Av Arnt Ole Nergård
Innføring av et mobilforbud på skolen er et stadig tilbakevendende tema i media, men også blant lærere, elever og foreldre. Debatten fikk i 2018 et ytterligere fokus i norsk og også i internasjonal media da Frankrikes president, Emmanuel Macron, fikk vedtatt sin fanesak: forbud mot mobil i skolen(NRK, The Guardian ). Argumentene for forbudet var blant annet at elevene skulle kunne konsentrere seg mer om undervisningen, redusere bruk av sosiale medier og hindre mobbing og trakassering.
I Norge er det ikke nasjonalt forbud mot mobiltelefon, men eventuelle restriksjoner reguleres gjennom opplæringslovens ordensreglement(Opplæringslova, 1998, §9A-10). Skoleeier er ansvarlig for at alle skolene har ordensreglement, gjennom lokal forskrift eller delegert til den enkelte skole med administrasjon eller rektor som utarbeider og fastsetter ordensreglement. Udirs tolkningsuttalelse om mobilbruk og ordensreglement(Mobilbruk og ordensreglement) sier at skoleeier gjennom ordensreglementet ikke kan kreve at mobiltelefonen kan forbys på skolens område, eller at ved inndragning av mobiltelefon som følge av brudd i gjeldende ordensreglement har skolen ikke anledning til beslagleggelse utover skoletiden. Utover dette gir uttalelsen ingen føringer for mobilbruk i skolen, men viser til at ordensreglementet skal regulere forhold som kan forstyrre undervisningen eller skape utrygghet eller andre problemer.
I fravær av nasjonale føringer, lik Frankrikes forbud, har dette ført til en varierende praksis mellom kommunene og også mellom de forskjellige skoler hvordan mobilbruk reguleres.
Gjeldende praksis
NRK sendte i september 2018 ut et spørreskjema til alle landets rektorer for å kartlegge skolenes praksis omkring mobil på skolen(NRKs rektorundersøkelse). NRK mottok svar hos 1070 rektorer av ca. 3000, hvorav 903 av respondentene var rektor på barne- eller ungdomstrinnet. Det viste seg at fire av fem skoler hadde helt eller delvis forbud mot mobiltelefon på skolen. Mange av skolene samlet inn elevenes mobiltelefoner ved skolestart og de ble oppbevart innelåst slik at elevene ikke kunne disponere dem. Noen hadde dedikerte skap, noen brukte plastkasser mens andre hadde skoposer. Begrep som mobilhotell er innført, muligens for at elevene lettere skal gi fra seg mobilen. En dansk sosiolog(Tag magten over elevernes mobil – for læringens skyld) tar sågar til orde for å innføre «mobilbørnehaver» slik at elevenes mobil har det trygt mens de er borte fra eieren. Dette er riktignok ikke et etablert begrep i Norge, men om det skulle bli diskutert innført må noen påta seg barnas indignasjon. Så lettlurte er ikke dagens barn og unge.
Hotell eller barnehage
Uansett om mobilen skal på hotell, i barnehagen eller skal ligge trygt i elevenes hender hele dagen er debatten fortsatt levende. Argumentene for eller mot mobilforbud på skolen er mange, og oftest betimelig og relevante, og i debatten hentes inn forskning og argumentasjon som har til hensikt å underbygge et allerede fastlagt standpunkt. Debatten bærer med andre ord preg av å nokså ensidig fronte for eller mot. Det enkleste er ofte det beste, sies det, å det enkleste vil kanskje være å avslutte debatten med et forbud mot mobil i skolen? Det vil i så fall være å lukke øynene for realitetene. Medietilsynets rapport (Barn og medier 2020) viser at 97% av barn og unge i aldersgruppen 9-18 år har egen mobiltelefon. Ungdatarapporten(Ungdata 2021) viser at ungdom flest bruker mye av sin fritid på digitale aktiviteter. 76% av de unge bruker mer enn 3 timer pr dag, og tidsbruken er økende. Barn og unge har mer og mer av sitt liv koblet til mobilen. De holder kontakt og er sosiale med venner på mobilen, ikke bare digitalt, men også når de fysisk er sammen. De har tilgang til musikk og filmer, og bruker mobilen til innhenting av informasjon i større og større grad, gjennom mobilen som er blitt deres følgesvenn. Vi kan trekke frem utfordringer som digital mobbing, potensielt utenforskap og avhengighetsskapende distraksjon når vi debatterer mobilforbud, men denne debatten bør vike for et fokus som er langt viktigere. Premissene for debatten må være hvordan vi best kan legge til rette for at barn og unges digitale kompetanse, deres digitale dømmekraft blir styrket slik at de blir så kompetente brukere at vi ikke behøver alskens forbud og restriksjoner.
Digital dømmekraft
I overordnet del av læreplanverket defineres fem grunnleggende ferdigheter, lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. I rammeplan for digitale ferdigheter er det definert fem ferdighetsområder med tilhørende nivåbeskrivelser(Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet). De digitale ferdighetene innebærer å kunne bruke digitale ressurser. Ferdigheter som bruke og forstå, finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle og til sist utøve digital dømmekraft. Foruten å utøve digital dømmekraft dreier områdene seg om praktiske ferdigheter hvordan man skal anvende digitale ressurser. Digital dømmekraft omhandler hvordan man skal opptre, som å følge regler, vise hensyn, opptre etisk og forsvarlig, vurdere og forvalte egen rolle og identitet på nett og sosiale medier samt respektere andre.
