Av David Antonsen Nilsen
Veldig ofte får man høre forskjellig fakta og informasjon som folk har «hørt/lest et sted», jeg har brukt dette som kilde.
Hvor ofte har vi ikke hørt en venn eller kollega forteller oss noe interessant som det har «hørt/lest et sted»? Selv har jeg både hørt og formidlet informasjon som jeg har lest et sted på internett og akseptert som fakta, men hvis man stiller seg spørsmålet «hvor troverdig er denne kilden?», så er det ofte vanskelig å være sikker.
I dagens samfunn hvor vi har mer tilgang til informasjon, tekst, data og tall enn noensinne i verdenshistorien, denne informasjonsalderen har også introdusert feilinformasjon. Sosiale medier er et sted hvor udokumenterte påstander og informasjon florere, nyhetsbedrifter som må sørge for at når de har funnet en historier eller nyhet så må den publiseres før andre publiserer den. Da er ikke deres kildekritikk like viktig som å være først med nyheter. Såkalt clickbait artikler er artikler hvor overskriften har som hensikt å være villedende så lesere skal klikke på artikkelen det er snakk om. Skulle man ikke lese slike artikler nøye nok kan man ende om med å tolke den feil basert på overskriften eller bilder. I noen tilfeller kan artiklene til og med være fylt med skamløs falsk informasjon for å lure lesere til å klikke seg videre i saken og på den måten gi nettsiden flere besøk som da øker inntekten nettsiden kan få for reklamer.
Ser man på videobaserte sosiale medier som tiktok, youtube og tidligere vine, så ser vi at folk forteller om «lifehack», nyheter eller banebrytende informasjon som går imot det folk flest tror fra før av. Alt dette skjer uten at kilder nevnes eller refereres til, eieren av videoen kunne funnet på alt innholdet, men mange tar likevel informasjonen for god fisk. Et godt eksempel på dette er hvordan feilinformasjon om covid-19 ble spredd under pandemien. Medier som spotify og youtube måtte legge til en ansvarsfraskrivelse ved innhold som ikke kunne vise til gode kilder, eller som viste seg å ikke være sant.
Dette gjelder selvsagt ikke alle nyhetsbedrifter og content creators, det kan også være at informasjonen som ble formidlet var allmennakseptert på et tidspunkt, men har blitt motbevist i ettertid. Den informasjonen ligger fortsatt på internett og kan se like overbevisende ut som dagen den ble publisert, derfor er det viktig å være kildekritisk. Dette er allerede en del av digitale ferdigheter som er en av de grunnleggende ferdighetene, en av underpunktene er «finne og behandle»
Finne og behandle innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og bruke kildehenvisning. Informasjon fra digitale kilder kan være informasjon fra tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive elementer eller rådata fra registreringer og observasjoner.
Jeg mener at å utøve kildekritikk er den viktigste digitale ferdigheten et dannet menneske trenger for å fungere i vårt samfunn, og en ferdighet som burde ha et større fokus i skolen. I fag som naturfag og samfunnsfag er det ikke alltid like lett å finne fram til rett informasjon, når det kommer til samfunnsrelaterte spørsmål blir ikke dette lettere. Hansen (2018) forteller om elever som sjeldent så på flere kilder om samme tema hvis de trodde at den eneste kilden de hadde var bra nok. Nettsider som elever har inntrykk av er eid av stater eller større bedrifter som har troverdighet trengte gjerne ikke kildekritikk. Eller hvis elever tidligere har hentet informasjon fra nettsider uten å ha blitt rettet på, kunne de nettsidene bygge troverdighet i elevens øyne.
Dagens ungdom har tilbrakt mye tid på internett og kan bruke tidlige erfaringer til å vurdere noen kilder. En gruppe elever Hansen (2018) hadde observert elever som anså nettaviser som VG og Dagbladet som lite troverdige, de begrunnet det med at journalister er opptatt av hvor mange som leser og derfor ikke alltid skrev sannheten. Tidligere erfaringer kan ha hjulpet på slikt, men når man skal finne informasjon på temaer man ikke har engasjert seg i tidligere kan det by på flere problemer. Når unge skal sette seg inn i politikk for eksempel er det mye nytt en skal ha en mening om, og da vil det aller fleste ha en partiskhet. Da er det viktig å skille fakta fra meninger og årsak og virkning.
Digitale ferdigheter er en relativt ny ferdighet i skolen og den eldre delen av befolkningen har kanskje ikke mye erfaring med dette. Foreldre har ikke nødvendigvis lært seg hvordan man skal være kildekritisk og selv om de til en grad er kildekritisk er det ikke sikkert det har klart å lære dette bort til ungene sine. I egen erfaring er det nærmeste mine foreldre kommer kildekritikk at de ikke tror på alt de ser på internett, gjerne ting de ikke er enig med, da blir de fort veldig kildekritisk. En annen ting å tenke på er at ungdom bruker gjerne andre deler av internett enn foreldre, og lærere for den skyld. I dag er tiktok et veldig stort sosialt media, hvor majoriteten av brukerne er under 30 år gammel, og majoriteten av de under 30 er under 20 (Kilde 1, Kilde 2). Som lærer og forelder er det vanskelig å sette seg inn i dette, og barn forstår ofte ikke hvorfor deres favoritt «tiktoker» skulle lyve om noe.
Å forstå internett ved å opparbeide en analytisk kompetanse ses på som viktig for at elevers digitale kildekritikk skal dannes., Dette vektlegges derimot ulikt blant de forskjellige lærerne (Vik, 2015).
Søkelys og tilrettelegging for å utvikle elevenes digitale kildekritikk er også svært personavhengig, hvor lærerens undervisningsfag ser ut til å være en avgjørende faktor. Av datamaterialet innsamlet av Vik (2015) ser det ut som at lærere som underviser norsk forventes å ta det største ansvaret for opplæringen i digital kildekritikk (vik, 2015). Det kan ha med at norsk er et av de største fagene, men om det er tilfellet eller ei burde likevel dette vektlegges likt i alle fag
Når digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet innebærer det at skolen skal legge til rette for og støtte elevenes utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene gjennom hele utdanningsløpet (Udir, Overordnet del 2.3). Dette medfører samtidig at digitale ferdigheter ikke skal undervises på spesifikke tidspunkt, da er det lett for lærere å ikke fokusere like mye på dem, det blir forskjeller fra lærer til lærer og skole til skole. Finne og behandle som er en av de fem ferdighetsområdene innenfor digitale ferdigheter er delt i 5 nivåer der nivå 3 beskrives slikt: Vurderer, organiserer og bruker informasjon fra digitale kilder hensiktsmessig og følger regler for opphavsrett.
Dette er det første nivået hvor vurdering av informasjon nevnes, det innebærer at elever som har lav oppnåelse i digitale ferdigheter og ikke når nivå 3 eller høyere vil ikke vise kildekritikk. Ser vi på kildekritikk som bare er en del av finne og behandle som er en av fem digitale ferdigheter som igjen er en av fem grunnleggende ferdigheter blir det fort et lite fokusområde. Videre varierer vektleggingen på grunnleggende ferdigheter fra klasserom til klasserom, slik kan kildekritikk fort bli prioritert bort til fordel for umiddelbart viktigere ting i pensum og læreplanen
Informasjonskompetanse er ferdigheter som gjør det mulig å tilegne seg ny viten og ulike kunnskaper. Hvor du bør søke etter informasjon og hvordan du vurderer de kildene du finner, er viktige elementer i din informasjonskompetanse. (Bertnes & Tuseth, 2012, s. 20). En viktig del av å bli et dannet menneske er å kunne tilegne seg ny informasjon og holde seg oppdatert i samfunnet. I det siste har fake news kommet i søkelyset, ofte brukt for å mislede et publikum, det kan dras sammenligninger til propagandaen fra gammelt av. Grunnet til at dette eksisterer som et tema er at folk ikke er gode nok til å vurderes kildene de lesere fra.
I tilegning av informasjon er det like viktig å finne rett informasjon som å finne svar på hva man leter etter, folk innser ikke selv hvor lett det kan være å lese falsk informasjon. Min mening er at kildekritikk er et så viktig verktøy i dagens samfunn at det burde vektlegges mer på skolen, det blir prioritere bort alt for lett i havet av pensum som elever må igjennom. Alt for mye feilinformasjon blir spredd fra kilder som er «lest er sted».
Referanser:
Hansen. (2018). Kildekritikk i naturfagsundervisningen. En studie av elevers digitale kompetanse når et samfunnsrelatert tema i naturfag gjennomgås. UiT Norges arktiske universitet.
Bertnes, & Tuseth, B. S. (2012). Faglig informasjon på Internett : kvalitet og kildekritikk (3. utg., p. 154). Abstrakt forl.
Vik. (2015). Lærere og kildekritikk: Ungdomsskolelæreres opplevelse av elevenes kildekritikk på internett.