{"id":105,"date":"2023-01-02T14:11:27","date_gmt":"2023-01-02T13:11:27","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=105"},"modified":"2023-01-02T14:11:27","modified_gmt":"2023-01-02T13:11:27","slug":"barn-og-unge-pavirkes-for-lett","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/barn-og-unge-pavirkes-for-lett\/","title":{"rendered":"<strong>Barn og unge p\u00e5virkes for lett<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n<p>Av Simon Isaksen<\/p>\n\n\n\n<p>Bruker du sosiale medier? Har du Facebook-bruker eller Twitter-konto? Kanskje til og med en Instagram-profil? Er du i overkant glad \u00e5 bruke #hashtagger? Uansett hvor gammel du er, vil jeg tippe at du svarte ja p\u00e5 minst ett av disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, om ikke alle. Sannheten er at i dag er sosiale medier alfa og omega. Hele verden p\u00e5virkes av sosiale medier og store deler av samfunnet struktureres rundt hvordan man best kan utbytte sosiale medier. Det er ikke lenger bare enkeltpersoner som benytter seg av Facebook og Twitter. Store selskaper bruker disse plattformene til \u00e5 reklamere og sende ut sine budskap for \u00e5 n\u00e5 ut til flest mulig personer. Dette har blitt den nye normalen. Barn, unge og voksne sitter hver dag med telefonen, nettbrettet eller laptopen, hvor de surfer p\u00e5 nett og bruker ulike applikasjoner for \u00e5 holde seg oppdater p\u00e5 nyheter, sport, venner eller bare for \u00e5 ha noe underholdende til \u00e5 drive tiden. Dette har ogs\u00e5 f\u00f8rt til at det er mange personligheter som kan tjene store penger p\u00e5 \u00e5 formidle budskap ut til folket. Barn og unge kan p\u00e5virkes av personligheter fra hele verden med noen enkle tastetrykk p\u00e5 mobiltelefonen sin. Hvem er det som har ansvaret for \u00e5 l\u00e6re de unge \u00e5 f\u00e5 et kritisk blikk? Jeg vil se litt n\u00e6rmere p\u00e5 hva som formidles, hvilken rolle oppl\u00e6ringen i skolen har i alt dette, og se p\u00e5 hvilket ansvar foreldre har for sine barns mediehverdag.<\/p>\n\n\n\n<p><br><strong>Dagens utfordring?<br><\/strong>F\u00f8rst vil jeg at du skal tenke p\u00e5 deg selv. Hvor mange timer bruker egentlig du p\u00e5 telefonen eller laptopen din hver dag? Hvor mange timer i uka? Hvor mange ulike meninger og synspunkt kommer du over mens du surfer p\u00e5 nett i l\u00f8pet av en dag? N\u00e5 kan du tenke deg hvordan situasjonen er for barn og unge. Personlig tror ikke jeg ungdom klarer \u00e5 ha telefonen 30 minutter i lomma uten \u00e5 ta den frem. Hverdagen deres preges av utallige timer foran en eller annen type skjerm. Tenk n\u00e5 p\u00e5 det barnet eller ungdommen som st\u00e5r deg n\u00e6rmest, enten det er ditt eget barn, din bror\/s\u00f8ster, s\u00f8skenbarn eller nev\u00f8\/niese. Hvem kontrollerer hva dette barnet f\u00e5r med seg gjennom sosiale medier? Og klarer dette barnet \u00e5 se p\u00e5 dette med kritiske \u00f8yne og filtrere det som er faktiske nyheter fra det som er publisert kun for \u00e5 f\u00e5 mange visninger? Forh\u00e5pentligvis er svaret at barnet ikke tar alt som man ser p\u00e5 sosiale medier som sannhet, og blir ikke p\u00e5virket av de meningene som ytres. Jeg h\u00e5per dette stemmer, men sannheten er nok at mange barn ikke ser p\u00e5 verden med s\u00e5 kritiske \u00f8yne.<br><br><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Youtube og Tiktok<br><\/strong>To av de mest popul\u00e6re appene p\u00e5 Appstore i dag er Tiktok og Youtube. Tiktok ligger p\u00e5 6. plass over mest popul\u00e6re nedlastinger og Youtube ligger p\u00e5 13. plass (Similarweb, 2022). Tiktok har lenge v\u00e6rt p\u00e5 1. plass over de mest popul\u00e6re appene. Her kan man se korte videoer, gjerne p\u00e5 under ett minutt eller bare noen f\u00e5 sekunder, som har hensikt \u00e5 underholde seerne og selvsagt, generere likes og visninger. B\u00e5de Youtube og Tiktok har som hensikt \u00e5 underholde, og inneholder gjerne morsomme filmsnutter som f\u00e5r deg til \u00e5 le. Men midt blant disse uskyldige og morsomme videoer finnes det en rekke andre videoer med helt andre hensikter. B\u00e5de p\u00e5 Tiktok og Youtube kan man se s\u00e5kalte \u00abinfluensere\u00bb som viser frem sin luksuri\u00f8se livsstil. Her ser man voksne menn med store muskler, kule solbriller og dyre sportsbiler som prater om sin vei til suksess og mye penger. Man ser damer med veltrente kropper og dyre ringer som ferierer p\u00e5 de mest eksklusive strendene i verden. Disse personene viser en livsstil som barn og unge lengter etter, og viser hvor flott man kan ha det. S\u00e5 snakker de om hva som kreves for \u00e5 oppn\u00e5 suksess i livet. De snakker om hvordan hardt arbeid nytter og at man ikke kommer langt i livet ved \u00e5 sove til langt utp\u00e5 dagen. Dette er synspunkter som mange, meg selv inkludert, er enig i. Dette fenger ogs\u00e5 de unge. Utfordringen oppst\u00e5r n\u00e5r influensernes oppskrift p\u00e5 suksess krydres med personlige meninger som enten h\u00f8rer fortida til, eller ikke h\u00f8rer hjemme noen plass i det hele tatt. Dette kan variere alt fra nedlatende syn p\u00e5 kvinner, voldelige holdninger eller fremstillinger av kroppsidealer som er helt uoppn\u00e5elige.