Av Julie Lilanda Johansen<\/p>\n\n\n\n
I l\u00f8pet av min tid som l\u00e6rerstudent har jeg f\u00e5tt flere erfaringer med digitale verkt\u00f8y i skolen som b\u00e5de fremmer og hemmer l\u00e6ringsutbytte hos elevene. I dagens kunnskapssamfunn er digitale verkt\u00f8y en enorm ressurs for \u00e5 l\u00e6re seg om verden, b\u00e5de om kultur og natur. Ved \u00e5 taste inn n\u00f8kkelord eller sp\u00f8rsm\u00e5l i en s\u00f8kemotor p\u00e5 nett, kan man p\u00e5 f\u00e5 millisekunder finne svar, utdypende informasjon eller interaktive sider om hva enn man skulle ha behov for; verdenshistorie, nyheter, produkter, ulike kulturer, spill, bruksanvisning, filmer og serier, sosiale medier, og mye mer.<\/p>\n\n\n\n
Det er ikke alltid like enkelt \u00e5 finne de rette n\u00f8kkelordene eller de rette kildene, da det store internettet er fullpakket med informasjon hvor hvem som helst kan bidra. Dette kan blant annet f\u00f8re til misinformasjon, konspirasjonsteorier, og store kunnskapskl\u00f8fter mellom personer. I tillegg er internettet fullpakket med individers personlige digitale fotavtrykk, informasjonskapsler (cookies), som vil tilpasse s\u00f8keresultater og annonser slik at de relateres til individets tidligere netthistorikk. Dette gj\u00f8r at man ofte har flere interessante blikkfang (eks. annonser av ulike slag) som kan stjele oppmerksomheten fra det man holder p\u00e5 med og\/eller unders\u00f8ker. Dette er en vanlig problematikk ved bruk av digitale verkt\u00f8y i skolesammenhenger.<\/p>\n\n\n\n
Jeg har opplevd at l\u00e6rere \u00f8nsker \u00e5 frast\u00e5 bruk av PC-en fordi de mener elevene ikke klarer \u00e5 holde seg fokusert p\u00e5 \u00e9n oppgave. P\u00e5stander som \u00abdette er p\u00e5 grunn av TikTok\u00bb, \u00abde er ikke vant til \u00e5 m\u00e5tte sitte og tenke\u00bb, \u00abhadde det bare v\u00e6rt et dataspill ville de blitt engasjerte\u00bb, har ikke v\u00e6rt uvanlig \u00e5 h\u00f8re. Jeg har selv erfart at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 holde konsentrasjonsniv\u00e5et oppe hos elevene i l\u00e6ringsaktiviteter som krever en del refleksjon og dr\u00f8fting, spesielt da hjernen foretrekker korteste vei til stimulasjon. Det er ikke sjelden jeg ser elever krysse ut irrelevante nettsider i det jeg n\u00e6rmer meg pulten deres, ofte ledsaget av et lite skuespill av konsentrasjonsutfoldelse. I denne teksten vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 dr\u00f8fte hvordan digitale medier kan p\u00e5virke elevenes t\u00e5lmodighet og utholdenhet i l\u00e6ringsaktiviteter med bakgrunn i pensumlitteratur og andre artikler relevant for problemstillingen.<\/p>\n\n\n\n
Lille Martine p\u00e5 6 \u00e5r sitter i bilsetet og ser ut av vinduet. Hun skal bes\u00f8ke besteforeldrene en times tid unna. Ut vinduet kan hun se at tr\u00e6rne g\u00e5r s\u00e5 fort forbi at de blir en utydelig gr\u00f8nn skikkelse som av og til gir opphold og innsyn til fjorder og enger. Fjellene er store i bakgrunnen, og virker ikke \u00e5 bevege seg slik tr\u00e6rne gj\u00f8r, \u00abhvorfor det?\u00bb. Iblant kan hun se fugler som virker \u00e5 f\u00f8lge ved siden av bilen, men som ikke klarer \u00e5 holde tritt med farten og forsvinner ut av synsfeltet, \u00abflyr de sakte?\u00bb. Hun ser p\u00e5 de pudrete skyene, og husker skyene fra g\u00e5rdagen som virket \u00e5 ligne mer p\u00e5 en fyldig pute, \u00aber det ikke mulig \u00e5 hoppe p\u00e5 denne skyen?\u00bb. Hun kan kjenne bilbeltet gnage p\u00e5 kragebeinet, \u00abhvorfor har de laget det slik?\u00bb. Hun kjenner p\u00e5 bilbeltet med \u00e5 dra tommelneglen over den vevde teksturen. Hun kan kjenne at tommelen nesten dirrer som f\u00f8lge av den vevde teksturen.<\/p>\n\n\n\n
Bilturen med lille Martine er en fiktiv (derav ikke usannsynlig) skildring av mulige tanker og sanseopplevelser et barn kan ha n\u00e5r barnet f\u00e5r tid til \u00e5 tenke for seg selv. Tenk deg n\u00e5 at lille Martine hadde et nettbrett med en av favorittfilmene hennes, \u00abShrek\u00bb, hengende p\u00e5 setet foran seg. Minutt etter minutt er det nye hendelser som skjer i filmen, med nye milj\u00f8 og inntrykk \u00e5 ta for seg. Sp\u00f8rsm\u00e5l som naturligvis ville utviklet seg i virkeligheten f\u00e5r ikke nok tid til \u00e5 dr\u00f8ftes, og tankene g\u00e5r videre p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 fortellingen filmen formidler. F\u00f8r hun f\u00e5r gjort seg opp tanker om hvordan det hadde v\u00e6rt \u00e5 bo i toppen av slottet helt alene, eller hvordan Fiona har overlevd s\u00e5 lenge uten mat, har scenen allerede avsluttet og g\u00e5tt videre til innsiden av slottet. Lille Martine f\u00e5r servert en hel fortelling uten noen form for utfordringer.<\/p>\n\n\n\n
Om vi n\u00e5 gir lille Martine valgalternativ om \u00e5 enten se en film, eller \u00e5 v\u00e6re foruten p\u00e5 en lengre biltur, s\u00e5 ville hun sannsynligvis ha valgt \u00e5 se en film. Hvorfor det? Vi mennesker har et intrikat signalsystem i hjernen som utl\u00f8ser ulike reaksjoner basert p\u00e5 hva vi oppfatter. Et av disse signalstoffene, dopamin, spiller en sentral rolle i hjernens bel\u00f8nnings- og motivasjonssystem, og vil gi oss en form for lykkerus (Letnes, 2007).<\/p>\n\n\n\n
Vi blir ikke vant til \u00e5 kjede oss, og jeg vil tro mange kan kjenne seg igjen i f\u00f8lelsen av irritasjon og rastl\u00f8shet i m\u00f8te med tidskrevende og ressurskrevende oppgaver. Digitale medier er godt kjent med dopamin-effekten den har, og mange apper pr\u00f8ver \u00e5 utnytte denne, slik som TikTok. Her er det 10-sekunders lange videoer slik at vi ikke \u00abtaper\u00bb tid p\u00e5 \u00e5 klikke oss inn p\u00e5 en video til tross for at det kanskje var noe vi ikke likte. I en artikkel om skjermbruk publisert gjennom NRK (Vold, 2019), sammenlignes sosiale medier og skjermbruk med dop av psykolog Trond Hegglund. Han poengterer at overdreven bruk av sosiale medier kan f\u00f8re til en slapp livsstil og depresjon.<\/p>\n\n\n\n
Medietilsynet (u.d.) har siden 2003 hatt jevnlige unders\u00f8kelser for \u00e5 kartlegge barns bruk av ulike digitale medier. Funn fra unders\u00f8kelsen barn og medier 2020<\/em> (Medietilsynet, 2020) tyder p\u00e5 at s\u00e5 mange som 97% av barn i alderen 9-18 \u00e5r har egen mobil, hvorav 70% ogs\u00e5 har en egen PC, og mellom 46-57% av barna har eget nettbrett, spillkonsoll og\/eller TV. Den nyeste rapporten om barn og medier<\/em> fra i \u00e5r (Medietilsynet, 2022) viser en liten nedgang i bruk av de fleste sosiale mediene hos barn i alderen 9-11 \u00e5r. Til gjengjeld har TikTok \u00f8kt signifikant i bruk fra 65% til 73% i alderen 9-18 \u00e5r, som kan v\u00e6re noe av grunnen til hvorfor bruken av de andre sosiale mediene minker. Det at den digitale mediebruken er s\u00e5 utspredt blant barn og unge illustrerer viktigheten av \u00e5 utvikle elevenes digitale ferdigheter i (og utenfor) skolen, og vi som l\u00e6rere m\u00e5 derfor pr\u00f8ve \u00e5 m\u00f8te dette behovet.