{"id":120,"date":"2023-01-02T14:09:28","date_gmt":"2023-01-02T13:09:28","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=120"},"modified":"2023-01-02T14:09:28","modified_gmt":"2023-01-02T13:09:28","slug":"nei-til-mobilbruk-i-skolen-hvorfor","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/nei-til-mobilbruk-i-skolen-hvorfor\/","title":{"rendered":"Nei til mobilbruk i skolen \u2013 hvorfor?<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Caroline Liljebakk<\/p>\n\n\n\n

En unders\u00f8kelse fra 2021 viser at 80 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 \u00e5r bruker noe form for sosiale medier hver dag (Aftenposten, 2021). Noen av oss setter mobiltelefonen synonymt med SoMe, og anser det som en stor tidstyv i hverdagen. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har sosiale medier blitt s\u00e5 betydelig stort at det er innlemmet som en del av offentligheten, og de ulike plattformene har erstattet blant annet politiske diskusjoner om ulike dagsaktuelle tema. Dersom du er 13 \u00e5r eller eldre har du tilgang p\u00e5 en rekke sosiale medier, er du yngre kan det kreves at en m\u00e5 ha godkjennelse fra foresatte for \u00e5 opprette profil. Barneombudet (2022) begrunner dette med at en ikke vil innhente informasjon fra barn som er under denne alderen. Vi vet at det er barn under 13 \u00e5r som har Snapchat, Instagram, Tiktok og s\u00e5 videre, inngangen deres vil alts\u00e5 v\u00e6re u\u00e6rlig personlig informasjon som omhandler f\u00f8dsels\u00e5r og lignende. Vet barn hvilke konsekvenser dette kan medf\u00f8re? Er barn under 13\u00e5r innforst\u00e5tt med hvorfor det er satt en slik aldersgrense? Det er tidligere omtalt at skolen \u00f8nsker \u00e5 skjerme elevene fra telefon og sosiale medier i skoletiden, dette fordi det kan ha en reduserende effekt p\u00e5 blant annet utfordringer som digital mobbing og trakassering.<\/p>\n\n\n\n

Telefonen er et telekommunikasjonsverkt\u00f8y som hjelper deg \u00e5 n\u00e5 mennesker p\u00e5 kryss og tvers over hele verden. Men en mobiltelefon byr p\u00e5 mange andre muligheter. Muligheter med f\u00e5 eller ingen begrensninger. Med f\u00e5 enkle tastetrykk kan man v\u00e6re p\u00e5 nettsider eller applikasjoner en ikke i utgangspunktet hadde noen intensjon om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5. Samtidig som det kan gj\u00f8re hverdagen enklere \u00e5 ha internett s\u00e5 lett tilgjengelig, kan dette ogs\u00e5 by p\u00e5 store utfordringer. Mens barn og unge fryktl\u00f8st roter rundt p\u00e5 mobiltelefonen, vokser bekymringsrynken frem i omsorgspersonenes ansikt.<\/p>\n\n\n\n

Mobilforbud i skolen<\/h2>\n\n\n\n

I skolen kan vi h\u00f8re at l\u00e6rere fors\u00f8ker \u00e5 innf\u00f8re mobilforbud for elever, b\u00e5de med og uten hell. Enkelte plasser er det nulltoleranse for telefonbruk, og skoler benytter seg av mobilskap og lignende som metode for at elevene ikke skal tilgang p\u00e5 egen mobiltelefon i l\u00f8pet av skoletimen\/dagen. Alver & Br\u00f8ntveit (2019) nevner at det kan trekkes paralleller mellom mobilbruk til det \u00e5 la elevene g\u00e5 med caps, hette eller yttert\u00f8y i klasserommet som kan v\u00e6re en form for uro. Videre viser de til en podkast hvor dette diskuteres: \u00abI stedet for at vi sier at mobilen er \u00e5rsaken til alt vondt i skolen, tror jeg vi heller burde skape en god skole som er tilpasset hver elev, som jeg tror det er det denne debatten handler om\u00bb <\/em>(D`agostino & Skjelbred, 2019). <\/em>Noen elever har med seg telefonen p\u00e5 skolen p\u00e5 grunn av at dette kan v\u00e6re en trygghet for foreldre. Andre elever har med seg telefonen p\u00e5 skolen nettopp fordi mobilen har blitt en s\u00e5 stor del av hverdagen at det ville v\u00e6rt unaturlig \u00e5 ikke ha den tilgjengelig eller i umiddelbar n\u00e6rhet.<\/p>\n\n\n\n

