Av Sverre Andreas Mel\u00f8y<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge medietilsynets unders\u00f8kelser gjennomf\u00f8rt i 2020 har 62 prosent av 9-18 \u00e5ringer f\u00e5tt reklame for gambling p\u00e5 nett, 48 prosent har f\u00e5tt reklame for produktet for \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, og reklame for produkter som skal gi st\u00f8rre muskler har dukket opp hos 41 prosent (Medietilsynet, 2020). Denne unders\u00f8kelsen fra medietilsynet ble gjennomf\u00f8rt med 3400 9-18 \u00e5ringer fra skoler i alle landets fylker. At s\u00e5 store prosentandel av barn og ungdom f\u00e5r opp reklame av en karakter som er u\u00f8nsket for den aldersgruppen er alarmerende. Det er utvilsomt en risiko for at reklame for produkter for \u00e5 g\u00e5 ned i vekt vil kunne p\u00e5virke en 15-\u00e5ring og dens sitt syn p\u00e5 sin egen kropp negativ. Skolen og ikke minst foreldre har en viktig rolle med tanke p\u00e5 \u00e5 utvikle nettvett og passe p\u00e5 hva barn og ungdom blir eksponert for p\u00e5 sosiale medier og internettet. Hvordan kan skolen sammen med resten av samfunnet hindre at barn og unge blir eksponert for store mengder u\u00f8nsket reklame p\u00e5 internett og sosiale medier?<\/p>\n\n\n\n
I den samme unders\u00f8kelsen i 2020 gjennomf\u00f8rte medietilsynet ogs\u00e5 en unders\u00f8kelse blant 2000 foreldre til barn i alderen 1-17 \u00e5r der foreldrene svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l knytet til sine barn sin mediehverdag (Medietilsynet, 2020). Der er det et stort flertall (88 %) av foreldrene som mener at foreldre og voksne i n\u00e6rhet av barnet som b\u00f8r ha et hovedansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 barn og ungdom p\u00e5 nettet. Dette viser tydelig at foreldre ser p\u00e5 seg selv som hovedansvarlig for \u00e5 beskytte barna sine p\u00e5 internettet. Samtidig p\u00e5peker utdanningsdirektoratet at digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet som er viktig \u00e5 utvikle underveis i skolel\u00f8pet, blant annet for at en skal kunne delta aktivt i et samfunn som er i stadig endring. Digital d\u00f8mmekraft er viktig at barn og unge l\u00e6rer seg. L\u00e6rer barn og unge seg om digital d\u00f8mmekraft, l\u00e6rer de seg \u00e5 ta i bruk strategier for \u00e5 minske graden av eksponering for u\u00f8nskede situasjoner p\u00e5 internettet. Barn og unge vil ogs\u00e5 l\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 mer knyttet til sin egen og andres roller p\u00e5 internettet. (Utdanningsdirektoratet, 2017). Den digitale d\u00f8mmekraften er utvilsomt viktig for barn og ungdom med tanke p\u00e5 \u00e5 kunne man\u00f8vrere seg unna u\u00f8nsket reklame og annet u\u00f8nsket innhold som dukker opp p\u00e5 sosiale medier. Samtidig viser det at skolen sammen med foreldre og andre voksenpersoner som st\u00e5r barnet\/ungdommen n\u00e6rt har en viktig rolle med tanke p\u00e5 \u00e5 utvikle en god digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n
Barn og ungdom blir eksponert for reklame p\u00e5 internett og sosiale medier p\u00e5 flere ulike m\u00e5ter. Overalt p\u00e5 internett og p\u00e5 sosiale medier er det reklamer, for eksempel om en klikker seg igjennom en nyhetsavis eller om en ser p\u00e5 YouTube videoer s\u00e5 vil det dukke opp reklame og annonser. En annen form for reklame som blir stadig mer vanlig er reklame for produkter som kjendiser og influensere f\u00e5r betalt for \u00e5 reklamere p\u00e5 sine kontoer. Dette kan v\u00e6re alt fra reklame for kl\u00e6r og underholdning til reklame for bettingselskaper og til klinikker og produkter som kan endre p\u00e5 utseendet. Som ung student f\u00f8lger jeg selv en del influensere som ogs\u00e5 har en del barn og ungdom i sin f\u00f8lgerskare, jeg har sett flere av disse kjente personene reklamere for nettsider som driver med gambling som har 18 \u00e5rs aldersgrense til tross for at store deler av f\u00f8lgerne deres er under 18 \u00e5r. Jeg har ogs\u00e5 sett kjente personer med unge f\u00f8lgere dele sine opplevelser av klinikker og produkter som endrer p\u00e5 utseendet, der de at p\u00e5 til s\u00e5 vidt markerer at det er annonse\/reklame.<\/p>\n\n\n\n
For barn og ungdom vil mange av de kjente personene de f\u00f8lger p\u00e5 instagram og andre sosiale medier v\u00e6re personer de ser opp til og som de e enkelte tilfeller strever etter \u00e5 bli lik. Dermed sier det seg selv at det er problematisk om disse personene reklamerer for produkter og tjenester som for det f\u00f8rste ikke er lovlig for barna\/ungdommene, men som samtidig ogs\u00e5 kan gi barn og ungdommer et unaturlig skj\u00f8nnhetsideal. En del av problemet kan l\u00f8ses med at influensere som har unge f\u00f8lgere blir enda mer bevist p\u00e5 konsekvensene av deres reklamering og da spesielt d\u00e5rlig markert reklamering kan ha for barn og ungdom. Det er muligens ogs\u00e5 en smule naivt \u00e5 stole p\u00e5 infuenseres moral n\u00e5r det kommer til reklamering og annonseinntekt. Dette er tross alt en stor inntektskilde for disse kjendisene, og mye av den u\u00f8nskede reklamen hos barn og unge er nettopp disse produktene med st\u00f8rst behov for \u00e5 reklameres for p\u00e5 sosiale medier. N\u00e5r en ser det slikt, tenker jeg en ser et behov for strengere regler for hva private akt\u00f8rer kan reklamere for p\u00e5 sosiale medier.
