Av Julie Lilanda Johansen
I løpet av min tid som lærerstudent har jeg fått flere erfaringer med digitale verktøy i skolen som både fremmer og hemmer læringsutbytte hos elevene. I dagens kunnskapssamfunn er digitale verktøy en enorm ressurs for å lære seg om verden, både om kultur og natur. Ved å taste inn nøkkelord eller spørsmål i en søkemotor på nett, kan man på få millisekunder finne svar, utdypende informasjon eller interaktive sider om hva enn man skulle ha behov for; verdenshistorie, nyheter, produkter, ulike kulturer, spill, bruksanvisning, filmer og serier, sosiale medier, og mye mer.
Det er ikke alltid like enkelt å finne de rette nøkkelordene eller de rette kildene, da det store internettet er fullpakket med informasjon hvor hvem som helst kan bidra. Dette kan blant annet føre til misinformasjon, konspirasjonsteorier, og store kunnskapskløfter mellom personer. I tillegg er internettet fullpakket med individers personlige digitale fotavtrykk, informasjonskapsler (cookies), som vil tilpasse søkeresultater og annonser slik at de relateres til individets tidligere netthistorikk. Dette gjør at man ofte har flere interessante blikkfang (eks. annonser av ulike slag) som kan stjele oppmerksomheten fra det man holder på med og/eller undersøker. Dette er en vanlig problematikk ved bruk av digitale verktøy i skolesammenhenger.
Jeg har opplevd at lærere ønsker å frastå bruk av PC-en fordi de mener elevene ikke klarer å holde seg fokusert på én oppgave. Påstander som «dette er på grunn av TikTok», «de er ikke vant til å måtte sitte og tenke», «hadde det bare vært et dataspill ville de blitt engasjerte», har ikke vært uvanlig å høre. Jeg har selv erfart at det kan være vanskelig å holde konsentrasjonsnivået oppe hos elevene i læringsaktiviteter som krever en del refleksjon og drøfting, spesielt da hjernen foretrekker korteste vei til stimulasjon. Det er ikke sjelden jeg ser elever krysse ut irrelevante nettsider i det jeg nærmer meg pulten deres, ofte ledsaget av et lite skuespill av konsentrasjonsutfoldelse. I denne teksten vil jeg forsøke å drøfte hvordan digitale medier kan påvirke elevenes tålmodighet og utholdenhet i læringsaktiviteter med bakgrunn i pensumlitteratur og andre artikler relevant for problemstillingen.
Utvikling av analytiske tankemønstre: en fiktiv skildring
Lille Martine på 6 år sitter i bilsetet og ser ut av vinduet. Hun skal besøke besteforeldrene en times tid unna. Ut vinduet kan hun se at trærne går så fort forbi at de blir en utydelig grønn skikkelse som av og til gir opphold og innsyn til fjorder og enger. Fjellene er store i bakgrunnen, og virker ikke å bevege seg slik trærne gjør, «hvorfor det?». Iblant kan hun se fugler som virker å følge ved siden av bilen, men som ikke klarer å holde tritt med farten og forsvinner ut av synsfeltet, «flyr de sakte?». Hun ser på de pudrete skyene, og husker skyene fra gårdagen som virket å ligne mer på en fyldig pute, «er det ikke mulig å hoppe på denne skyen?». Hun kan kjenne bilbeltet gnage på kragebeinet, «hvorfor har de laget det slik?». Hun kjenner på bilbeltet med å dra tommelneglen over den vevde teksturen. Hun kan kjenne at tommelen nesten dirrer som følge av den vevde teksturen.
Bilturen med lille Martine er en fiktiv (derav ikke usannsynlig) skildring av mulige tanker og sanseopplevelser et barn kan ha når barnet får tid til å tenke for seg selv. Tenk deg nå at lille Martine hadde et nettbrett med en av favorittfilmene hennes, «Shrek», hengende på setet foran seg. Minutt etter minutt er det nye hendelser som skjer i filmen, med nye miljø og inntrykk å ta for seg. Spørsmål som naturligvis ville utviklet seg i virkeligheten får ikke nok tid til å drøftes, og tankene går videre på å følge med på fortellingen filmen formidler. Før hun får gjort seg opp tanker om hvordan det hadde vært å bo i toppen av slottet helt alene, eller hvordan Fiona har overlevd så lenge uten mat, har scenen allerede avsluttet og gått videre til innsiden av slottet. Lille Martine får servert en hel fortelling uten noen form for utfordringer.