Digitale ferdigheter<\/h2>\n\n\n\n

Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter elevene skal opparbeide seg i l\u00f8pet av deres skolegang. Utdanningsdirektoratet (2020) lister opp en rekke<\/p>\n\n\n\n

ferdighetsomr\u00e5der innenfor digitale ferdigheter, blant annet \u00abfinne og behandle<\/em>\u00bb og \u00abut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft<\/em>\u00bb. \u00c5 finne og behandle handler om \u00e5 v\u00e6re kildekritisk og vurdere digital informasjon i form av lyd, bilde, video, etc (utdanningsdirektoratet, 2020). Fra praksis og egen skolegang kan vi se dette praktiseres i undervisningen ved at elevene skal vurdere informasjonskilder som gir dem informasjon og fakta som skal brukes i presentasjoner av fagstoff eller oppgaver. Elevene skal da vurdere om nettsider som Wikipedia og Store Norske Leksikon<\/em> er troverdige kilder, og om hvordan de kan vurdere informasjonen de f\u00e5r i form av tekst eller video er korrekt. I hverdagslivet som 10-15 \u00e5ring ble nettsider som dette sv\u00e6rt lite brukt. Dette ble bare brukt i sammenheng med skole, ellers f\u00e5 andre anledninger. Dersom en vinkler litt p\u00e5 denne med \u00e5 finne og behandle<\/em> data til at eleven skal vurdere sine mest brukte kanaler og vurdere deres innhold, vil eleven v\u00e6re tryggere i sin sak og kunne bygge p\u00e5 ens egen atferd p\u00e5 nettet og erfaringer fra hverdagen. \u00c5 vurdere en nettside eleven ikke har kjennskap til eller finne kunnskap om noe elevene ikke vet noe om fra f\u00f8r av, vil gj\u00f8re oppgaven med \u00e5 v\u00e6re kildekritisk og vurdere informasjon utfordrende. Hvordan skal eleven vite hva som er korrekt da en bygger p\u00e5 helt ny og fersk kunnskap?<\/p>\n\n\n\n

Et annet element ved digitale ferdigheter er \u00abut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft<\/em>\u00bb. I dette inng\u00e5r personvern og \u00e5 respektere andre p\u00e5 nett (utdanningsdirektoratet, 2020). Vi vet at mobbing og u\u00f8nskede situasjoner skjer p\u00e5 internett. Vi kan se p\u00e5 kommentarfelt p\u00e5 facebook og nettaviser at b\u00e5de unge og gamle kan v\u00e6re respektl\u00f8se med hverandre. Det forekommer heftige diskusjoner og uttalelser uten begrensninger. Dagens generasjon av ungdommer vokser opp med dette lett tilgjengelig. De kan lett finne frem til mennesker i alle aldre som henger hverandre ut og kommer med et ufiltrert budskap ovenfor rent tilfeldige medmennesker. Dersom vi ikke \u00f8nsker dette til \u00e5 gjenta seg med dagens unge som skal vokse opp, kan skolen v\u00e6re en perfekt arena for \u00e5 integrere og normalisere hensyns- og respektfull oppf\u00f8rsel p\u00e5 nett.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 opparbeide seg digitale ferdigheter vil da kunne ha en effekt p\u00e5 de 80% av befolkningen som benytter seg av sosiale medier, og videre statistikk fra en rapport av medietilsynet (2020) som tar for seg at allerede i 9 \u00e5rsalderen bruker 50% snapchat. I den overordnede delen av l\u00e6replanen kan vi finne at et av form\u00e5lene til oppl\u00e6ringen er \u00ab\u00e5 l\u00e6re og tenke kritisk og handle etisk…\u00bb (utdanningsdirektoratet, 2020). Hva som skal til for at de ulike elevene oppn\u00e5r en slik kompetanse i l\u00f8pet av oppl\u00e6ringen vil v\u00e6re individuelt. Implisitt har samfunnet et behov for at skolen kan bruke mobilproblematikken til \u00e5 p\u00e5peke hvor viktig det er \u00e5 tenke kritisk og handle etisk digitalt. Elever har behov for \u00e5 se koblingen mellom hverdagsliv og skole da dette vil ha betydning for kunnskapen de inntar. Dersom l\u00e6ringen i skolen blir gjenkjennelig og relevant, vil dette kunne f\u00f8re til motiverende l\u00e6ring og danne broer mellom kunnskap fra dagliglivet og skolel\u00e6ring (Erstad & Smette, 2019). Ved \u00e5 inkludere telefonen og dens funksjoner i undervisningen kan elevene f\u00e5 et direkte og relaterbart eksempel p\u00e5 hvordan de kan inkludere og oppn\u00e5 dette m\u00e5let til daglig i livet.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan inkludere det?<\/h2>\n\n\n\n

