{"id":122,"date":"2023-01-02T14:08:37","date_gmt":"2023-01-02T13:08:37","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=122"},"modified":"2023-01-02T14:08:37","modified_gmt":"2023-01-02T13:08:37","slug":"utforsker-elevene-den-digitale-verden-mer-enn-den-virkelige-verden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/utforsker-elevene-den-digitale-verden-mer-enn-den-virkelige-verden\/","title":{"rendered":"Utforsker elevene den digitale verden mer enn den virkelige verden?<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

\u2013 og er dette negativt?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Celine Holten Lindberg<\/p>\n\n\n\n

Saken er \u2013 barn og unge er for mye p\u00e5 nett. Enda mer konkret kan man si at barn og unge er for mye P\u00c5. Og med p\u00e5<\/em> mener jeg at de er s\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 skjermene at de umulig kan v\u00e6re like p\u00e5koblet det virkelig liv. Dette er det jeg skal fokusere p\u00e5 i dette innlegget. I dagens samfunn er man s\u00e5 p\u00e5 at det ikke er nok med \u00e9n skjerm, man skal gjerne ha to. Man skroller p\u00e5 tiktok samtidig som man ser p\u00e5 en serie. Oppmerksomheten er \u00f8delagt, og dette m\u00e5 ha en p\u00e5virkning p\u00e5 elevene i skolen. Eller er det heller slik at elevene har godt av all stimulien de f\u00e5r over nett og dermed f\u00e5r enda mer \u00e5 tenke kritisk rundt?  <\/p>\n\n\n\n

Gj\u00f8r tilgang p\u00e5 informasjon at elevene ikke trenger \u00e5 tenke?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Barn og unge har tilgang p\u00e5 omtrent hva som helst p\u00e5 nettet, enten de vil eller ikke. Dette gj\u00f8r at n\u00e5r elvene skal forberede seg til en debatt i klasserommet kan de i prinsippet sjekke ut det store internettet og kopiere meningene til en person de liker. Om disse meningene kommer fra en anerkjent politiker, en influenser eller moren deres sine hyppige innlegg p\u00e5 Facebook, vil trolig variere stort. Dette kan, slik jeg ser det, ha to ulike utfall. I beste fall blir denne researchen en m\u00e5te \u00e5 dykke inn i kunnskap p\u00e5 og legger til rette for at de med kritisk blikk klarer \u00e5 danne en forst\u00e5else av hva sine egne meninger vil v\u00e6re. I verste fall blir utsagnene ukritisk gulpet opp som meninger man selv ikke helt forst\u00e5r eller egentlig er enige i. Antageligvis vil begge utfallene forekomme. Hovedforskjellen her er tenking. Med s\u00e5 mye meninger og mangel p\u00e5 nyansering p\u00e5 nettet, spesielt med algoritmene som tilpasses hver enkelt person, vil man ikke beh\u00f8ve \u00e5 tenke. Og det er skremmende \u00e5 tenke p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Utforske nettet istedenfor det fysiske livet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg tenker ogs\u00e5 mye p\u00e5 hvordan vi i dag kan utforske hele verden via en skjerm. Vi kan f\u00e5 forestillinger og vrangforestillinger om omtrent alt, og vi vil kunne tenke at man vet hvordan verden fungerer uten \u00e5 egentlig v\u00e6re et aktivt og deltagende individ i samfunnet. Unge kan se serier om hva som helst, f\u00e5 inntrykk av hvordan man skal oppf\u00f8re seg og kunne flere sex-stillinger enn de noensinne vil f\u00e5 bruk for f\u00f8r de i det hele tatt har debutert. Men s\u00e5 kommer sp\u00f8rsm\u00e5let om dette egentlig er en negativ ting? Jeg tror det. For \u00e5 faktisk utvikle seg er man n\u00f8dt til \u00e5 delta aktivt og utforske ulike aspekter ved livet. Freire (1998) skriver om at man m\u00e5 ha en virkelighetsforst\u00e5else \u00e5 knytte det man leser til. N\u00e5r barn og unge leser og ser noe de ikke har en virkelighetsforst\u00e5else \u00e5 knytte det til vil det de leser og ser bli deres virkelighet.  <\/p>\n\n\n\n

Danningsperspektivet i samfunnsmandatet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Med samfunnsmandatet i minne tenker jeg p\u00e5 hvilke holdninger vi vil at de unge skal sitte igjen med etter skolegangen. Tidligere var det kanskje f\u00f8rst og fremst hjemmet og det sosiale milj\u00f8et rundt som i tillegg til skolen var med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke og forme barns holdninger, moral og verdier. Dette handler om danningen av elevene, og er en vesentlig del av skolegangen. Det er mye som p\u00e5virker danning hos elever. Et viktig element ved Klafki sin teori er at innhold og fagstoff er med p\u00e5 \u00e5 forme individet (Straum, 2018). Hadde det kun v\u00e6rt familien, vennene og skolen som avgjorde hvilket innhold og fagstoff som skulle bli tilf\u00f8rt eleven, hadde vi hatt en viss kontroll. Men i dag har vi en mye st\u00f8rre konkurrent. En konkurrent som jobber i et ekstremt tempo, alltid er tilgjengelig og som er tilpasset dine \u00f8nsker. Dette kan v\u00e6re skummelt. Verdier og holdninger som st\u00e5r sterkt hos barnas favoritt-influencer kan potensielt v\u00e6re noe av det motsatte av det vi i skolen jobber for at barna skal sitte igjen med etter skolen. Dette innholdet vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forme elevene.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi ser p\u00e5 danning, ser vi ogs\u00e5 p\u00e5 forholdet mellom deg selv og kulturen. Men i dagens teologiske samfunn er vi ikke bare ett selv. En elev kan ha et navn og utgave av seg selv p\u00e5 Twitter, et navn p\u00e5 sitt favorittspill og et annet i klassen. Man er ikke bare ett selv, man er mange. Dette tenker jeg b\u00e5de kan v\u00e6re positivt og negativt. Kommunikasjonen som foreg\u00e5r over sosiale medier, vil endre slik vi ser p\u00e5 danning. N\u00e5r det kommer til danning fokuserer ikke L\u00f8vlie (2011) kun p\u00e5 selvet og kulturen, men p\u00e5 snittet der de m\u00f8tes. Dette grensesnittet er med p\u00e5 \u00e5 skape en uro over dimensjonsl\u00f8sheten som vil \u00e5pne opp for andre kommunikasjonsarenaer. Med dagens teknologi finnes det ut\u00f8mmelig med kommunikasjonsarenaer. Du har rett og slett ikke mulighet til \u00e5 bli fremmedgjort, for du har s\u00e5 mange arenaer \u00e5 teste ut hvor du kan v\u00e6re ulike versjoner av deg selv. Hvis du kommer til en arena du ikke passer inn p\u00e5 kan du enkelt teste ut en ny, eller lage en annen profil og fremst\u00e5 som en annen person. Du f\u00e5r en ny sjanse igjen og igjen, som mulig kan gj\u00f8re at selvf\u00f8lelsen \u00f8ker. Selv om dette er reelt og kan ses p\u00e5 som noe positivt, ser jeg ogs\u00e5 at dette kan by p\u00e5 problemer. Ved \u00e5 endre navn og plattform til man finner annerkjennelse og innpass ser jeg for meg at det er lett \u00e5 miste seg selv i prosessen. Kanskje det til slutt blir viktigere \u00e5 bli godtatt generelt, og til slutt n\u00f8yer seg med \u00e5 bli godtatt for en man egentlig ikke er.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6replanen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Heldigvis er det s\u00e5nn at l\u00e6replanen n\u00e5 fokuserer p\u00e5 kritisk tenking og mediebruk, og med dette fokuset burde man ha gode forutsetninger til \u00e5 m\u00f8te nettet p\u00e5 en kritisk m\u00e5te etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt grunnskolen. Det blir veldig synlig at dette er s\u00e5rt trengt i grunnskolen n\u00e5r medietilsynet sine unders\u00f8kelser viser at av hele befolkningen er det de over 60 \u00e5r og de yngste (16-24) som synes det er vanskeligst \u00e5 h\u00e5ndtere desinformasjon og falske nyheter (Medietilsynet, 2021). I denne omgangen er det naturligvis den yngste aldersgruppen jeg fokuserer p\u00e5. For disse tallene betyr at de som har f\u00e5tt oppl\u00e6ring etter LK06 sine prinsipper er de som sliter mest med desinformasjon og falske nyheter. Innledningsvis stilte jeg sp\u00f8rsm\u00e5l om det er negativt eller ikke at elevene er s\u00e5 mye p\u00e5 nettet. Tross alt f\u00e5r de jo da enda mer stimuli og enda mer \u00e5 forholde seg til og tenke kritisk rundt n\u00e5r de har hele nettet \u00e5 boltre seg p\u00e5. Men kanskje viser denne unders\u00f8kelsen at det ikke egentlig hjelper \u00e5 v\u00e6re mye nett?<\/p>\n\n\n\n

\u00abElevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles. De skal ogs\u00e5 kunne forst\u00e5 at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan v\u00e6re ufullstendige eller feilaktige.\u00bb<\/em> (Kunnskapsdepartementet, 2017).<\/p>\n\n\n\n

Dette st\u00e5r under \u00abkritisk tenkning og etisk bevissthet\u00bb under den overordnede delen av l\u00e6replanen. Her viser de at det vil v\u00e6re naturlig for elevene \u00e5 ha overbevisninger som er feilaktige, og at de skal l\u00e6re av sine erfaringer og standpunkter. I dagens samfunn vil dette bli en enda st\u00f8rre del av oppdraget v\u00e5rt n\u00e5r ufullstendige og feilaktige overbevisninger i st\u00f8rre grad forekommer. At dette st\u00e5r i l\u00e6replanen er en ting, men hvordan l\u00e6rere skal jobbe med dette er en annen. F\u00f8rst og fremst m\u00e5 man identifisere og ta innover seg at elevene sitter med disse standpunktene.<\/p>\n\n\n\n

Hva blir l\u00f8sningen?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

L\u00f8sningen vil ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re \u00e5 ha mobilfri skole \u2013 men dette kan bidra i en positiv retning. N\u00e5r elevene bruker friminuttet til \u00e5 se p\u00e5 serier og Tiktok istedenfor \u00e5 fl\u00f8rte, krangle, diskutere og oppdage vil vi antageligvis f\u00e5 se store konsekvenser av dette. Elevene m\u00e5 f\u00e5 \u00f8ving i \u00e5 ikke f\u00e5 stimuli fra minst to skjermer kontinuerlig, og de m\u00e5 l\u00e6re hvordan man kan skille fakta fra svada. Heldigvis peker LK20 i riktig retning n\u00e5r fokuset blant annet ligger p\u00e5 dybdel\u00e6ring og kritisk tenkning. Jeg tror dette er noe som bare vil bli viktigere og viktigere i den digitale tiden vi lever i, og kanskje burde dette f\u00e5tt enda st\u00f8rre oppmerksomhet i l\u00e6replanen. Kanskje et bidrag til problematikken kan v\u00e6re i st\u00f8rre grad \u00e5 trekke frem sosiale medier i undervisningen. Klarer man \u00e5 trekke ut gode bidrag til diskusjon og bruke dette aktivt i undervisningen for \u00e5 tenke kritisk og reflektere sammen, tror jeg dette vil v\u00e6re til stor nytte for elevene. Hvis dette blir en aktiv del av elevenes undervisning, kan det v\u00e6re at de blir mer inspirert til \u00e5 bruke friminuttene p\u00e5 \u00e5 utforske den virkelige verden mer? N\u00e5r jeg g\u00e5r inspeksjon i friminuttene h\u00e5per jeg hvert fall se elever som ser hverandre i \u00f8ynene, fl\u00f8rter, leker og diskuterer meninger og tanker fra hjertet og hjernen, ikke fra Google!  <\/p>\n\n\n\n

 Kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n