<\/p>\n\n\n\n
Snikreklamering som er vanskelig \u00e5 spotte eller skj\u00f8nne at er reklame kan tenkes at er ekstra p\u00e5virkelig for barn og ungdom hvis dette er personer de ser opp til. Skjult reklame er ogs\u00e5 ulovlig s\u00e5 det vil v\u00e6re viktig at dette er noe som f\u00f8lges opp og at de som bryter loven blir straffet (Medietilsynet, 2021). En ting er hva myndighetene og influenserne selv b\u00f8r og skal v\u00e6re ansvarlig for, men det vil alltids v\u00e6re et behov for at elevene l\u00e6res opp til \u00e5 pl\u00f8ye igjennom internettet og sosiale medier med et kritisk blikk. Her har selvsagt foreldre og andre voksne som st\u00e5r barnet n\u00e6r et stort ansvar, men skolen m\u00e5 ogs\u00e5 involvere seg og skape elever med god digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n
Som nevnt tidligere skriver utdanningsdirektoratet (2017) om hvordan elever skal utvikle en digital d\u00f8mmekraft som vil hjelpe dem med \u00e5 man\u00f8vrere seg igjennom internett og sosiale medier p\u00e5 en s\u00e5 fornuftig m\u00e5te som mulig. Dette blir bare viktigere og viktigere med tanke p\u00e5 den digitale utviklingen samfunnet har og enda er igjennom. St\u00f8rre deler av livet utspiller seg p\u00e5 digitale plattformer, og det er dermed viktig at barn og ungdom l\u00e6rer seg hvordan en skal te seg seg p\u00e5 digitale plattformer p\u00e5 samme m\u00e5te som elever l\u00e6rer seg \u00e5 hvordan de skal te seg i det virkelige liv. I mine \u00f8yner vil det \u00e5 undervise og l\u00e6re elevene om hvordan reklame og annonser fungerer og merkes p\u00e5 sosiale medier g\u00e5 under det \u00e5 utvikle en digital d\u00f8mmekraft. Elevene b\u00f8r ogs\u00e5 l\u00e6res opp til \u00e5 ha et kritisk blikk til hva deres forbilder legger ut p\u00e5 sosiale medier, og ha en evne til \u00e5 ense og gjenkjenne snikreklamering.<\/p>\n\n\n\n
Det har oppigjennom v\u00e6rt mye diskusjoner rundt hvordan en kan unng\u00e5 at mediebruken til barn og ungdom skal ha negativ p\u00e5virkning p\u00e5 dem. Denne diskusjonen blir ogs\u00e5 bare mer og mer viktig med tanke p\u00e5 utviklingen av samfunnet og medieteknologien (Staksrud, 2017, s. 173). Jeg tenker at en viktig metode for \u00e5 f\u00e5 eleven til \u00e5 f\u00e5 seg kunnskap og erfaring til \u00e5 kunne ferdes trygt p\u00e5 internett vil v\u00e6re \u00e5 aktivt ta i bruk digitale hjelpemidler i undervisningen. Elevene kan f\u00e5 utforske internett og sosiale medier innenfor stramme rammer f\u00f8r en etter hvert kan vide ut rammene og slippe elevene mer l\u00f8s. En kan ogs\u00e5 gi elevene mer spesifikke oppgaver rettet mot reklame og snikreklame p\u00e5 sosiale medier. Elevene kan p\u00e5 denne m\u00e5ten trenes opp til \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 reklame som ikke er tilpasset dem. De kan ogs\u00e5 samtidig l\u00e6res opp til \u00e5 kjenne igjen snikreklamering og bli bevist p\u00e5 hvordan det forekommer.<\/p>\n\n\n\n
Annons\u00f8rer ser popul\u00e6re influensere p\u00e5 sosiale medier som en effektivm\u00e5te \u00e5 n\u00e5 unge p\u00e5 (Medietislynet, 2021). Ogs\u00e5 annons\u00f8rer for produkter som ikke er tilpasset barn og ungdom bruker \u00e5penbart influensere som barn og ungdom ser opp til for \u00e5 n\u00e5 ut til denne m\u00e5lgruppen. Elevene b\u00f8r f\u00e5 forst\u00e5else og innsyn i hvordan dette med reklame og annonser foreg\u00e5r, og se hvordan deres forbilder p\u00e5 sosiale medier f\u00e5r penger eller fordeler for \u00e5 reklamere for produktene de reklamerer for. Barn og ungdom b\u00f8r f\u00e5 innsikt nok til \u00e5 skj\u00f8nne at deres forbilder ikke n\u00f8dvendigvis selv bruker eller oppfordrer til \u00e5 benytte seg av det de reklamerer for. Klarer en \u00e5 oppn\u00e5 en slik forst\u00e5else hos barn og ungdom tror jeg ogs\u00e5 eksponeringen ovenfor ikke barnevennlige produkter og tjenester vil v\u00e6re mindre skadelig for barn og ungdom.