I skolen har elevene tilgang p\u00e5 skolepc og bruker dette flittig i oppgaver hvor for eksempel innhenting av informasjon p\u00e5 internett skal benyttes. Her vil det v\u00e6re stort fokus p\u00e5 regler.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6reren setter regler for hva PC ikke skal og skal benyttes til og har n\u00e6rmere en ferdig \u00aboppskrift\u00bb p\u00e5 hvordan elevene skal g\u00e5 frem. I forhold til en konstant digital utvikling i samfunnet og elever som f\u00e5r dette til daglig inn i hverdagen, vil det digitale v\u00e6re noe elever behersker godt og ikke trenger noe s\u00e6rlig innf\u00f8ring i. Kan dette derfor skyldes l\u00e6rerens\/voksenpersonens utfordringer med den digitale verden og skremsel til det store internett? L\u00e6rere \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re rollemodeller og gode forbilder for elevene. Vi \u00f8nsker at elevene skal kunne f\u00e5 r\u00e5d og veiledning til ulike utfordringer de m\u00f8ter p\u00e5 i livet.<\/p>\n\n\n\n

Undervisningen og andre situasjoner p\u00e5 skolen skal f\u00f8les trygge og elevene skal f\u00f8le seg verdsatt. Det skal v\u00e6re rom for utvikling og \u00e5 benytte seg av egen kompetanse og erfaring. Derfor er det merkverdig at elevene blir satt med hver sin pc p\u00e5 skolen med stramme rammer for hva som er lov eller ikke ved bruk. Dewey`s teori om \u00ablearning by doing, and reflection\u00bb kan v\u00e6re til hjelp her (Skagen, 2022). Dersom elever f\u00e5r utforske og erfare, blir innf\u00f8rt i nettvett og utvikler en bevissthet p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re kritisk i forhold til den digitale verden – vil det kunne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ruste elevene til \u00e5 forst\u00e5 farene som er med \u00e5 g\u00e5 med et stort offentlig nettverk i bukselomma.<\/p>\n\n\n\n

Vi ser at trenden for \u00e5 delta p\u00e5 sosiale medier ikke ser ut til \u00e5 avta. En mobiltelefon lett tilgjengelig med umiddelbar tilgang til sosiale medier er noe de fleste av oss benytter seg av, og har n\u00e6rmest blitt en avhengighet. Mange knytter stor bekymring til elever som helt ned i barne\u00e5rene skal bli innf\u00f8rt i en verden med lett tilgang til det store \u00abfarlige\u00bb internettet. Hvis vi heller setter sammen disse bekymringene til en dannet forst\u00e5else for at mobil- og internettrenden ikke vil endres, men at vi samtidig som dette p\u00e5g\u00e5r m\u00e5 gj\u00f8re unge (og eldre) i samfunnet bevisst p\u00e5 farene dette f\u00f8rer med seg. En perfekt arena for \u00e5 n\u00e5 flest mulig vil v\u00e6re \u00e5 inkludere dette i skolen og bruke eksempler fra elevenes vanlige hverdag istedenfor \u00e5 tydeliggj\u00f8re \u00e5r etter \u00e5r hvor usant fakta p\u00e5 wikipedia kan v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

Referanseliste<\/h2>\n\n\n\n

Alver & Br\u00f8ntveit. (2019). Utdanningsforbundet. L\u00e6rerrommet: mobilforbud i skolen?<\/em><\/p>\n\n\n\n

\nhttps:\/\/www.utdanningsforbundet.no\/nyheter\/2018\/larerrommets-episode-14mobilforbud-i-skolen\/\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n

Barneombudet. (u.\u00e5.). Nett, sosiale medier og fritid<\/em>. Hentet 27. august<\/p>\n\n\n\n

\nhttps:\/\/www.barneombudet.no\/for-barn-og-unge\/dine-rettigheter\/nett-sosiale-medier-og-\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n

fritid<\/a><\/a><\/p>\n\n\n\n

Erstad, 0. & Smette, I. (red): Ungdomsskole og ungdomsliv. L\u00e6ring i skole, hjem og fritid. Cappelen Damm akademisk.<\/em> (2017)<\/p>\n\n\n\n

Greftg\u00e5rd, U. (2019). Forskere frikjenner bruk av mobiltelefon i klasserommet. Hentet 1. september https:\/\/forskning.no\/partner-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning\/forskere<\/a>frikjenner-bruk-av-mobiltelefon-i-klasserommet\/1304930<\/a><\/p>\n\n\n\n

Heitmann, J. (2021, 7. oktober). De politiske partiene m\u00e5 velge mellom Facebook og demokrati.<\/em> Aftenposten. Hentet 26. august: https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/debatt\/i\/28mavG\/de-politiske-partiene-maa-velge<\/a>mellom-facebook-og-demokrati<\/a><\/p>\n\n\n\n

Skagen, K. (2022, 27. september). John Dewey. I Store Norske Leksikon<\/em>. https:\/\/snl.no\/John_Dewey<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del – form\u00e5let med oppl\u00e6ringen. Hentet 1. september https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/formalet-med-opplaringen\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2020). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Digitale ferdigheter. Hentet 29. august: https:\/\/www.udir.no\/laring-og<\/a>trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Velsand, M. (2020). Barn og medier 2020. Hentet 31. august https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier<\/a>undersokelser\/2020\/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

D`agostino & Skjelbred. (2019). L\u00e6rerrommet<\/em>. \uf05bAudiopodkast\uf05d. Spotify.<\/p>\n\n\n\n

https:\/\/open.spotify.com\/episode\/4KIAEt9v5oWRfqYWWgyyfr?si=6ttq3A79R0KFrRr9vfLe5Q <\/a>&nd=1<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Caroline Liljebakk En unders\u00f8kelse fra 2021 viser at 80 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 \u00e5r bruker noe form for sosiale medier hver dag (Aftenposten, 2021). Noen av oss setter mobiltelefonen synonymt med SoMe, og anser det som … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,13,15,22,18],"tags":[],"class_list":["post-120","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-digital-dommekraft","category-digitale-ferdigheter","category-mobilbruk-i-skolen","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Caroline Liljebakk En unders\u00f8kelse fra 2021 viser at 80 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 \u00e5r bruker noe form for sosiale medier hver dag (Aftenposten, 2021). Noen av oss setter mobiltelefonen synonymt med SoMe, og anser det som … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Digital d\u00f8mmekraft<\/a>, Digitale ferdigheter<\/a>, Mobilbruk i skolen<\/a>, Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=120"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":121,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120\/revisions\/121"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=120"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=120"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=120"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}