<\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 utvikle digitale ferdigheter er utvilsomt viktig for framtidas samfunnsborgere, da det teknologiske samfunnet endres og utvikles veldig fort. Det \u00e5 kunne tilegne seg n\u00f8dvendig kunnskap til enhver tid, krever at man er godt kjent med hvordan kunnskap konstrueres og tilegnes. Det at elevene har f\u00e5tt vektlagt fra den nye l\u00e6replanen at de skal l\u00e6re seg \u00e5 utforske<\/em> og skal ha muligheten til \u00e5 ha egne erfaringer<\/em> innen ulike kompetansem\u00e5l, forutsetter ogs\u00e5 utviklingen av digitale ferdigheter gjennom aktiv bruk av digitale verkt\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n Digitale medier \u00e5pner opp et hav av muligheter til \u00e5 utforske l\u00e6restoffet p\u00e5. Digitale verkt\u00f8y i skolen handler erfaringsmessig ofte om \u00e5 lage en PowerPoint, hvordan man bruker Word, hvordan man lagrer ulike dokumenter p\u00e5 forskjellige plattformer og hvordan man kan systematisere eget arbeid i mapper p\u00e5 PC-en. I l\u00f8pet av min studietid har jeg i tillegg sett og erfart andre m\u00e5ter \u00e5 bruke digitale verkt\u00f8y p\u00e5, blant annet gjennom dataspill som Minecraft, programmering ved bruk av ulike \u00f8vingsprogrammer og tegnserielaging (Creaza). Det finnes ogs\u00e5 mange andre m\u00e5ter \u00e5 bruke digitale verkt\u00f8y p\u00e5, og daglig finner man nye metoder som blir tatt i bruk i klasserom rundt omkring i verden. Elevene kan blant annet lage filmsnutter, podcast og mange forskjellige multimodale tekster.<\/p>\n\n\n\n Det at digitale verkt\u00f8y kan motivere og ikke minst st\u00f8tte elevene i arbeidet med l\u00e6restoff er allerede ganske godt dokumentert. Et godt eksempel p\u00e5 dette er Knappskog skole (Borge, 2022) som har tatt i bruk digitale verkt\u00f8y for \u00e5 tilrettelegge undervisningen for elevene ved blant annet omvendt undervisning, metodefrihet i l\u00e6ringsarbeid (eks. lage tegneserie eller by i minecraft) og st\u00f8tte i glosearbeid (eks. med appen Quizlet). Skolen har etter innf\u00f8ringen av digitale verkt\u00f8y prestert bedre p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver, og rektoren, Odd Kjeldstad, trekker fram at han tror mye av grunnen er fordi flere elever lar seg motiveres av en mer digitalisert hverdag.<\/p>\n\n\n\n Innledningsvis forklarte jeg om et negativt syn p\u00e5 digitale medier i skolesammenheng hvor l\u00e6rere uttrykte frustrasjon over elevenes utholdenhet og t\u00e5lmodighet ved oppgavel\u00f8sning. Mye av denne frustrasjonen kan v\u00e6re fordi teknologien stadig er i utvikling, og vi f\u00e5r nye og bedre plattformer i tr\u00e5d med denne raske utviklingen. L\u00e6rere i skolen holder fremdeles p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re seg med digitale verkt\u00f8y, p\u00e5 relativt lik linje som vi studenter holder p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re om det. Selwyn (2017) skriver om l\u00e6rere og digitale verkt\u00f8y, og fremhever et viktig poeng om at l\u00e6rere er veldig forskjellige n\u00e5r det kommer til bruk av digitale medier; noen legger opp undervisningen basert p\u00e5 personlige holdninger og verdier tilknyttet mediebruk, og andre vil opprettholde teknologil\u00f8se metoder for \u00e5 ivareta l\u00e6rerrollen slik den er i dag. Han skriver at l\u00e6rere i sammenheng med mediebruk kan bli oppfattet som \u00abfor gamle\u00bb, uinteresserte og inkompetent.<\/p>\n\n\n\n M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 utvikle elevene til samfunnsborgere med skaperglede, utforskertrang og engasjement, og det blir derfor veldig viktig for l\u00e6reren \u00e5 g\u00e5 frem som en rollemodell som innehar disse kvalitetene. Som l\u00e6rer m\u00e5 man stadig utvikle sine egne kunnskaper og ferdigheter i tr\u00e5d med samfunnsutviklingen for \u00e5 kunne treffe elevenes proksimale utviklingssone.