<\/p>\n\n\n\n<p>Dette er bare noen eksempler p\u00e5 hva man kan m\u00f8te etter bare noen f\u00e5 minutter p\u00e5 sosiale medier. Det hjelper selvsagt ikke at disse appene er programmert til \u00e5 anbefale og vise deg mer av den typen innhold som du ser mye p\u00e5. Alts\u00e5 at dersom en av disse personene, uten \u00e5 nevne noen navn, er blitt sett p\u00e5 tidligere av deg, vil appene anbefale deg mer innhold om samme tema og samme person, og dermed fortsette den \u00abonde\u00bb sirkelen. Da er det naturlig \u00e5 skj\u00f8nne at det er helt umulig for de voksne som er ansvarlig for barna \u00e5 kontrollere og holde oversikt over alt barnet f\u00e5r med seg gjennom sosiale medier. Men hvordan skal man da kunne s\u00f8rge for at barn ikke blir negativt p\u00e5virket av for mye bruk av sosiale medier? Hvor ligger ansvaret? Ligger det hos foreldrene, eller hos noen andre?<br><br><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Hvor ligger ansvaret?<br><\/strong>Ja, jeg mener helt og holdent at dette ansvaret ligger hos foreldrene. Det er dessverre ikke alle foreldre\/foresatte som klarer \u00e5 f\u00f8lge opp dette ansvaret, men det er en helt annen diskusjon som jeg ikke \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 i dybden p\u00e5 her. Jeg er mer interessert i \u00e5 se etter andre l\u00f8sninger. Er det kanskje andre plasser man kan l\u00e6re opp barna til \u00e5 se p\u00e5 verden og nyheter med et mer kritisk blikk? En arena hvor barna stiller likt og f\u00e5r lik oppl\u00e6ring? Ja selvsagt. Man kan gj\u00f8re dette i skolen, det stedet hvor barn tilbringer nesten like mye tid som hjemme.<\/p>\n\n\n\n<p><em>\u00abElevane og l\u00e6rlingane skal l\u00e6re \u00e5 tenkje kritisk og handle etisk og milj\u00f8bevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\"><li>(Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-1)<\/li><\/ul>\n\n\n\n<p>Dette st\u00e5r i form\u00e5lsparagraen og overordnet del av l\u00e6replanen hos Udir (Udir, 2022). En viktig del av skolens oppgave er \u00e5 skape mennesker som skal kunne tenke og handle kritisk og milj\u00f8bevisst. Jeg mener evnen til \u00e5 tenke kritisk er essensiell i dagens samfunn, og kanskje den viktigste oppgaven skolen har er nettopp \u00e5 utvikle denne evnen hos barn og unge.<\/p>\n\n\n\n<p><em>\u00ab\u00c5 ut\u00f8ve kjeldekritikk, forst\u00e5 sjangrar og forskjell p\u00e5 ulike typar medium er ei evne som m\u00e5 trenast opp. Dei yngste og dei eldste blant oss finn dette mest utfordrande. Sj\u00f8lv om unge er &laquo;f\u00f8dt med mobilen i handa&raquo; og er raske til \u00e5 ta digitale medium i bruk, er dei likevel s\u00e5rbare for falske nyheiter og desinformasjon.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\"><li>(Medietilsynet, 2022)<\/li><\/ul>\n\n\n\n<p>Dette kommer frem hos medietilsynet. Og dette stemmer ganske bra ogs\u00e5. Ungdom er veldig flink med bruk av digitalt utstyr, men kildekritikken deres mangler. Her mener jeg at skolen har en viktig oppgave. L\u00e6rerne skal hjelpe ungdommen \u00e5 utvikle en kritisk tenkem\u00e5te, spesielt rettet mot det de ser i media og f\u00e5r vist p\u00e5 sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Mitt perspektiv<br><\/strong>Jeg skal bli mattel\u00e6rer og da har man mange ulike kompetansem\u00e5l som skal oppn\u00e5s med undervisningen. Mange ulike temaer m\u00e5 undervises, deriblant br\u00f8k, algebra, statistikk mm. L\u00e6replanen fra udir (2022) har mange kompetansem\u00e5l innenfor ulike matematiske temaer, i tillegg til at regning er en av de grunnleggende ferdighetene som skal utvikles i skolen. Men dersom man ser bort fra kompetansem\u00e5lene og heller ser p\u00e5 de matematikkfagets relevans og sentrale verdier kan man se at det ikke st\u00e5r noe om hvilke temaer innenfor matematikken som skal undervises (Udir, 2022). Derimot st\u00e5r det skrevet at de sentrale verdiene innenfor matematikk er blant annet skal utvikle elevens kritiske tenkning og forberede dem p\u00e5 et samfunn og arbeidsliv i utvikling ved \u00e5 gi dem kompetanse i utforsking og probleml\u00f8sing. Derfor burde det \u00e5 utvikle den kritiske evnes hos elevene v\u00e6re sentralt i skolen. Elevene burde l\u00e6res opp til \u00e5 v\u00e6re kritisk til det de m\u00f8ter i sosiale medier. Selv om noe som blir sagt er sant, betyr ikke det at alt denne personen sier er sannhet. Det som fremstilles i sosiale medier er sjelden hele realiteten. Det ligger alltid noe bak.