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 konkludere s\u00e5 tenker jeg at problemstillingen med u\u00f8nsket reklame er en problemstilling som en b\u00f8r ta p\u00e5 alvor. Barn og ungdom er s\u00e5rbar for p\u00e5virkning og da spesielt fra deres forbilder p\u00e5 sosiale medier. Derfor er det viktig av at barn og ungdom ikke tar alt de ser p\u00e5 sosiale media for god fisk og benytter seg av eller streber etter den reklamen de ser der. Slik som jeg ser p\u00e5 problematikken, er det flere parter som b\u00f8r ta et ansvar for \u00e5 unng\u00e5 at barn og ungdom blir p\u00e5virket av u\u00f8nsket reklame. Annons\u00f8rer b\u00f8r ta sin del av ansvaret med \u00e5 se an hvilke produkter og hvilke kundegrupper de \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 ut til. Samtidig b\u00f8r influensere og da spesielt de med en ung f\u00f8lgerskare ta ansvar for de produktene de velger \u00e5 reklamere for, og merke det tydelig og riktig. Jeg mener det trengs en strengere oppf\u00f8lgning og regelverk av reklamering p\u00e5 sosiale medier. B\u00e5de med tanke p\u00e5 riktig og tydelig merking av reklame, men ogs\u00e5 for hva influensere har lov til \u00e5 reklamere for. Kanskje er ikke det \u00e5 stole p\u00e5 influenseres eget moralske kompass godt nok. S\u00e5rbare barn og unge b\u00f8r ikke eksponeres for reklamering som g\u00e5r p\u00e5 skj\u00f8nnhetsprodukter, operasjoner og inngrep, eller betting og casinoer for den saks skyld. Her mener jeg det b\u00f8r ses p\u00e5 et regelverk som strammer inn for hva influensere og andre akt\u00f8rer p\u00e5 internett og sosiale medier kan reklamere for.
Foreldre b\u00f8r f\u00f8lge med og ta ansvar for deres barn sin aktivitet p\u00e5 sosiale medier og f\u00f8lge med p\u00e5 barnas aktivitet. Skolen har ogs\u00e5 et s\u00e6rlig ansvar med tanke p\u00e5 at de skal utvikle de digitale ferdighetene og den digitale d\u00f8mmekraften hos elvene. Da mener jeg det vil v\u00e6re spesielt viktig at elever utvikler en forst\u00e5else p\u00e5 hvordan mekanismene p\u00e5 internett og sosiale medier fungerer. Slik jeg ser det er en l\u00f8sning p\u00e5 denne problematikken delt. Influensere og annons\u00f8rer m\u00e5 g\u00e5 i seg selv og\/eller f\u00e5 et strengere regelverk rundt hva og hvordan de reklamerer p\u00e5 sosiale medier. Samtidig m\u00e5 barn og ungdom l\u00e6res opp b\u00e5de hjemme og p\u00e5 skolen til \u00e5 h\u00e5ndtere \u00e5 bli eksponert for u\u00f8nsket reklame p\u00e5 sosiale medier. Dette b\u00f8r v\u00e6re en del av den digitale d\u00f8mmekraften som barn skal utvikle, og v\u00e6re et fokusomr\u00e5de i skolen.<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (16.10.20). Medietilsynet med Norges st\u00f8rste unders\u00f8kelser om barns medievaner. Medietilsynet.no. Medietilsynet. (11.06.21). Reklame og p\u00e5virkning fra influensere og p\u00e5 nett. Medietilsynet.no.<\/p>\n\n\n\n
https:\/\/www.medietilsynet.no\/nyheter\/aktuelt\/barn-og-medier-2020-og-foreldre-og-medier-2020-legges-fram-i-sin-helhet-medietilsynet-med-norges-storste-undersokelser-om-barns-medievaner\/<\/a><\/p>\n\n\n\n