<\/p>\n\n\n\n V\u00e5rt oppdrag som l\u00e6rere, v\u00e5rt samfunnsmandat omtalt i form\u00e5lsparagrafen (Utdanningsdirektoratet, 2020) av l\u00e6replanverket, er blant annet \u00e5 utvikle elevenes kunnskap, evner og holdninger for \u00e5 kunne mestre livene sine slik at de kan delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Oppl\u00e6ringen skal bygge p\u00e5 grunnleggende verdier som omhandler menneskeverdet og naturen, \u00e5ndsfrihet, nestekj\u00e6rlighet, tilgiving, likeverd og solidaritet. Vi skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 danne framtidens samfunnsborgere som skal integreres inn i et multikulturelt og globalisert samfunn. Det kreves t\u00e5lmodighet i m\u00f8te med andre mennesker og kulturer, og utholdenhet n\u00e5r man st\u00f8ter p\u00e5 vanskelige problematikker.<\/p>\n\n\n\n Digitale medier kan og b\u00f8r brukes i klasserommet; Dagens samfunn fordrer teknologisk kompetente samfunnsborgere. Dette krever teknologisk kompetente l\u00e6rere som kan utvikle elevenes digitale ferdigheter ved bruk av gjennomtenkte l\u00e6ringsaktiviteter. Det krever at l\u00e6reren ogs\u00e5 klarer \u00e5 fremme nysgjerrighet hos elevene, samt vise hvorfor dette er relevant for deres liv. Da digitale medier spiller en sentral rolle i barn og unges liv, vil digitale ferdigheter v\u00e6re en del av hvorvidt barn og unge opplever livsmestring.<\/p>\n\n\n\n Borge, L. (2022, august 20). Ved Knappskog skule har l\u00e6rarane frigjort seg fr\u00e5 l\u00e6reb\u00f8kene.<\/em> Hentet fra Utdanningsnytt: https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/digital-opplaering-digital-undervisning-digitalisering\/ved-knappskog-skule-har-laerarane-frigjort-seg-fra-laerebokene\/330791<\/p>\n\n\n\n Letnes, O. (2007, mai 30). Rusa p\u00e5 kroppens egne stoffer.<\/em> Hentet fra forskning.no: https:\/\/forskning.no\/sport-stress-hjernen\/rusa-pa-kroppens-egne-stoffer\/1000508#:~:text=Stoffet%20dopamin%20er%20en%20signalsubstans,rolle%20i%20forhold%20til%20avhengighet.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (u.d.). Hentet fra Medietilsynet: https:\/\/www.medietilsynet.no\/<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020, Oktober). Barn og medier 2020.<\/em> Hentet fra Medietilsynet: https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2022). Barn og medier 2022.<\/em> Hentet fra Medietilsynet: https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2022\/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf<\/p>\n\n\n\n Selwyn, N. (2017). Technology and teachers. I N. Selwyn, Education and technology: Key issues and debates<\/em> (ss. 99-124). London: Bloomsbury Academic.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del: Form\u00e5let med oppl\u00e6ringen.<\/em> Hentet fra Utdanningsdirektoratet: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/formalet-med-opplaringen\/<\/p>\n\n\n\n Vold, E. H. (2019). Psykolog sammenligner skjermbruk med dop.<\/em> Hentet fra NRK: https:\/\/www.nrk.no\/rogaland\/psykolog-sammenligner-skjermbruk-med-dop-1.14585879<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Julie Lilanda Johansen I l\u00f8pet av min tid som l\u00e6rerstudent har jeg f\u00e5tt flere erfaringer med digitale verkt\u00f8y i skolen som b\u00e5de fremmer og hemmer l\u00e6ringsutbytte hos elevene. I dagens kunnskapssamfunn er digitale verkt\u00f8y en enorm ressurs for \u00e5 … Les videre Digitale medier \u2013verkt\u00f8y i klasserommet, variasjon og TPO<\/h2>\n\n\n\n
Avsluttende kommentarer<\/h2>\n\n\n\n
Referanser<\/h2>\n\n\n\n