Økt hjernestimuli = økt lykkerus
Om vi nå gir lille Martine valgalternativ om å enten se en film, eller å være foruten på en lengre biltur, så ville hun sannsynligvis ha valgt å se en film. Hvorfor det? Vi mennesker har et intrikat signalsystem i hjernen som utløser ulike reaksjoner basert på hva vi oppfatter. Et av disse signalstoffene, dopamin, spiller en sentral rolle i hjernens belønnings- og motivasjonssystem, og vil gi oss en form for lykkerus (Letnes, 2007).
Vi blir ikke vant til å kjede oss, og jeg vil tro mange kan kjenne seg igjen i følelsen av irritasjon og rastløshet i møte med tidskrevende og ressurskrevende oppgaver. Digitale medier er godt kjent med dopamin-effekten den har, og mange apper prøver å utnytte denne, slik som TikTok. Her er det 10-sekunders lange videoer slik at vi ikke «taper» tid på å klikke oss inn på en video til tross for at det kanskje var noe vi ikke likte. I en artikkel om skjermbruk publisert gjennom NRK (Vold, 2019), sammenlignes sosiale medier og skjermbruk med dop av psykolog Trond Hegglund. Han poengterer at overdreven bruk av sosiale medier kan føre til en slapp livsstil og depresjon.
Medietilsynet (u.d.) har siden 2003 hatt jevnlige undersøkelser for å kartlegge barns bruk av ulike digitale medier. Funn fra undersøkelsen barn og medier 2020 (Medietilsynet, 2020) tyder på at så mange som 97% av barn i alderen 9-18 år har egen mobil, hvorav 70% også har en egen PC, og mellom 46-57% av barna har eget nettbrett, spillkonsoll og/eller TV. Den nyeste rapporten om barn og medier fra i år (Medietilsynet, 2022) viser en liten nedgang i bruk av de fleste sosiale mediene hos barn i alderen 9-11 år. Til gjengjeld har TikTok økt signifikant i bruk fra 65% til 73% i alderen 9-18 år, som kan være noe av grunnen til hvorfor bruken av de andre sosiale mediene minker. Det at den digitale mediebruken er så utspredt blant barn og unge illustrerer viktigheten av å utvikle elevenes digitale ferdigheter i (og utenfor) skolen, og vi som lærere må derfor prøve å møte dette behovet.
Digitale medier –verktøy i klasserommet, variasjon og TPO
Det å utvikle digitale ferdigheter er utvilsomt viktig for framtidas samfunnsborgere, da det teknologiske samfunnet endres og utvikles veldig fort. Det å kunne tilegne seg nødvendig kunnskap til enhver tid, krever at man er godt kjent med hvordan kunnskap konstrueres og tilegnes. Det at elevene har fått vektlagt fra den nye læreplanen at de skal lære seg å utforske og skal ha muligheten til å ha egne erfaringer innen ulike kompetansemål, forutsetter også utviklingen av digitale ferdigheter gjennom aktiv bruk av digitale verktøy.
Digitale medier åpner opp et hav av muligheter til å utforske lærestoffet på. Digitale verktøy i skolen handler erfaringsmessig ofte om å lage en PowerPoint, hvordan man bruker Word, hvordan man lagrer ulike dokumenter på forskjellige plattformer og hvordan man kan systematisere eget arbeid i mapper på PC-en. I løpet av min studietid har jeg i tillegg sett og erfart andre måter å bruke digitale verktøy på, blant annet gjennom dataspill som Minecraft, programmering ved bruk av ulike øvingsprogrammer og tegnserielaging (Creaza). Det finnes også mange andre måter å bruke digitale verktøy på, og daglig finner man nye metoder som blir tatt i bruk i klasserom rundt omkring i verden. Elevene kan blant annet lage filmsnutter, podcast og mange forskjellige multimodale tekster.
Det at digitale verktøy kan motivere og ikke minst støtte elevene i arbeidet med lærestoff er allerede ganske godt dokumentert. Et godt eksempel på dette er Knappskog skole (Borge, 2022) som har tatt i bruk digitale verktøy for å tilrettelegge undervisningen for elevene ved blant annet omvendt undervisning, metodefrihet i læringsarbeid (eks. lage tegneserie eller by i minecraft) og støtte i glosearbeid (eks. med appen Quizlet). Skolen har etter innføringen av digitale verktøy prestert bedre på nasjonale prøver, og rektoren, Odd Kjeldstad, trekker fram at han tror mye av grunnen er fordi flere elever lar seg motiveres av en mer digitalisert hverdag.
