Nei til mobilbruk i skolen – hvorfor?

Av Caroline Liljebakk

En undersøkelse fra 2021 viser at 80 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år bruker noe form for sosiale medier hver dag (Aftenposten, 2021). Noen av oss setter mobiltelefonen synonymt med SoMe, og anser det som en stor tidstyv i hverdagen. I løpet av de siste årene har sosiale medier blitt så betydelig stort at det er innlemmet som en del av offentligheten, og de ulike plattformene har erstattet blant annet politiske diskusjoner om ulike dagsaktuelle tema. Dersom du er 13 år eller eldre har du tilgang på en rekke sosiale medier, er du yngre kan det kreves at en må ha godkjennelse fra foresatte for å opprette profil. Barneombudet (2022) begrunner dette med at en ikke vil innhente informasjon fra barn som er under denne alderen. Vi vet at det er barn under 13 år som har Snapchat, Instagram, Tiktok og så videre, inngangen deres vil altså være uærlig personlig informasjon som omhandler fødselsår og lignende. Vet barn hvilke konsekvenser dette kan medføre? Er barn under 13år innforstått med hvorfor det er satt en slik aldersgrense? Det er tidligere omtalt at skolen ønsker å skjerme elevene fra telefon og sosiale medier i skoletiden, dette fordi det kan ha en reduserende effekt på blant annet utfordringer som digital mobbing og trakassering.

Telefonen er et telekommunikasjonsverktøy som hjelper deg å nå mennesker på kryss og tvers over hele verden. Men en mobiltelefon byr på mange andre muligheter. Muligheter med få eller ingen begrensninger. Med få enkle tastetrykk kan man være på nettsider eller applikasjoner en ikke i utgangspunktet hadde noen intensjon om å være på. Samtidig som det kan gjøre hverdagen enklere å ha internett så lett tilgjengelig, kan dette også by på store utfordringer. Mens barn og unge fryktløst roter rundt på mobiltelefonen, vokser bekymringsrynken frem i omsorgspersonenes ansikt.

Mobilforbud i skolen

I skolen kan vi høre at lærere forsøker å innføre mobilforbud for elever, både med og uten hell. Enkelte plasser er det nulltoleranse for telefonbruk, og skoler benytter seg av mobilskap og lignende som metode for at elevene ikke skal tilgang på egen mobiltelefon i løpet av skoletimen/dagen. Alver & Brøntveit (2019) nevner at det kan trekkes paralleller mellom mobilbruk til det å la elevene gå med caps, hette eller yttertøy i klasserommet som kan være en form for uro. Videre viser de til en podkast hvor dette diskuteres: «I stedet for at vi sier at mobilen er årsaken til alt vondt i skolen, tror jeg vi heller burde skape en god skole som er tilpasset hver elev, som jeg tror det er det denne debatten handler om» (D`agostino & Skjelbred, 2019). Noen elever har med seg telefonen på skolen på grunn av at dette kan være en trygghet for foreldre. Andre elever har med seg telefonen på skolen nettopp fordi mobilen har blitt en så stor del av hverdagen at det ville vært unaturlig å ikke ha den tilgjengelig eller i umiddelbar nærhet.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter elevene skal opparbeide seg i løpet av deres skolegang. Utdanningsdirektoratet (2020) lister opp en rekke

ferdighetsområder innenfor digitale ferdigheter, blant annet «finne og behandle» og «utøve digital dømmekraft». Å finne og behandle handler om å være kildekritisk og vurdere digital informasjon i form av lyd, bilde, video, etc (utdanningsdirektoratet, 2020). Fra praksis og egen skolegang kan vi se dette praktiseres i undervisningen ved at elevene skal vurdere informasjonskilder som gir dem informasjon og fakta som skal brukes i presentasjoner av fagstoff eller oppgaver. Elevene skal da vurdere om nettsider som Wikipedia og Store Norske Leksikon er troverdige kilder, og om hvordan de kan vurdere informasjonen de får i form av tekst eller video er korrekt. I hverdagslivet som 10-15 åring ble nettsider som dette svært lite brukt. Dette ble bare brukt i sammenheng med skole, ellers få andre anledninger. Dersom en vinkler litt på denne med å finne og behandle data til at eleven skal vurdere sine mest brukte kanaler og vurdere deres innhold, vil eleven være tryggere i sin sak og kunne bygge på ens egen atferd på nettet og erfaringer fra hverdagen. Å vurdere en nettside eleven ikke har kjennskap til eller finne kunnskap om noe elevene ikke vet noe om fra før av, vil gjøre oppgaven med å være kildekritisk og vurdere informasjon utfordrende. Hvordan skal eleven vite hva som er korrekt da en bygger på helt ny og fersk kunnskap?

Et annet element ved digitale ferdigheter er «utøve digital dømmekraft». I dette inngår personvern og å respektere andre på nett (utdanningsdirektoratet, 2020). Vi vet at mobbing og uønskede situasjoner skjer på internett. Vi kan se på kommentarfelt på facebook og nettaviser at både unge og gamle kan være respektløse med hverandre. Det forekommer heftige diskusjoner og uttalelser uten begrensninger. Dagens generasjon av ungdommer vokser opp med dette lett tilgjengelig. De kan lett finne frem til mennesker i alle aldre som henger hverandre ut og kommer med et ufiltrert budskap ovenfor rent tilfeldige medmennesker. Dersom vi ikke ønsker dette til å gjenta seg med dagens unge som skal vokse opp, kan skolen være en perfekt arena for å integrere og normalisere hensyns- og respektfull oppførsel på nett.