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Avsluttende ord<\/strong><br>Sosiale medier er kommet for \u00e5 bli. Ting har forandret seg mye de siste \u00e5rene og kommer nok til \u00e5 forandres mye i \u00e5rene som kommer. Med en hverdag som preges av mer digitalisering og tilgang p\u00e5 informasjon blir enklere, er det viktig \u00e5 se p\u00e5 verden rundt oss med et litt mer kritisk blikk. Skolen og pedagogene som jobber der burde absolutt ha fokus p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 ikke ta alt de ser i sosiale medier for god fisk. Man burde heller ikke glemme av den sosiokulturelle l\u00e6ringsteorien (Imsen, 2020) som i bunn og grunn sier at man l\u00e6rer best av hverandre gjennom handling, ikke via skjermer og internett &nbsp;&nbsp;L\u00e6rere og andre voksne i barn og unges hverdag har en enorm p\u00e5virkning av hvordan fremtiden deres blir \u00e5 se ut. Da er det opp til oss \u00e5 s\u00f8rge for at vi p\u00e5virker dem i en positiv retning, og at barn f\u00e5r st\u00f8rre p\u00e5virkning av oss enn de f\u00e5r fra personlighetene de kommer i kontakt med gjennom sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n<h1 class=\"wp-block-heading\">Referanser<\/h1>\n\n\n\n<p>Imsen, G. (2020). <em>L\u00e6rerens verden &#8211; Innf\u00f8ring i generell didaktikk.<\/em> Oslo: Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n<p><em>Medietilsynet<\/em>. (2022). Hentet fra medietilsynet.no: https:\/\/www.medietilsynet.no\/digitale-medier\/barn-og-medier\/tenaringer-og-skjermbruk-1318-ar\/<\/p>\n\n\n\n<p>Similarweb. (2022, August 30). Hentet fra similarweb.com: https:\/\/www.similarweb.com\/apps\/top\/apple\/store-rank\/us\/all\/top-free\/iphone\/<\/p>\n\n\n\n<p>Udir. (2022). <em>Utdanningsidirektoratet<\/em>. Hentet fra udir.no: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/formalet-med-opplaringen\/<\/p>\n\n\n\n<p><em>Utdanningsdirektoratet<\/em>. (2022). Hentet fra udir.no: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/mat01-05\/om-faget\/fagets-relevans-og-verdier?lang=nob<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Av Simon Isaksen Bruker du sosiale medier? Har du Facebook-bruker eller Twitter-konto? Kanskje til og med en Instagram-profil? Er du i overkant glad \u00e5 bruke #hashtagger? Uansett hvor gammel du er, vil jeg tippe at du svarte ja p\u00e5 minst &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/barn-og-unge-pavirkes-for-lett\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,6,7,11,18],"tags":[],"class_list":["post-105","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-digital-danning","category-kildekritikk","category-kritisk-tenking","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Simon Isaksen Bruker du sosiale medier? Har du Facebook-bruker eller Twitter-konto? Kanskje til og med en Instagram-profil? Er du i overkant glad \u00e5 bruke #hashtagger? Uansett hvor gammel du er, vil jeg tippe at du svarte ja p\u00e5 minst &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/barn-og-unge-pavirkes-for-lett\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a>","category_list":"<a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/category\/barn-og-ungdoms-mediebruk\/\" rel=\"category tag\">Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/category\/digital-danning\/\" rel=\"category tag\">Digital danning<\/a>, <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/category\/kildekritikk\/\" rel=\"category tag\">Kildekritikk<\/a>, <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/category\/kritisk-tenking\/\" rel=\"category tag\">Kritisk tenking<\/a>, <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/category\/sosiale-medier\/\" rel=\"category tag\">Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/105","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=105"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/105\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":106,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/105\/revisions\/106"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=105"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=105"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=105"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}