Innledningsvis forklarte jeg om et negativt syn på digitale medier i skolesammenheng hvor lærere uttrykte frustrasjon over elevenes utholdenhet og tålmodighet ved oppgaveløsning. Mye av denne frustrasjonen kan være fordi teknologien stadig er i utvikling, og vi får nye og bedre plattformer i tråd med denne raske utviklingen. Lærere i skolen holder fremdeles på å lære seg med digitale verktøy, på relativt lik linje som vi studenter holder på å lære om det. Selwyn (2017) skriver om lærere og digitale verktøy, og fremhever et viktig poeng om at lærere er veldig forskjellige når det kommer til bruk av digitale medier; noen legger opp undervisningen basert på personlige holdninger og verdier tilknyttet mediebruk, og andre vil opprettholde teknologiløse metoder for å ivareta lærerrollen slik den er i dag. Han skriver at lærere i sammenheng med mediebruk kan bli oppfattet som «for gamle», uinteresserte og inkompetent.
Målet vårt er å utvikle elevene til samfunnsborgere med skaperglede, utforskertrang og engasjement, og det blir derfor veldig viktig for læreren å gå frem som en rollemodell som innehar disse kvalitetene. Som lærer må man stadig utvikle sine egne kunnskaper og ferdigheter i tråd med samfunnsutviklingen for å kunne treffe elevenes proksimale utviklingssone.
Avsluttende kommentarer
Vårt oppdrag som lærere, vårt samfunnsmandat omtalt i formålsparagrafen (Utdanningsdirektoratet, 2020) av læreplanverket, er blant annet å utvikle elevenes kunnskap, evner og holdninger for å kunne mestre livene sine slik at de kan delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier som omhandler menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgiving, likeverd og solidaritet. Vi skal være med på å danne framtidens samfunnsborgere som skal integreres inn i et multikulturelt og globalisert samfunn. Det kreves tålmodighet i møte med andre mennesker og kulturer, og utholdenhet når man støter på vanskelige problematikker.
Digitale medier kan og bør brukes i klasserommet; Dagens samfunn fordrer teknologisk kompetente samfunnsborgere. Dette krever teknologisk kompetente lærere som kan utvikle elevenes digitale ferdigheter ved bruk av gjennomtenkte læringsaktiviteter. Det krever at læreren også klarer å fremme nysgjerrighet hos elevene, samt vise hvorfor dette er relevant for deres liv. Da digitale medier spiller en sentral rolle i barn og unges liv, vil digitale ferdigheter være en del av hvorvidt barn og unge opplever livsmestring.
Referanser
Borge, L. (2022, august 20). Ved Knappskog skule har lærarane frigjort seg frå lærebøkene. Hentet fra Utdanningsnytt: https://www.utdanningsnytt.no/digital-opplaering-digital-undervisning-digitalisering/ved-knappskog-skule-har-laerarane-frigjort-seg-fra-laerebokene/330791
Letnes, O. (2007, mai 30). Rusa på kroppens egne stoffer. Hentet fra forskning.no: https://forskning.no/sport-stress-hjernen/rusa-pa-kroppens-egne-stoffer/1000508#:~:text=Stoffet%20dopamin%20er%20en%20signalsubstans,rolle%20i%20forhold%20til%20avhengighet.
Medietilsynet. (u.d.). Hentet fra Medietilsynet: https://www.medietilsynet.no/
Medietilsynet. (2020, Oktober). Barn og medier 2020. Hentet fra Medietilsynet: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
Medietilsynet. (2022). Barn og medier 2022. Hentet fra Medietilsynet: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf
Selwyn, N. (2017). Technology and teachers. I N. Selwyn, Education and technology: Key issues and debates (ss. 99-124). London: Bloomsbury Academic.
Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del: Formålet med opplæringen. Hentet fra Utdanningsdirektoratet: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/formalet-med-opplaringen/
Vold, E. H. (2019). Psykolog sammenligner skjermbruk med dop. Hentet fra NRK: https://www.nrk.no/rogaland/psykolog-sammenligner-skjermbruk-med-dop-1.14585879