Av Ole Hals Meyer<\/p>\n\n\n\n
Egen erfaring<\/strong><\/p>\n\n\n\n Med tanke p\u00e5 at min far jobbet innenfor IT n\u00e5r jeg var yngre, s\u00e5 hadde vi tilgang p\u00e5 diverse utstyr hjemme for \u00e5 kunne bruke til personlig bruk. Dette f\u00f8rte til at jeg startet tidlig med dataspill, som igjen gjorde at jeg m\u00e5tte utforske det engelske spr\u00e5ket for \u00e5 f\u00e5 en bedre forst\u00e5else av spillene. Flere venner av meg fikk ogs\u00e5 datamaskin tidlig, slik at i femte klasse var vi allerede en gjeng samlet som brukte tiden v\u00e5r p\u00e5 dataspill og kommunisering rundt det. Spillene vi spilte var blant annet Runescape, MineCraft og Roblox. Dette er spill som har ikoner av hva som er i spillet, og deretter skrevet p\u00e5 Engelsk hva det er. Mens den dag i dag har det blant annet kommet Norsk oversettelse til MineCraft.<\/p>\n\n\n\n Ved \u00e5 koble et gjenkjennelig bilde, som for eksempel en fisk, til det tilh\u00f8rende engelske ordet \u00abfish\u00bb var det enklere \u00e5 l\u00e6re seg spr\u00e5ket. Dette f\u00f8rte at jeg skapte en kobling mellom disse, slik at jeg visste det til neste gang. Alle tre spillene hadde dette til felles, som gjorde at det ble flere s\u00f8k p\u00e5 internett for \u00e5 finne ut hva jeg hadde funnet p\u00e5 spillet. Dette styrket b\u00e5de mine engelskkunnskaper tidlig, og gjorde at jeg ble mer bevisst p\u00e5 hvordan man kunne bruke internettet til sin fordel n\u00e5r man begynner med dataspill i en ung alder.<\/p>\n\n\n\n Man kan ogs\u00e5 se I hjemmet at flere barn\/ten\u00e5ringer bruker tiden sin p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre innsyn p\u00e5 Gaming\/dataspill. Gjennom statistikken til medietilsynet fra 2020 presenterer de prosentandel av gutter og jenter i ulike aldersgrupper som ser p\u00e5 ulike typer youtubere\/bloggere. Man kan se at det er veldig h\u00f8ye tall p\u00e5 hvor mange som ser p\u00e5 Gaming-videoer. Disse tallene varierer mellom 80-90% p\u00e5 guttene, mens p\u00e5 jentene blir st\u00e5r de mellom 19-38% (Medietilsynet, s.65 2020), slik at her kan man se et tydelig skille mellom interesser.<\/p>\n\n\n\n Man kan se p\u00e5 samme statistikk om prosentandel gutter og jenter i ulike aldersgrupper som ser ulike typer youtubere\/bloggere at det er flest gutter som bruker tiden sin og har interesser for Gaming sammenlignet med jenter (Medietilsynet, 2020 s.65). Videre kan man tenke seg til at dersom man da velger \u00e5 bruke dataspill\/Gaming til undervisning, s\u00e5 kan man tenke ut fra informasjonen over at guttene blir \u00e5 vise mer interesse enn jentene I klassen.<\/p>\n\n\n\n Det blir presentert mer informasjon om prosentandel gutter og jenter i ulike aldersgrupper som spiller spill. Den kan tolkes at guttene holder seg stabilt p\u00e5 toppen hvor de viser interesse I spilling med tanke p\u00e5 at de g\u00e5r mellom 92-99%. Jentene p\u00e5 den andre siden varierer mellom 41-93%. Samtidig gir den oss informasjon om at jentene ogs\u00e5 holder seg mer stabil desto eldre de blir, med tanke p\u00e5 at grafen ikke synker nedover med like store intervaller. Man ser ogs\u00e5 at spilling blir mer og mer popul\u00e6rt gjennom \u00e5rene. Hvis man sammenligner \u00e5rene 2016 til 2018 kan man se en \u00f8kning p\u00e5 de fleste jentene siden grafen har \u00f8kt med mellom 10-20% mellom disse \u00e5rene (Medietilsynet, 2020. s.93).