Å opparbeide seg digitale ferdigheter vil da kunne ha en effekt på de 80% av befolkningen som benytter seg av sosiale medier, og videre statistikk fra en rapport av medietilsynet (2020) som tar for seg at allerede i 9 årsalderen bruker 50% snapchat. I den overordnede delen av læreplanen kan vi finne at et av formålene til opplæringen er «å lære og tenke kritisk og handle etisk…» (utdanningsdirektoratet, 2020). Hva som skal til for at de ulike elevene oppnår en slik kompetanse i løpet av opplæringen vil være individuelt. Implisitt har samfunnet et behov for at skolen kan bruke mobilproblematikken til å påpeke hvor viktig det er å tenke kritisk og handle etisk digitalt. Elever har behov for å se koblingen mellom hverdagsliv og skole da dette vil ha betydning for kunnskapen de inntar. Dersom læringen i skolen blir gjenkjennelig og relevant, vil dette kunne føre til motiverende læring og danne broer mellom kunnskap fra dagliglivet og skolelæring (Erstad & Smette, 2019). Ved å inkludere telefonen og dens funksjoner i undervisningen kan elevene få et direkte og relaterbart eksempel på hvordan de kan inkludere og oppnå dette målet til daglig i livet.

Hvordan inkludere det?

I skolen har elevene tilgang på skolepc og bruker dette flittig i oppgaver hvor for eksempel innhenting av informasjon på internett skal benyttes. Her vil det være stort fokus på regler.

Læreren setter regler for hva PC ikke skal og skal benyttes til og har nærmere en ferdig «oppskrift» på hvordan elevene skal gå frem. I forhold til en konstant digital utvikling i samfunnet og elever som får dette til daglig inn i hverdagen, vil det digitale være noe elever behersker godt og ikke trenger noe særlig innføring i. Kan dette derfor skyldes lærerens/voksenpersonens utfordringer med den digitale verden og skremsel til det store internett? Lærere ønsker å være rollemodeller og gode forbilder for elevene. Vi ønsker at elevene skal kunne få råd og veiledning til ulike utfordringer de møter på i livet.

Undervisningen og andre situasjoner på skolen skal føles trygge og elevene skal føle seg verdsatt. Det skal være rom for utvikling og å benytte seg av egen kompetanse og erfaring. Derfor er det merkverdig at elevene blir satt med hver sin pc på skolen med stramme rammer for hva som er lov eller ikke ved bruk. Dewey`s teori om «learning by doing, and reflection» kan være til hjelp her (Skagen, 2022). Dersom elever får utforske og erfare, blir innført i nettvett og utvikler en bevissthet på å være kritisk i forhold til den digitale verden – vil det kunne være med på å ruste elevene til å forstå farene som er med å gå med et stort offentlig nettverk i bukselomma.

Vi ser at trenden for å delta på sosiale medier ikke ser ut til å avta. En mobiltelefon lett tilgjengelig med umiddelbar tilgang til sosiale medier er noe de fleste av oss benytter seg av, og har nærmest blitt en avhengighet. Mange knytter stor bekymring til elever som helt ned i barneårene skal bli innført i en verden med lett tilgang til det store «farlige» internettet. Hvis vi heller setter sammen disse bekymringene til en dannet forståelse for at mobil- og internettrenden ikke vil endres, men at vi samtidig som dette pågår må gjøre unge (og eldre) i samfunnet bevisst på farene dette fører med seg. En perfekt arena for å nå flest mulig vil være å inkludere dette i skolen og bruke eksempler fra elevenes vanlige hverdag istedenfor å tydeliggjøre år etter år hvor usant fakta på wikipedia kan være.

Referanseliste

Alver & Brøntveit. (2019). Utdanningsforbundet. Lærerrommet: mobilforbud i skolen?

https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2018/larerrommets-episode-14mobilforbud-i-skolen/

Barneombudet. (u.å.). Nett, sosiale medier og fritid. Hentet 27. august

https://www.barneombudet.no/for-barn-og-unge/dine-rettigheter/nett-sosiale-medier-og-

fritid

Erstad, 0. & Smette, I. (red): Ungdomsskole og ungdomsliv. Læring i skole, hjem og fritid. Cappelen Damm akademisk. (2017)

Greftgård, U. (2019). Forskere frikjenner bruk av mobiltelefon i klasserommet. Hentet 1. september https://forskning.no/partner-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/forskerefrikjenner-bruk-av-mobiltelefon-i-klasserommet/1304930

Heitmann, J. (2021, 7. oktober). De politiske partiene må velge mellom Facebook og demokrati. Aftenposten. Hentet 26. august: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/28mavG/de-politiske-partiene-maa-velgemellom-facebook-og-demokrati

Skagen, K. (2022, 27. september). John Dewey. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/John_Dewey

Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del – formålet med opplæringen. Hentet 1. september https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/formalet-med-opplaringen/

Utdanningsdirektoratet. (2020). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Digitale ferdigheter. Hentet 29. august: https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/

Velsand, M. (2020). Barn og medier 2020. Hentet 31. august https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medierundersokelser/2020/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf

D`agostino & Skjelbred. (2019). Lærerrommet. Audiopodkast. Spotify.

https://open.spotify.com/episode/4KIAEt9v5oWRfqYWWgyyfr?si=6ttq3A79R0KFrRr9vfLe5Q &nd=1

Dette innlegget ble publisert i Barn og ungdoms mediebruk, Digital dømmekraft, Digitale ferdigheter, Mobilbruk i skolen, Sosiale medier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *