Av Silje Sofie Martnes<\/p>\n\n\n\n
Dagens barn og unge vokser opp p\u00e5 nett, med en digital mediehverdag preget av mobiltelefon, sosiale medier og gaming. Fra 2008 til 2020 har andelen barn og unge med egen mobiltelefon \u00f8kt fra 86% til 97% (Medietilsynet, 2008, 2020). I dag har alts\u00e5 omtrent alle barn og unge en egen mobiltelefon til disposisjon. Sosiale medier som Snapchat, TikTok og Instagram gj\u00f8r at barn og unge har tilgang til en hel verden i lommen sin. Stadig globalisering f\u00f8rer til \u00f8kt kontakt med omverden, og dermed mulighet for kommunikasjon med, og input fra, hele verden. Dette inneb\u00e6rer et behov for \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 navigere denne digitale verden p\u00e5 en trygg m\u00e5te. Hvordan kan barn og unge v\u00e6re kritiske i sin digitale mediehverdag, og hvordan kan skolen bidra til at barn og unge f\u00e5r en trygg digital oppvekst?<\/p>\n\n\n\n
Globalisering av et kunnskapssamfunn<\/strong><\/p>\n\n\n\n Dagens barn og unge vokser opp i en digital verden, som blir mer og mer globalisert. Landegrenser og tidsforskjeller har mindre betydning, og uavhengig av hvor du befinner deg i verden kan du orientere deg om hva som skjer p\u00e5 andre siden av kloden gjennom digitale medier. I en verden hvor man har tilgang p\u00e5 alt av informasjon til enhver tid er det ekstra viktig \u00e5 kunne vurdere hva som er sant og hva som ikke er sant. I tillegg kommer det fler og fler sosiale medier, som blir en st\u00f8rre og st\u00f8rre del av hverdagen til barna. Norske barn bruker internett som en plattform for sosial interaksjon, innhenting av informasjon, en arena for ytring og for spill. I dag bruker ca. 90% av alle barn og unge minst ett sosialt medium (Medietilsynet, 2020), noe som betyr at 9 av 10 barn har mulighet til \u00e5 se og dele bilder og videoer, samt chatte med andre. Ved sosial interaksjon over internett kan man ikke alltid se hvem man snakker med, og man kan dermed ikke lese kroppsspr\u00e5ket til mottakeren. Kroppsspr\u00e5k er viktig for \u00e5 kunne tolke noe som blir sagt, og mangelen p\u00e5 kroppsspr\u00e5k kan derfor bidra til at man har vanskeligheter med \u00e5 forst\u00e5 situasjonen.<\/p>\n\n\n\n I en rapport fra Redd Barna (2021, s. 31) om \u00e5 vokse opp p\u00e5 nett, svarer barn og unge at en trygg digital oppvekst inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re vernet fra netthets, samt v\u00e6re skjermet for skadelig innhold. De \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 hat og trusler, samt at nettet skal formidle trygg informasjon. I en ideell verden, hadde dette v\u00e6rt mulig. I realiteten vil barn og unge kunne v\u00e6re utsatt for netthets og skadelig innhold s\u00e5 lenge de oppholder seg p\u00e5 internett og i digitale medier. Mange sosiale medier bruker s\u00e5kalte algoritmer for \u00e5 presentere innhold basert p\u00e5 brukerens aktivitet. Disse algoritmene tar ikke hensyn til hva som er sant eller usant, og har som eneste form\u00e5l \u00e5 oppta mest mulig av tiden din. Et eksempel p\u00e5 en slik app er TikTok som presenterer videoer basert p\u00e5 brukerens visningstid, kommentarer og likes. Dette vil si at det i bunn og grunn er den aktuelle plattformen som bestemmer hvilket innhold man blir presentert for. Det vil derfor v\u00e6re viktig \u00e5 vurdere holdbarheten til innholdet man blir presentert for.