Av Erik Hustad<\/p>\n\n\n\n
Min generasjon er vokst i et skoleverk med en forst\u00e5else av at det \u00e5 referere til wikipedia, er strengt forbudt. Det med bakgrunn av at innholdet kan v\u00e6re p\u00e5virket av hvem som helst og dermed ikke er sikret for at innholdet er korrekt. Ikke helt ulikt blir dagens ungdom presentert for forskjellig innhold p\u00e5 TikTok. Samtidig som man kan utgi seg for \u00e5 v\u00e6re en verdenskjent forsker, aksje-ekspert eller spesialist, kan man ogs\u00e5 v\u00e6re den vanlige mannen i gata. TikTok er en plattform hvor brukerne kan dele korte videoer de har lagd selv og er designet slik at videoene sprer seg lynraskt og g\u00e5r viralt (Munthe, 2022). P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man n\u00e5 ut til enormt mange mennesker med et selvvalgt budskap. Videoene som er typisk \u00e5 komme opp p\u00e5 \u00abfor deg\u00bb siden kan v\u00e6re dansende mennesker, matlaging, \u00ablife-hacks\u00bb og kontroversielle uttalelser for \u00e5 nevne noe.<\/p>\n\n\n\n
\u00abRussland har bestemt seg for \u00e5 okkupere Norge. Se bildene av kolonnen med tanks, jagerfly og soldater som har satt kursen mot fedrelandet\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Uttalelsen over er selvf\u00f8lgelig ikke sann, men er et eksempel p\u00e5 videoer med desinformasjon og falske nyheter som ble spredd i begynnelsen av krigen i Ukraina. Bildene av tanks, jagerfly og soldater var riktignok sanne, men de var ikke p\u00e5 vei mot Norge. I en artikkel i Aftenposten forteller BBCs Sardarizadeh at han ikke har sett noen annen plattform med s\u00e5 mye falskt innhold som p\u00e5 Tiktok. Videoer fra tidligere konflikter som resirkuleres og som uttalelsen ovenfor, ekte bilder som fremstilles p\u00e5 en villedende m\u00e5te, er eksempler p\u00e5 videoer som \u00e5penbart er falske, men som likevel f\u00e5r titalls millioner visninger (NTB-AFP, 2022).<\/p>\n\n\n\n Unge i sosiale medier<\/strong><\/p>\n\n\n\n Barn og unges bruk av sosiale medier har eksplodert de siste \u00e5rene. Forskjellen er merkbar fra da min generasjon sprang rundt \u00e5 tradet pokemonkort etter hvilket som glinset mest eller hadde h\u00f8yest hp. Til dagens ungdom som man ser rundt i gatene som legger telefonen filmende fra seg f\u00f8r de lager bevegelser som en typisk Tiktok-dans. If\u00f8lge medietilsynets delrapport \u00abbarn og medier 2020 \u2013 En kartlegging av 9-18\u00e5ringers digitale medievaner\u00bb viser at 90 prosent av 9-18- \u00e5ringer bruker minimum ett eller flere sosiale medier. Med blant annet TikTok flittigst brukt, med henholdsvis 65%. til tross for en allerede h\u00f8y prosentandel kan en anta at den er st\u00f8rre per i dag, da man ser p\u00e5 mediets vekst de siste par \u00e5rene. N\u00e5r vi ser p\u00e5 den store andelen barn og unge som bruker TikTok kan vi n\u00e6rmest garantere at store deler av denne gruppen har blitt utsatt for desinformasjon. I en annen rapport av medietilsynet (2021, s. 5) sies det at 50% av norske brukere har opplevd falske nyheter, p\u00e5 internett. For aldersgruppen 16-24 \u00e5r var tallet 60%.<\/p>\n\n\n\n Kan det virkelig forventes at et barn som blar nedover \u00abfor deg\u00bb siden evner \u00e5 finne ut av om informasjonen er ekte eller falske? Dersom vi ser blant den overordnede delen av l\u00e6replanen er svaret ja, i alle fall etter elevene er ferdige med skolegangen. kritisk tenkning og etisk bevissthet er et av verdigrunnlagene skolens oppl\u00e6ring skal bygge p\u00e5 (Utdanningsdirektoratet, s. 6). Videre skrives det at kritisk tenkning inneb\u00e6rer \u00e5 bruke fornuften p\u00e5 en unders\u00f8kende m\u00e5te i m\u00f8te med konkrete praktiske utfordringer, ytringer, fenomener og kunnskapsformer.