{"id":124,"date":"2023-01-02T14:08:20","date_gmt":"2023-01-02T13:08:20","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=124"},"modified":"2023-01-02T14:08:20","modified_gmt":"2023-01-02T13:08:20","slug":"internett-et-ekkokammer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/internett-et-ekkokammer\/","title":{"rendered":"Internett \u2013 Et Ekkokammer<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av J\u00f8rgen Angelo Lyngstad<\/p>\n\n\n\n

Samfunnet har blitt mer og mer digitalisert og informasjon om hva enn du skulle trenge har blitt stadig lettere \u00e5 finne p\u00e5 nett, dessverre har det ogs\u00e5 blitt lettere \u00e5 manipulere data og dele feilinformasjon. I takt med digitaliseringen av samfunnet har ogs\u00e5 underholdning i form av sosiale medier f\u00e5tt st\u00f8rre plass i hverdagen til barn og unge. Disse medieplattformene har n\u00e5 gitt alle en mulighet til \u00e5 dele sine tanker, synpunkter og meninger, men det som blir promotert er som oftest det kontroversielle. Sosiale medier tjener p\u00e5 interaksjon og engasjement og en popul\u00e6r mening vil ikke skape like mye debatt, og dermed interaksjon og engasjement, som en kontroversiell mening. Men har du noen gang tenkt over hvordan dette p\u00e5virker dagens barn og unge? N\u00e5r innhold p\u00e5 nettsider blir spesialtilpasset for at de skal bruke mest mulig tid p\u00e5 nettsiden, n\u00e5r kontroversielt innhold blir promotert i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 personen til \u00e5 interagere med nettsiden, hvordan p\u00e5virker dette synspunktene deres? I dette blogginnlegget skal jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 ulike synspunkter man kan bli utsatt for p\u00e5 dagens internett, hvordan dette p\u00e5virker barn og unge og hva vi som l\u00e6rere kan gj\u00f8re for \u00e5 motvirke noen av de negative effektene.<\/p>\n\n\n\n

Et ekkokammer (Echo Chamber) er en beskrivelse av en situasjon der informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe som ikke tillater diskusjon med folk som har andre synspunkter (Det norske akademis ordbok, 2022). Online kan man finne grupper eller forum for \u00e5 snakke om egne interesser og meninger, alt fra PC og dataspill til filosofiske tanker og politisk ideologi. Disse gruppene kan fort bli til et ekkokammer n\u00e5r et flertall av medlemmene starter \u00e5 gjenta de samme meningene. For eksempel kan et PC-forum bli opphengt i at PC A er bedre enn PC B fordi A er dyrere og lar deg bygge PCen akkurat slik du vil, mens B er billigere og kommer ferdigbygd med mindre mulighet for endring. En person med et begrenset budsjett kan bli m\u00f8tt med argumenter for hvorfor det er bedre \u00e5 ikke kj\u00f8pe en PC i det hele tatt i stedet for \u00e5 kj\u00f8pe PC B. Selv om personen ikke bes\u00f8ker et forum vil de fortsatt lett kunne falle inn i et personlig ekkokammer n\u00e5r de s\u00f8ker p\u00e5 kilder som kun st\u00f8tter deres egne synspunkter, og ikke p\u00e5 kilder som kan komme med motstridende informasjon. <\/p>\n\n\n\n

Sosiale medier som Youtube, Instagram og Tik Tok har designet algoritmer for \u00e5 holde folk lengre p\u00e5 nettsidene sine (Barnhart, 2021). Disse algoritmene fungerer i hovedsak ved at de lagrer det folk har sett eller s\u00f8kt p\u00e5 tidligere og deretter gir dem med innhold som ligner eller vil v\u00e6re av interesse. Noen av algoritmene vil til og med pr\u00f8ve \u00e5 tilby innhold som har v\u00e6rt av interesse for andre i verden som har sett p\u00e5 like ting som deg. Medieplattformene tjener penger ved at sponsorer f\u00e5r ha reklamene p\u00e5 nettstedene, og hvor mye sponsorene betaler er avhengig av antall bes\u00f8kende p\u00e5 nettstedet og hvor lang tid de bruker. Barn og unge p\u00e5 slike nettsteder trenger aldri \u00e5 lete etter noe ettersom nettstedet gj\u00f8r alt for dem. De trenger nesten aldri \u00e5 tenke p\u00e5 hva de har lyst til \u00e5 se og de trenger sjeldent \u00e5 tenke p\u00e5 hva de skal s\u00f8ke etter. N\u00e5r barn og unge blir servert s\u00e5 mye informasjon uten \u00e5 tenke kritisk over det de ser, er det lett for dem \u00e5 bli p\u00e5virket av det de ser oftest, eller det som har f\u00e5tt mest oppmerksomhet.<\/p>\n\n\n\n

Ordet Incel, Involuntary Celibate (Ufrivillig S\u00f8libat), ble opprinnelig brukt av unge menn p\u00e5 nett til \u00e5 beskrive seg selv fordi de mente at verden rundt dem var skyld i at de ikke kom til \u00e5 oppleve intimitet, romantikk eller sex (Bj\u00f8rke, 2021). Det startet som et begrep som skulle f\u00f8re til st\u00f8tte fra andre som hadde lignende f\u00f8lelser og skulle v\u00e6re en m\u00e5te for folk \u00e5 samles p\u00e5 forum online for \u00e5 snakke sammen og st\u00f8tte hverandre. Over tid utviklet dette milj\u00f8et seg til \u00e5 fremme kvinnehat og har blitt knyttet til en rekke skyteepisoder og selvmord. I August 2022 skapte Andrew Tate overskrifter da han ble utestengt fra alle de store sosiale medier plattformene som Instagram, Facebook og Tik Tok (Mellingen, 2022). Tate var en kontroversiell figur som skapte debatt ved \u00e5 provosere, spesielt provoserte han med kvinnesynet sitt. Videoer av Tate som snakket om hvordan kvinner var en manns eiendom og hvordan han ville straffe kvinner hvis de ikke gjorde som han sa var \u00e5 finne overalt p\u00e5 nett, spesielt Tik Tok.<\/p>\n\n\n\n

Med spesialtilpasning av innholdet du ser p\u00e5 nett er b\u00e5de Incel-milj\u00f8et og Andrew Tate to ekkokamre barn og unge lett kan st\u00f8te p\u00e5 hvis de f\u00e5r ferdes fritt p\u00e5 nett. Spesielt gutter p\u00e5 ungdomskolen og videreg\u00e5ende, og unge menn kan finne et fellesskap tilknyttet disse milj\u00f8ene. Noen f\u00f8ler seg kanskje enige i at det er verden rundt dem som er skyld i at de ikke f\u00e5r oppleve intimitet og sex, dermed finner de argumenter online som bekrefter denne meningen. Ved \u00e5 kontinuerlig finne argumenter for at verden rundt deg er imot deg s\u00e5 utvikler man fort et negativt p\u00e5 verden, n\u00e5r dette da ogs\u00e5 er sterkt tilknyttet sex og kvinner blir det fort til at man ogs\u00e5 utvikler et sv\u00e6rt negativt kvinnesyn. Andrew Tate kan fort virke som en fyr som har alt: penger, damer og h\u00f8y sosial status. Tate har sterke meninger p\u00e5 hvordan han har f\u00e5tt tak i pengene, damene og statusen, og legger ofte ut videoer som forklarer hva man m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 selv kunne bli som ham. En ung lettp\u00e5virkelig gutt kan se en person som Tate og tenke at s\u00e5nn har de ogs\u00e5 lyst til \u00e5 v\u00e6re, som igjen f\u00f8rer til at Tate lettere f\u00e5r spredd andre syn som kvinnehatet sitt.<\/p>\n\n\n\n

Digitale Ferdigheter er en viktig forutsetning for \u00e5 kunne delta i et samfunn som stadig blir mer digitalisert (Utdanningsdirektoratet, 2022). Dette gir mange muligheter nye l\u00e6ringsprosesser og arbeidsmetoder, men stiller ogs\u00e5 \u00f8kte krav til kritisk tenkning. Udir skriver at skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet. Kritisk og vitenskapelig tenkning inneb\u00e6rer \u00e5 bruke fornuften p\u00e5 en systematisk m\u00e5te i m\u00f8te med blant annet ulike ytringer og tanker. \u00c5 tenke kritisk handler om \u00e5 bruke fornuften til \u00e5 ta avstand fra seg selv og omgivelsene rundt for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og unders\u00f8ke.  Det handler om \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for at ditt syn p\u00e5 verden og spesifikke situasjoner ikke alltid er rett og at det er mulig \u00e5 endre syn etter hvert som du f\u00e5r ny kunnskap. For de fleste elever vil kritisk tenking handle om \u00e5 v\u00e6re kritiske til kildene ny informasjon kommer fra.<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8thing (2020) mener at Utdanningsdirektoratet viser til at kritisk tenkning handler om mer enn \u00e5 bare l\u00e6re om kildekritikk, man skal ogs\u00e5 kunne drive med kritisk refleksjon. Dette kan v\u00e6re \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l rundt maktforhold i samfunnet, hvor man pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5, kritisere eller utfordre ulike instanser (R\u00f8thing, 2020). Mye arbeid med kritisk tenkning i dag har fokus p\u00e5 kildekritikk, \u00e5 kunne vurdere om en kilde er p\u00e5litelig, s\u00f8ke opp kilder som er p\u00e5litelige og \u00e5 kunne vurdere om det er en prim\u00e6r- eller sekund\u00e6rkilde. Selv om elever kan vurdere kilder tilknyttet faktabaserte p\u00e5stander, er det ikke alltid like lett n\u00e5r det gjelder meninger. Vi kan selvsagt si at noen meninger er riktige og andre er gale, men kan vi virkelig det? Overordnet del sier noe om verdigrunnlaget til oppl\u00e6ringen, og samfunnet vil ogs\u00e5 ha en viss mening om hva som er riktig eller galt. Dermed er det mulig \u00e5 si at noen meninger er mer riktige enn andre, som betyr at for \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 v\u00e6re kritiske til meninger de m\u00f8ter p\u00e5 m\u00e5 ogs\u00e5 kunne reflektere rundt hva meningene gj\u00f8r med dem, og om meningene er riktige i forhold til den generelle meningen i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n

Som en l\u00e6rer kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 eller \u00e5 vite hva som skjer p\u00e5 nettstedene barn og unge bruker daglig. B\u00e5de Incel-milj\u00f8et og Andrew Tate er eksempler p\u00e5 fallgruver barn og unge kan havne i mens de underholder seg selv p\u00e5 nett. Som l\u00e6rer vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 trendene og det vil v\u00e6re umulig \u00e5 konstant holde seg oppdatert p\u00e5 alt en elev kan m\u00f8te p\u00e5 nett. Utvikling av elevenes digitale ferdigheter og evne til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og tenke kritisk vil dermed v\u00e6re relevant for \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l om hva slikt innhold gj\u00f8r med dem. Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let vil v\u00e6re hvordan man skal jobbe med kritisk tenkning p\u00e5 best mulig m\u00e5te? Hvordan skal man jobbe slik at ingen faller inn et ekkokammer med fiendtlige meninger?<\/p>\n\n\n\n

Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Barnhart, B. (2021, Mars 26). Everything you need to know about social media algorithms. Hentet fra Sproutsocial: https:\/\/sproutsocial.com\/insights\/social-media-algorithms\/<\/p>\n\n\n\n

Bj\u00f8rke, C. N. (2021, August 17). Frykter incel-stempelet hindrer ensomme menn i \u00e5 s\u00f8ke hjelp. Hentet fra NRK: https:\/\/www.nrk.no\/osloogviken\/na-skal-fagfolk-finne-ut-hvor-mange-som-kaller-seg-incels-i-norge-1.15613369<\/p>\n\n\n\n

B\u00f8rresen, B. (2021, Januar 18). Kritisk om kritisk tenkning. Hentet fra Utdanningsforskning.no: https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2021\/kritisk-om-kritisk-tenkning\/<\/p>\n\n\n\n

Det norske akademis ordbok. (2022, November 10). Ekkokammer. Hentet fra NAOB: https:\/\/naob.no\/ordbok\/ekkokammer<\/p>\n\n\n\n

Mellingen, M. (2022, August 28). «Kongen av giftig maskulinitet»: Derfor ble Andrew Tate et fenomen. Hentet fra TV2: https:\/\/www.tv2.no\/nyheter\/utenriks\/kongen-av-giftig-maskulinitet-derfor-ble-andrew-tate-et-fenomen\/15043158\/<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2022, November 10). Kritisk tenkning og etisk bevissthet. Hentet fra Udir: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet\/?lang=nob<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2022, November 10). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra Udir: https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/<\/p>\n\n\n\n

UtforskSinnet. (2021, Mai 21). De psykologiske effektene av tiktok. Hentet fra UtforskSinnet: https:\/\/utforsksinnet.no\/de-psykologiske-effektene-av-tiktok\/<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8thing. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver p\u00e5 undervisning. Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av J\u00f8rgen Angelo Lyngstad Samfunnet har blitt mer og mer digitalisert og informasjon om hva enn du skulle trenge har blitt stadig lettere \u00e5 finne p\u00e5 nett, dessverre har det ogs\u00e5 blitt lettere \u00e5 manipulere data og dele feilinformasjon. I … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,15,42,7,11,18,45],"tags":[],"class_list":["post-124","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-digitale-ferdigheter","category-instagram","category-kildekritikk","category-kritisk-tenking","category-sosiale-medier","category-tiktok"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av J\u00f8rgen Angelo Lyngstad Samfunnet har blitt mer og mer digitalisert og informasjon om hva enn du skulle trenge har blitt stadig lettere \u00e5 finne p\u00e5 nett, dessverre har det ogs\u00e5 blitt lettere \u00e5 manipulere data og dele feilinformasjon. I … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Digitale ferdigheter<\/a>, Instagram<\/a>, Kildekritikk<\/a>, Kritisk tenking<\/a>, Sosiale medier<\/a>, TikTok<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/124","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=124"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/124\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":125,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/124\/revisions\/125"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=124"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=124"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=124"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}