoder i arbeidet mot digitale problemer.
Det er ikke bare skolen, læreren eller foreldre som har ansvar for å forebygge digitale problemer, men også politi og de ulike myndighetene og plattformer som jobber tett med digitale medier hverdag (Engh, 2019). For å unngå at bilder blir spredd må de gjøre ting så raskt som mulig. Dette kan de gjøre ved at myndighetene gjenkjenner trekk ved bilder og sletter med en gang i samarbeid med politiet. Politiet må ta ansvar å finne de ansvarlige og fjerne nakenbilder av ungdom. Politiet må informere mer om at digitale mobbing og hatefulle ytringer faktisk er straffbart. Videre må de gi opplæring om hvordan ungdommen kan anmelde og rapportere, og hvor lang tid denne prosessen tar. Plattformer som Snapchat, Facebook og Instagram bør lage et varsel om ikke å dele nakenbilder som kommer opp når vi åpner appen. De må gi bedre informasjon og ta mer ansvar for å bedre løsningene ved rapportering.
Jeg tenker selv et sentralt stikkord til å løse problemer kan være «holdninger». Holdninger vi har, og de holdningene vi lærer bort til elevene. Det som skjer på nett blant elevene er en veldig vanskelig ting å ta tak i både for lærer og foreldre. Foreldre må være mer involvert i det barna gjør på nett, uten å overvåke dem. Derfor er et godt skole-hjem samarbeid sentralt for at både lærere og foreldre skal ha muligheten til å tak i de eventuelle problemer som kan oppstå.
Oppsummering
Hensikten med bloggen var å belyse problemer eller utfordringer som oppstår gjennom digitale livet og hvordan lærere kan utforme gode forebyggende tiltakene for å gi mestringsfølelse til ungdommene. Den digitale og sosiale utviklingen de siste årene gjør hele verden tilgjengelig ved ett tastetrykk. Det er enkelt å holde seg oppdatert med mobiltelfon, men dette medfører et opplevd stress og press blant ungdom knyttet til at man alltid bør være tilgjengelig. Derfor er det hele samfunnets oppdrag til å beskytte og veilede ungdommene som driver med digitale medier hver dag.
Referanse
Brattøy, C. S. (2019). Hyppig bruk av sosiale medier kan gi ungdom psykiske utfordringer. Sykepleien. Hentet fra https://sykepleien.no/forskning/2019/11/hyppig-bruk-av-sosiale-medier-kan-gi-ungdom-psykiske-utfordringer
Engh, I. B. (2019). Ungdom-om-digitale-medier. Hentet fra Barneombudet: https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Fagrapporter/Ungdom-om-digitale-medier.pdf
Nyjordet, B. M. (2018). Barns mediehverdag. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Utdanningsdirektoraret. (2020). Utdannings-direktoratet. Hentet fra Overordnet del – Folkehelse og livsmestring: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/