Lærerens undervisning i digitale ferdigheter, eller foreldres oppdragelse?

Av Malin Victoria Solheim

I 2018 var det ifølge elevundersøkelsen svarte 1,9% av elevene at de hadde blitt utsatt for digital mobbing to til tre ganger måneden eller oftere. I 2019 var det 1,8% av elevene som svarte at de hadde blitt utsatt for digital mobbing, mens i 2020 og 2021 var dette tallet på 2,2% (Wendelborg, 2022). Men hvordan skal vi jobbe for å motvirke denne negative utviklingen av digital mobbing? Er det lærernes ansvar å undervise om dette på skolen, eller ligger dette innenfor foreldres oppdragelse? Kan et samarbeid mellom skole og hjem være en løsning på dette problemet? I dette innlegget vil jeg prøve å besvare problemstillingen «på hvilken måte kan vi som lærere og foreldre forebygge digital mobbing blant barn og ungdom i grunnskolen?».

Før i tiden

Man skal ikke mange år tilbake til da ungdom holdt seg sosiale ved å møtes på gatekjøkkenet, kaféen eller på senteret for å sladre om alt og ingenting. Dagens ungdom holder seg oppdatert på det som i dag blir omtalt som SoMe, altså sosiale medier. Dette innebærer alt fra Instagram og Tiktok, til Snapchat og Youtube. Men for å kunne delta på disse sosiale mediene i dag, er man avhengig av en mobil eller lignende. Har man ikke tilgang på mobil, har man heller ikke tilgang på nåtidens «sladder». Med bruk av dagens digitale hjelpemidler, har man lett tilgang på den informasjonen man kan ønske seg, men det følger med noen ulemper. Hvem som helst kan skrive hva som helst på internettet, og det kan ofte bli lest av noen som kanskje ikke burde ha lest det. I mediene i dag snakker vi om «nettroll» som blir definert som «personer eller organisasjoner som bevisst manipulerer og forstyrrer nettbasert kommunikasjon» (snl.no, 2019). Dette kan sees i sammenheng med den «tradisjonelle» mobbingen som vi kjenner fra skolen. Denne nettbaserte kommunikasjonen kan skje hele tiden, som gjør det mulig at digital mobbing kan følge elever hjem, i motsetning til tradisjonell mobbing som oftest skjer i skoletiden. Men hvordan kan vi unngå at barn og unge blir utsatt for disse ulempene som følger med den digitale hverdagen?

Situasjonen i dag

Dagens generasjon blir mer og mer utsatt for digital mobbing. Tall som elevundersøkelsen har presentert, har en likhet med tall fra Medietilsynet, henvist i en artikkel fra Redd Barna (u.å.). Der kommer det frem at 28% av barn og unge mellom 9 og 18 år har opplevd å bli behandlet dårlig eller mobbet på internett, spill eller mobil. 38% i samme aldersgruppe har blitt utsatt for en eller annen form for utestenging på internettet. Den digitale nettmobbingen kan altså skje på forskjellige plattformer. Dette kan være utestenging i spillet Roblox eller lignende spill der barn og unge samhandler og kommuniserer i en digital verden, eller blokkering av enkeltpersoner i sosiale medier som Instagram og Facebook. Nettmobbing kan også være stygge meldinger eller kommentarer på de ulike plattformene, som ofte bare den som blir utsatt for nettmobbing ser.

Lærernes ansvar

I dagens læreplan står det at skolen skal undervise i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet (Utdanningsdirektoratet, 2017). Dette innebærer hvordan elevene skal innhente og behandle informasjon, men også hvordan de skal utøve digital dømmekraft og hvordan de skal samhandle og kommunisere på internett (Utdanningsdirektoratet, 2017). Læreren har altså et ansvar for å lære elevene om nettvett, personvern og hvordan de skal oppføre seg på digitale plattformer. Ved å inkludere dette i læreplanen, vil man garantere at alle elever får mulighet til å ta til seg denne kunnskapen i den digitale hverdagen.