<\/p>\n\n\n\n Ettersom man ikke kan kontrollere hva, eller hvem, som befinner seg p\u00e5 nett, er det prim\u00e6rt barn og unges nettvett som kan bidra til en trygg digital oppvekst. Barn og unge har i stor grad tilgang p\u00e5 internett og medier b\u00e5de hjemme og p\u00e5 skolen. Tilegnelsen av nettvett begynner som oftest i hjemmet f\u00f8r skolealder, og vil fortsette \u00e5 utvikle seg gjennom skolel\u00f8pet. Likevel vil kvaliteten p\u00e5 nettvettet variere, da det er store forskjeller p\u00e5 hvor mye foreldrekontroll barn og unge m\u00f8ter rundt internettbruken p\u00e5 hjemmebane (T\u00f8mte, Gudmundsdottir, & Hatlevik, 2017, s. 299). Skolen blir derfor en viktig arena for \u00e5 utjevne disse forskjellene, slik at alle elevene f\u00e5r tilstrekkelig veiledning og oppl\u00e6ring i nettvett.<\/p>\n\n\n\n Skolens samfunnsmandat<\/strong><\/p>\n\n\n\n Gjennom oppl\u00e6ringsloven (1998, \u00a7 1-1) er skolen forpliktet til \u00e5 utvikle elevens kunnskaper, holdninger og verdier, slik at elevene er rustet til \u00e5 mestre eget liv, samt delta aktivt i samfunnet, etter endt skolegang. Med bakgrunn i dette inneb\u00e6rer skolens samfunnsmandat blant annet at elevene skal l\u00e6re seg \u00e5 tenke kritisk og handle etisk. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er derfor et av oppl\u00e6ringens verdigrunnlag. Kritisk tenkning inneb\u00e6rer \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved, og dermed utfordre, gamle ideer og ny kunnskap (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Videre handler det om \u00e5 bruke fornuften og foreta selvstendige vurderinger i m\u00f8tet med kilder og informasjon. Etisk bevissthet handler om \u00e5 gj\u00f8re etiske vurderinger i ulike situasjoner, og skal hjelpe elevene med \u00e5 utvikle god d\u00f8mmekraft, samt evnen til \u00e5 gj\u00f8re ansvarlige refleksjoner i m\u00f8tet med mulige problemstillinger (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7).<\/p>\n\n\n\n Digitale ferdigheter er en av de frem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsl\u00f8ftet (2020) som skal innlemmes i alle fag. Digitale ferdigheter inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 bearbeide informasjon p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te, samt \u00e5 kommunisere med andre p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Videre handler digitale ferdigheter om \u00e5 utvikle god digital d\u00f8mmekraft i m\u00f8te med ulike digitale ressurser ved \u00e5 vise hensyn, samt tilegne seg kunnskap rundt nettvett. Staksrud (2017, s. 170) forklarer at digital d\u00f8mmekraft handler om \u00e5 v\u00e6re selvstendig og kritisk, for \u00e5 kunne mestre eget digitalt liv. Det inneb\u00e6rer \u00e5 mestre b\u00e5de det teknologiske aspektet, samt mekanismene som ligger bak teknologien vi bruker i dagliglivet. Dette kan bidra til en tryggere digital oppvekst der barn kan bruke teknologi p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. Dette er ferdigheter barn og unge vil ha godt i sin digitale mediehverdag, og kan hjelpe dem f\u00e5 en tryggere digital oppvekst. Disse ferdighetene vil ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle barn og unges kritiske tankeevne. Kritisk tenkning, god digital d\u00f8mmekraft vil s\u00f8rge for at barn og unge kan navigere seg tryggere gjennom tilgjengelige digitale medier, samt gi dem forutsetninger for \u00e5 avgj\u00f8re om innholdet de blir presentert for er holdbart eller misvisende. Skolen blir dermed et viktig organ i barns oppl\u00e6ring om digitale ferdigheter.<\/p>\n\n\n\n Digital frilek<\/strong><\/p>\n\n\n\n Skolen skal bidra med utstyr, kunnskap og veiledning slik at elevene f\u00e5r \u00f8vd seg p\u00e5 bruk av teknologi og internett. Enkelte skoler velger \u00e5 innf\u00f8re forbud mot mobilbruk og setter inn brannmurer p\u00e5 skolens nettverk for \u00e5 unng\u00e5 u\u00f8nsket bruk av nettet (T\u00f8mte, Gudmundsdottir, & Hatlevik, 2017, s. 162). Dette mener jeg kan v\u00e6re med \u00e5 hindre utviklingen av elevenes digitale d\u00f8mmekraft, da mye av denne utviklingen skjer ved utpr\u00f8ving og utforskning. Som Staksrud (2017, s. 174) p\u00e5peker klarer ikke barn og unge \u00e5 utnytte de positive sidene ved internett n\u00e5r de f\u00e5r begrensninger og restriksjoner, og at begrenset nettilgang bidrar til d\u00e5rligere digital d\u00f8mmekraft. Jeg tenker derfor at skolen b\u00f8r legge til rette for at elevene f\u00e5r utforske internett gjennom b\u00e5de l\u00e6ringsfremmende aktiviteter og digital frilek. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r elevene utforske internett p\u00e5 en trygg m\u00e5te med en veileder til stede.<\/p>\n\n\n\n Barn og unge som bruker mye teknologi og internett har h\u00f8yere digital kompetanse enn barn og unge som har lav bruk av teknologi og internett. Skolen er den eneste arena som absolutt alle barn er innom, og m\u00e5 derfor v\u00e6re et organ som bidrar til \u00e5 ujevne disse forskjellene, og s\u00f8rge for at alle barn f\u00e5r tilstrekkelig oppl\u00e6ring i digitale ferdigheter og digital d\u00f8mmekraft. Skolen, og jeg som l\u00e6rer, spiller derfor viktige roller for at barn og unge skal f\u00e5 en trygg digital oppvekst.<\/p>\n\n\n\n Oppsummerende del<\/strong><\/p>\n\n\n\n I en global verden som blir mer og mer digitalisert, blir barn og unge kastet ut i en verden av digitale medier fra ung alder. Dette inneb\u00e6rer kontakt og informasjon fra hele verden, samt risiko for \u00e5 bli utsatt for netthets. Barn og unge kan ikke i sin helhet skjermes for alt av netthets og falske nyheter, og m\u00e5 derfor opp\u00f8ve digitale ferdigheter og digital d\u00f8mmekraft. Skolen er gjennom samfunnsmandatet pliktig til \u00e5 utdanne selvstendige samfunnsborgere, og en av skolens viktigste oppgaver er dermed \u00e5 utvikle elever med god digital d\u00f8mmekraft. Skolen er derfor en viktig arena for at barn og unge skal tilegne seg disse ferdighetene, og m\u00e5 derfor legge til rette for trygg utforskning av internett og digitale medier, slik at elevene opp\u00f8ver en evne til \u00e5 tenke kritisk i sin digitale hverdag.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/em> Hentet fra https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2008). Trygg bruk unders\u00f8kelsen 2008: en kartlegging av 8-18 \u00e5ringers bruk av digitale medier.<\/em><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: en kartlegging av 9-18 \u00e5ringers digitale medievaner.<\/em><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen (LOV-1998-07-17-61).<\/em> Hentet fra Lovdata: https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/p>\n\n\n\n Redd Barna. (2021). \u00c5 vokse opp p\u00e5 nett: barn og unges rapport om en trygg digital oppvekst.<\/em> Hentet fra https:\/\/www.thepolitetype.com\/Information\/dl\/A%CC%8A_vokse_opp_pa%CC%8A_nett.pdf<\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? I L. Mifsud, T. Gi\u00e6ver, & B. Engen (Red.), Digital d\u00f8mmskraft<\/em> (ss. 168-183).<\/p>\n\n\n\n T\u00f8mte, K., Gudmundsdottir, G., & Hatlevik, O. (2017). Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing? I L. Mifsund, T. Gi\u00e6ver, & B. Engen (Red.), Digital d\u00f8mmekraft<\/em> (ss. 146-167). Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.<\/em> Hentet fra https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Silje Sofie Martnes Dagens barn og unge vokser opp p\u00e5 nett, med en digital mediehverdag preget av mobiltelefon, sosiale medier og gaming. Fra 2008 til 2020 har andelen barn og unge med egen mobiltelefon \u00f8kt fra 86% til 97% … Les videre Bibliografi<\/h2>\n\n\n\n