Kan man da forvente at barn og unge skal lære å utøve digital dømmekraft når vi legger bånd på deres primære digitale inngangsport, nemlig mobiltelefonen?
I åpningskapitlet i antologien Digital dømmekraft(Giæver, Mifsud & Engen, 2021) viser forfatterne til at digital dømmekraft baserer seg på grunnleggende kunnskaper som personvern, opphavsrett og ytringsfrihet, men også kunnskap og forståelse omkring mellommenneskelige relasjoner og de normer som regulerer disse. De sier videre at det er vel så viktig å ha et erfaringsbasert skjønn, som setter individet i stand til å ta riktige valg. Hva er så riktige valg, å hvordan skal vi gi elevene erfaring nok til å kunne foreta disse valgene?
Personvern
Vi må først og fremst gi de grunnleggende kunnskapene. De må lære om personvern for eksempel. Alle har rett til et privatliv, også barn. Barn og unge bruker sosiale medier i stor grad. I følge medietilsynets rapport Barn og medier 2020 (Barn og medier 2020) er 90% av 9-18 åringene på ett eller flere sosiale medier, med YouTube, Snapchat og TikTok som har flest brukere. Dette er sosiale medier som er basert på filmdeling og bildedeling. De som har lyst å dele bilder av andre eller skrive om dem på sosiale medier må spørre om lov først. Dette er beskyttet av personvernet, og det skal respekteres. Foreldre skal også spørre om lov før de legger ut bilder av barna på sosiale medier. Personvern er grunnleggende, og barn å unge må få opplæring i sine rettigheter, men også plikter.
Opphavsrett
Opphavsretten er nok et eksempel på kunnskap som når ervervet vil kunne gi barn og unge bedre digital dømmekraft. Opphavsretten gir den som har skapt et såkalt åndsverk, det være seg musikk, bilder, foto eller litterære verk, rett til å benytte verket. Det vil for eksempel være både nyttig og viktig at barn og unge vet hva de kan benytte. Dette er, lik personvern, en av de kunnskaper som må læres eksplisitt.
Ytringsfrihet
En av grunnpilarene vårt demokrati er tuftet på er ytringsfriheten. Ytringsfrihet er et begrep barn og unge må få tidlig opplæring i. Olav Torvund (Giæver et al., 2021) deler ytringsfriheten inn i tre hovedkomponenter. Meddelelsesfrihet som er ytringsfrihet i egentlig forstand, så har vi informasjonsfrihet og retten til taushet. Ytringsfrihet er en forutsetning for demokratiet. Vi må kunne delta i offentlig ordskifte uten fare for sanksjoner og man må kunne skaffe seg informasjon. I tillegg må man kunne skaffe seg informasjon og kunne ytre seg fritt for å utvikle oss som selvstendige individ. Men ytringsfriheten har sine grenser, som er viktig og riktig for barn og unge å lære seg. Det er forbudt å fremsette trusler som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Det er heller ikke lov å oppfordre til straffbare handlinger. Det er ulovlig å komme med ærekrenkelser, ikke straffbart, men man kan bli dømt til å betale erstatning. Hatefulle og diskriminerende ytringer er straffbart når det er ytret i det offentlige rom. Forvaltningsloven fastsetter at lærere har taushetsplikt om de får vite noe om elevens personlige forhold. Dette er viktig å kjenne til for eleven, da terskelen for å snakke om problematiske ting blir lavere.
Verdier og holdninger
Disse tre kunnskapsområdene er viktig for barn og unge å ha et forhold til når de skal begi seg ut i den digitale verden. En annen ting som ikke kan teoretiseres er de verdiene og holdningene vi gjennom oppveksten internaliserer. Disse verdiene og holdningene kan ikke sees adskilt fra den digitale verden, men barn og unge må få muligheter til å praktisere og debattere disse i et trygt inkluderende miljø. Da synes jeg det er å gjøre barn og unge en bjørnetjeneste å ikke la de få muligheten til, med egen mobil i hånden, å utvikle sin digitale dømmekraft.
Kilder:
Bakken, Anders/NOVA. (2021). Ungdata 2021. Nasjonale resultater (Serie 8/NOVA rapport 8/21). OsloMet. ODA Open Digital Archive: Ungdata 2021. Nasjonale resultater (oslomet.no)
Folkeskolen. (2015, 24. september) Tag magten over elevernes mobil – for læringens skyld Tag magten over elevernes mobil – for læringens skyld (folkeskolen.dk)
Giæver, T. H., Mifsud, L. & E ngen, B. K. (2021). Digital dømmekraft (2. utgave. utg.). Oslo: Gyldendal.
Medietilsynet. (2020) BARN OG MEDIER 2020 En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner 201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf (medietilsynet.no)
NRK. (2018, 3. september) Frankrike: Forbud mot mobil på skolen Frankrike: Forbud mot mobil på skolen – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer
NRK. (2019, 2. januar) NRKs rektorundersøkelse: Fire av fem skoler har mobilforbud NRKs rektorundersøkelse: Fire av fem skoler har mobilforbud – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet
Opplæringslova. (1998) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)( LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61/§9a-10
The Guardian. (2017, 11. desember) France to ban mobile phones in schools from September France to ban mobile phones in schools from September | France | The Guardian
Utdanningsdirektoratet. (2014). Regelverkstolkinger. Udir. https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/laringsmiljo/mobilbruk-pa-skolen/
Utdanningsdirektoratet. (u.å.) Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Udir 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet (udir.no)