Skole-hjem-samarbeid

Kan et samarbeid mellom skolen og hjemmet være en løsning på nettmobbing? Ved å ha en god kommunikasjon med foreldre og foresatte, kan man se andre perspektiver enn det man får i skolehverdagen. Man kan som lærer få et ekstra sett med øyne som passer på elevene når de kommer hjem fra skolen, og kan sette disse observasjonene i sammenheng med de observasjonene man selv gjør i skoletiden. Men for å kunne unytte dette, må kommunikasjon mellom hjemmet og skolen være til stede. Dessuten ved å dele egen kompetanse om den digitale hverdagen og nettvett, vil kanskje flere foreldre som ikke er vant med denne teknologien bli mer observant med egne barn og deres handlinger på internett.

Relasjonsbygging lærer-elev = oversikt

God relasjonsbygging mellom lærer og elev blir vektlagt i dagens skole. Helleve sier at forskning viser at gode relasjoner er avgjørende for læringsutbyttet hos elever (2016, s. 34). Videre sier hun at gode relasjoner er grunnlaget for at elever og lærere spille på samme lag. Ved å ha gode relasjoner hos hver enkelt elev, vil det kunne bygges tillit. Når elever har tillit til læreren, er det lettere for eleven å gå til læreren dersom eleven har noe på hjertet. Lærere kan ikke alltid observere alt som skjer blant elevene, spesielt på veien til og fra skolen. Men ved å ha gode relasjoner til elevene, vil de kunne føle seg trygge på å fortelle lærer om hva de selv observerer. Dette vil ikke bare gjelde tradisjonell mobbing, men kan også gjelde nettmobbing.

Det kan være lurt at læreren har en liten oversikt over elevenes interesser, som hvilke spill de liker å spille, eller hvilke sosiale medier de har brukere på. Da vil han eller hun kunne sette seg inn i hvordan disse plattformene fungerer og hva de inneholder, og kanskje ta i bruk noen av plattformene i undervisningen. Her kan man som lærer vise elevene direkte hva som kan være farlig på slike plattformer, og hva elevene bør passe på. Dessuten ved å vise sin tilstedeværelse på de digitale plattformene i undervisningssituasjon, vil det kanskje øke sannsynligheten til at elevene tar opp med læreren ulike negative situasjoner eller hendelser som skjer.

For å oppsummere problemstillingen «på hvilken måte kan vi som lærere og foreldre forebygge digital mobbing blant barn og ungdom i grunnskolen?», kan en mulig løsning være å fokusere på relasjonsbygging mellom lærer og elev for å gi elever et trygt miljø. Skole-hjem-samarbeidet bør også være til stede for å kunne ha et ekstra sett med øyne, og for å bedre forstå elevene og deres handlinger. Dette er bare et svar på problemstillingen, med det kan finnes flere løsninger. Alle elever er forskjellige, og lærere må tilpasse deretter. Det viktigste er at det gjøres noe for å forbygge den digitale mobbingen, og endre den negative utviklingen som vi ser i dag.

Referanser

Enli, G. (2022, 20. oktober). Nettroll. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/nettroll  lastet ned 02.09.22

Helleve, I. (2016). Den komplekse lærerrollen. I I. Helleve, A. G. Almås & B. Bjørkelo             (Red.), Den digitale lærergenerasjonen : Utfordringer og muligheter. Gyldendal.

Redd Barna. (u.å.). Mobbing på nett og mobil. Hentet fra https://www.reddbarna.no/vart-           arbeid/barn-i-norge/mobbing/mobbing-pa-nett-og-mobil/ lastet ned 01.09.22

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter – 2.1 Digitale           ferdigheter som grunnleggende ferdighet. https://www.udir.no/laring-og-        trivsel/             rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/

Wendelborg, C. (2022). Mobbing og arbeidsro i skolen 2021. NTNU Samfunnsforskning             https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/sma-endringer-i-               mobbing-og-arbeidsro/ lastet med 10.11.22

Dette innlegget ble publisert i Barn og ungdoms mediebruk, Digital mobbing, Digitale ferdigheter, Digitale medier, Relasjoner, Sosiale medier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *