Av Maike Fokkes
Innledning
Både eldre og yngre sliter med å avsløre «falske nyheter» samt vurdere kilder på nett (Lund-Nilsen, 2019). I dagens samfunn med internett, har vår evnen til å tilegne oss kunnskap vært mye lettere. Vi kan dele vår egen kunnskap med andre, og kommunisere med folk på tvers av landegrensene som om vi var i samme rom. Dette gjør det også mye lettere å dele falsk informasjon, eller «falske nyheter» som det også blir kalt.
«Falske nyheter» kom som et svært tema på dagsorden i 2016. Det ble en stor bekymring for at sosiale media var med på å spre falske nyheter som en konsekvens av fremveksten i nettverksbasert kommunikasjon (Eli & Aalen, 2008). Dette var et begrep som ble slengt rundt omkring i media og blir fortsatt mye brukt i dag. Dette ga press på sosiale media leverandører, spesielt Facebook som etter press satt inn tiltak for å forebygge spredning av «falske nyheter». Selv om Facebook og andre medier har satt inn tiltak er det fortsatt en lang vei å gå for å stoppe spredningen av falske nyheter. Noe som vi mest sannsynlig aldri får stoppet helt, uten at det skal hindre ytrings frihet eller at feil ting blir sensurert. For hvem er det som dømmer at noe er falskt eller ikke? Nyheter om at Kina bryter menneske rettigheter ville blitt sett på som sant her, men kanskje falsk i Kina. Hvem er det som deler nyheten/infoen og hvor der det de får tak i disse nyheten?. Dette er spørsmål som er viktig å tenke på når man surfer rundt på sosiale media.
Derfor skal jeg i dette bloginnlegget forte ta meg spørsmålet: Hvorfor er det viktig at vi lære/snakke med barna om kritisk tenking når de surfer rundt på sosiale media?
Hva er sosiale media?
For å forstå hva jeg legger i begrepet sosiale media er det lurt at vi har en felles definisjon. Store norske leksikon sier:
«Sosiale medier er nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold, og å delta i sosiale nettverk.», (Eli & Aalen, 2008)
Sosiale media bruk hos barn og unge (9-18 år)
Sosiale media bruken til barn og unger har endret seg mye de senere årene. Nå er de fleste barna født med sosiale media mellom fingrene. Hvis vi ser på en rapport fra medietilsynets i 2020 viser de til at halvparten av alle 9 åringene bruker sosiale media, og hele 99% av alle 13 åringer bruker sosiale media. I størst grad er det YouTube som blir brukt (95 %), men også Snapchat (80%), Facebook (51%), Instagram og tik tok (65%) er en del av de 4 store hvor barn og unge bruker mest tid når de er på sosiale media. Noe sentralt rapporten trekker fram er at fra 11-12 års alderen har de fleste unge fått lov til å bruke og dele ting på Snapchat, tik tok og Instagram, og nesten alle 9-12 åringer får bruke YouTube.
Totalt bruker 74 % av gutter og 75 % av jenter 3 timer eller mer på sosiale media i 2021, som er en økning fra 2018-2020 som viser 66% for gutter og 62% for jenter (disse tallene er fra ungdom på ungdomskolen og VGS). Dette viser at sosiale media bruken til barn og unger øker mer og mer med årene. Allikevel så viser det seg at foreldrene snakker minst med barna om deres mobilbruk. De sjekker barnas sosiale medier bruk etter at barna har vært på nett, hvilke apper der har lastet ned (28%), hvor lenge de har vært på nett (26%) og hvilke bilder og videoer de har delt (25%). Hvis foreldrene er dårlig på å snakke med barna om kritisk tenking på sosiale media, er det kanskje viktig at vi som skole tar ansvar?
Hvorfor er kritisk tenking viktig?
Allerede i 2017 kom kritisk tekning inn i læreplan og er blitt et av opplæringens verdigrunnlag. Den sier at kritisk tenkning skal være en forutsetning for å kunne løse ulike problemstillinger både i vitenskapen og i samfunnet.
Slik er det formulert i udir:
«Opplæringen skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer» (Kunnskapsdepartementet, 2017)
Dette er en av de seks verdiene som læreplanen er bygget opp rundt, og er verdier som skal samle Norge som et samfunn. Disse verdier er grunnlag for demokratiet, og skal gjøre oss til medborgere som skal leve, lære og arbeide sammen i samtiden og i fremtiden (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette viser tydelig at vi er lovpålagt til å lære barna å tenke kritisk i møte med ulike utfordringer, deriblant i møte med sosiale medier.
Kritisk tenking på sosiale media
Jeg vokste opp mens sosiale media var i utvikling, og selv om vi lærte om kildekritikk på skolen, handlet det i lite grad om hva vi så på sosiale media. Kildekritikk var ofte lært i sammenheng av å skrive en fagtekst. Hvis skolene fortsatt underviser barna om kildekritikk på samme måte, tror jeg det er avgjørende å få en endring. Spesielt når flere undersøkelser viser til at ungdommene sliter med å tolke inntrykk de får på nett, særlig på sosiale media (Karlsen & Krogsrud, 2020).
Som Karlsen og Krogsrud sier så fint:
«Kildekritikk og kildebevissthet er nødvendig i møte med all ny informasjon. Vi har for lengst passert punktet der kildekritikk i skolen kun handler om å være kritisk til Wikipedia.»
Avslutnings ord
I dette blogginnlegget har jeg trukket fram tall fra en undersøkelse som viser barns sosiale media bruk i aldrene 9-18 år. Disse trendene som undersøkelsen viser, ser jeg også mye blant de yngre barn. Nå har jeg gått på lærerstudiet i 3.5.år og har til sammen hatt 22.uker praksis samt jobbet som vikar ett helt år. Hvor jeg har sett og hørt barn allerede i 6.års alderen bruke mye tid på nett, spesielt Youtube. Mange av de er «Ipad-kids», som betyr at de er vokst opp med skjerm fra da de var født. En dag så var det faktisk ett barn som fortalte at han hadde sett Squid game (16.års aldersgrense) uten at foreldrene var klar over det. Jeg har en oppfatning av at foreldre er mindre kritiske til barns surfing på nett, og når undersøkelsen til og med bekrefter at foreldre ikke snakker med barna sine om sosiale media bruk, bekymrer det meg. Jeg tenker det er viktig at vi både lærer og snakker med barna om kritisk tenkning når de surfer rundt på sosiale medier. Spesielt fordi kritisk tenkning er ett av verdiene læreplanen er bygd opp av, men også fordi det er der barna er. De bruker mye tid på sosiale medier og trenger derfor å lære at ikke alt de ser er sant. Det er ikke nok at de bare er kritisk til ting de møter i form av å skrive fagtekster, men også er kritisk til info de får på nett.
Kilder:
Bufdir, Barn og unges mediebruk. 08. september 2021. Foreløpige tall, 2021. [Online]. Hentet fra:https://www.bufdir.no/statistikk_og_analyse/oppvekst/fritid/barn_og_unges_mediebruk/ (29.08.22)
Eli, G. & Aalen, I. (2008, 14.mai). Sosiale medier. I store norske leksikon. https://snl.no/sosiale_medier (29.08.22)
Karlsen, S. K. & Krogsrud, V. K. (2020,10, aug.). Derfor trenger vi faktasjekk i skolen. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/kildekritikk/derfor-trenger-vi-faktasjekk-i-skolen/250670 (29.08.22)
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/?lang=nob (29.08.22)
Lund-Nilsen, H. (2019, 14.juni). Vi trenger et krafttak for kritisk tenkning. Ha-Halden. https://www.ha-halden.no/vi-trenger-et-krafttak-for-kritisk-tenkning/o/5-20-672408 (31.08.22)