<\/p>\n\n\n\n Til tross for at i l\u00e6replanen sies at elever skal gjennom sin skolegang utvikle metoder og kompetanse i \u00e5 tenke gjennom og m\u00f8te noe nytt med et kritisk blikk, viser rapporter det annerledes. Aldersgruppen 16-24 \u00e5r er enten ferdig, eller nesten ferdig med utdanningen. De burde dermed ha verdigrunnlaget, kritisk tenkning og etisk bevissthet, friskt i minne. Likevel viser det seg gjennom en rapport fra Medietilsynet at nettopp denne aldersgruppen syntes det kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 h\u00e5ndtere falske nyheter p\u00e5 nettet (Medietilsynet, 2021, s. 3). Bare de over 60+ sk\u00e5rer d\u00e5rligere p\u00e5 dette feltet. Det at den eldste aldersgruppen sk\u00e5rer d\u00e5rligere kommer kanskje ikke som en overraskelse ettersom vi vet hvilken fart teknologien har skutt de siste ti \u00e5rene. Veldig raskt. Men den aldersgruppen som vi sikter oss inn p\u00e5, nemlig 16-24, har vokst opp i den digitale verden og burde kunne tenkes \u00e5 sk\u00e5re bedre. <\/p>\n\n\n\n Tiktok\u00b4s velkjente algoritmer<\/strong><\/p>\n\n\n\n Algoritmene bak Tiktok fungerer p\u00e5 det viset at n\u00e5r en starter opp for f\u00f8rste gang f\u00e5r du noen sp\u00f8rsm\u00e5l. Det kan v\u00e6re at en er n\u00f8dt til \u00e5 velge noen forskjellige kategorier som en interesserer seg for. Videre f\u00e5r mediet med seg brukerens lokasjon, historie og det som engasjerer vennene deres. Tencent, som er selskapet bak Tiktok, bruker disse dataene til \u00e5 skreddersy hver enkeltes opplevelse p\u00e5 plattformen. Dette er ikke noe Tencent gj\u00f8r alene. Store selskaper som Google og Meta benytter seg ogs\u00e5 av lignende algoritmer som brukes for \u00e5 holde brukerne lenger p\u00e5 deres plattform slik at de generer mest mulig penger.<\/p>\n\n\n\n For den n\u00f8ytrale bruker h\u00f8res det vell ikke s\u00e5 ille ut \u00e5 f\u00e5 skreddersydd videoene slik at en kun f\u00e5r opp innhold som en finner interessant. Brukeren vil, selvf\u00f8lgelig basert p\u00e5 interesser, slippe \u00e5 se den tiende videoen av Kari 50 \u00e5r som lager den perfekte majonesen. Men til tross for hvor bra det h\u00f8res ut, kan det f\u00f8re med seg noen store problemer. Kontroversielle og politisk innhold er ofte det som engasjerer enten det er rundt temaer som politiske valg, helse og livssyn. Denne type innhold n\u00e5r ut til s\u00e5 mange ettersom det innhenter aktivitet fra b\u00e5de de som er enig og uenig.<\/p>\n\n\n\n Toper (2022) skriver at en gjennomsnittlig Tiktok-bruker bruker 95 minutter per dag p\u00e5 plattformen. Hun kritiserer Tiktok for at det ikke er tilstrekkelige filtre p\u00e5 plass for \u00e5 beskytte brukerne mot potensielt skadelig innhold. Algoritmene bringer opp samme temaer for brukerne om og om igjen, og kan f\u00f8re brukerne ned i et s\u00e5kalt \u00abrabitt hole\u00bb. Det er naturlig at brukere som konstant blir utsatt for falske nyheter, konspirasjoner og desinformasjon, vil finne det vanskelig \u00e5 klare og skille hva som er virkelig, fra hva som er falskt. Det er dermed fult forst\u00e5elig at barn og unge sliter med \u00e5 skille mellom falskt og ekte videoer. Dersom alt innholdet en m\u00f8ter p\u00e5 Tiktok, st\u00f8tter opp det en tror er riktig. Hvorfor skal dem da tenke at det kan v\u00e6re feil? Blant disse er det mange barn og unge som ikke har fullf\u00f8rt skolegangen sin og mangler derfor den n\u00f8dvendige kompetansen til \u00e5 tenke kritisk. Den kompetanse som l\u00e6replanen tydelig viser til som en viktig faktor elevene skal sitte igjen med etter endt skolegang.<\/p>\n\n\n\n L\u00f8sningen<\/strong><\/p>\n\n\n\n Er det mulig \u00e5 se en l\u00f8sning p\u00e5 denne problemstillingen? Slik jeg ser det er det tre alternative l\u00f8sninger, med et alternativ bedre enn de andre. F\u00f8rste mulige l\u00f8sning er at Tencent selv lager en alternativ l\u00f8sning for at man letter kan finne ut om videoens legitimitet. Jeg ser derimot ingen grunn til at selskapet frivillig skal lage en alternativ l\u00f8sning som svekker deres posisjon i markedet.<\/p>\n\n\n\n Andre mulige l\u00f8sning er at det blir satt et enda st\u00f8rre fokus p\u00e5 kritisk tenkning. N\u00e5r det er sagt er det allerede \u00f8kt fokus p\u00e5 dette gjennom implementeringen av kritisk tenking og etisk bevissthet som et av verdigrunnlagene i skolen.<\/p>\n\n\n\n Tredje og kanskje mest realistiske alternativ er en kollektiv handling og blanding mellom de to andre alternativene. Ettersom det er lite sannsynlig at selskapet frivillig \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re grep for \u00e5 minske spredningen av desinformasjon og falske nyheter. Er det mulig at vi som brukere, kan tvinge frem enderinger gjennom oppdateringer av lovverk og reguleringer. Samtidig som man tvinger frem endringer hos Tiktok, er det mulig \u00e5 sette et st\u00f8rre s\u00f8kelys p\u00e5 kritisk tenkning i skolen. Kanskje kan det v\u00e6re en ide \u00e5 benytte Tiktok i undervisningen? Uansett hvilken vinkling en har for \u00e5 f\u00e5 frem en st\u00f8rre forst\u00e5else for kritisk tenkning i skolen kan vi i alle fall v\u00e6re enige om at per n\u00e5 er ikke Tiktok den nye l\u00e6reboka.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (18.02.2021). Unders\u00f8kelse om kritisk medieforst\u00e5else i den norske befolkningen<\/em>: <\/em>Delrapport 1: Falske nyheter og desinformasjon<\/em>. <\/em>(ISBN: 978-82-8428-009-7). Medietilsynet. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/dokumenter\/rapporter\/2021-kritisk-medieforstaelse\/210218-kmf-2020-delrapport-1-falske-nyheter.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (14.10.2020). BARN OG MEDIER 2020: En kartlegging av 9\u201318-\u00e5ringers digitale medievaner.<\/em> <\/em>(ISBN: 978-82-8428-003-5). Medietilsynet. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-<\/a>undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Munte, K. (2022, 4. januar). TIKTOK. Barnevakten. <\/em>https:\/\/www.barnevakten.no\/app\/tik-tok-including-musical-ly\/<\/p>\n\n\n\n NTB-AFP. (2022, 7. april). Ekspert: -Ingen har s\u00e5 mye feilinformasjon som Tiktok. Aftenposten. <\/em>https:\/\/www.aftenposten.no\/kultur\/i\/rEj1e0\/ekspert-ingen-har-saa-mye-feilinformasjon-som-tiktok<\/a><\/p>\n\n\n\n Sardarizadeh, S. (2022, 3. mars). Tiktok was just a dancing app. Then the Ukraine war started. The Guardian<\/em>. https:\/\/www.theguardian.com\/technology\/2022\/mar\/19\/tiktok-ukraine-russia-war-disinformation<\/a><\/p>\n\n\n\n Toper, E. (2022, 26. oktober). How tiktok\u00b4s shaky algorithm fails to protect users from harmful content. Trtworld. <\/em>https:\/\/www.trtworld.com\/magazine\/how-tiktok-s-shaky-algorithm-fails-to-protect-users-from-harmful-content-61976<\/a><\/p>\n\n\n\n Toper<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Erik Hustad Min generasjon er vokst i et skoleverk med en forst\u00e5else av at det \u00e5 referere til wikipedia, er strengt forbudt. Det med bakgrunn av at innholdet kan v\u00e6re p\u00e5virket av hvem som helst og dermed ikke er … Les videre Referanse<\/h1>\n\n\n\n