<\/p>\n\n\n\n Det blir ogs\u00e5 diskutert om hvilke spr\u00e5k enkeltpersoner leser\/ser diverse aktiviteter p\u00e5. Man kan se at de som bruker digitale verkt\u00f8y til \u00e5 spille eller se p\u00e5 YouTube ser mesteparten p\u00e5 Engelsk. Innenfor spill har 63% svart at de spiller Engelske spill. Det \u00e5 se p\u00e5 YouTube og serier ligger p\u00e5 62 og 64%. Med andre ord, det er under 20% som ser p\u00e5\/spiller p\u00e5 Norsk, mens det ogs\u00e5 er 20% som ser p\u00e5 et annet spr\u00e5k eller en blanding av andre spr\u00e5k (Medietilsynet, 2020. p.86). Som nevnt av min egen erfaring etter jeg vokste opp, starter man tidlig med de engelske ordene n\u00e5r man er p\u00e5 internett. Da kan man tolke det som at elever\/barn som velger \u00e5 bruke det Engelske spr\u00e5ket i spill og videoer kan utvikle dette spr\u00e5ket med hjelp av \u00e5 koble bilder mot ord.<\/p>\n\n\n\n Det blir ogs\u00e5 fortalt at rundt 80% av gutter fra aldersgruppen 9-18 \u00e5r har blitt flinkere i engelsk av \u00e5 spille spill, mens jentene p\u00e5 alderen 9-18 \u00e5r varierer det fra 45-60% som mener at de er blitt flinkere (Medietilsynet, 2020, s. 95). Dette kan da hjelpe \u00e5 bekrefte det at barn\/ungdom opplever at de blir flinkere i Engelsk gjennom Gaming.<\/p>\n\n\n\n Innenfor den pedagogiske delen av tilegning av kunnskaper via dataspill s\u00e5 kan man se en rekke positive sider. Statped forteller at gjennom spill er det \u00e5 m\u00f8te utfordringer \u00e5 feile en sentral del for at man skal kunne komme seg videre. Det som er positivt med spill i denne situasjonen er at de gir barn muligheten til \u00e5 kunne pr\u00f8ve p\u00e5 nytt dersom de mislykkes. Dersom man gj\u00f8r noe feil i spillene f\u00e5r man oftest en umiddelbar reaksjon fra spillet som skal hjelpe deg for \u00e5 fortsette (Statped, 2020). Eksempler p\u00e5 reaksjoner som spill gir deg kan v\u00e6re at man blir sendt tilbake til start dersom man gj\u00f8r noe galt, eller mister poeng\/liv p\u00e5 spill. Som f\u00f8rer til at elevene f\u00e5r indikasjonen om at noe de har gjort i dette scenarioet ikke stemmer med det som er rett. Med \u00e5 spille spill og komme gjennom utfordringer blir ogs\u00e5 sagt til \u00e5 ha en positiv innvirkning b\u00e5de elevenes selvtillit og selvbilde. Det som er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r man skal bruke spill i skolen er at l\u00e6reren legger godt til rette for at elevene f\u00e5r arbeide med ferdigheter som dem er m\u00e5lrettet for \u00e5 oppn\u00e5 (Statped, 2020). Som nevnt tidligere s\u00e5 var jeg innom spillet MineCraft i min barndom, og blant annet i dette spillet legges det stor vekt p\u00e5 samarbeid for \u00e5 komme i m\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n I praksis\/skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n Hverdagen blir mer og mer digital, og man kan se forskjellen p\u00e5 hvordan det har v\u00e6rt med digital undervisning fra da man selv gikk p\u00e5 barne\/ungdomsskole, kontra de som g\u00e5r der den dag i dag. Da jeg gikk p\u00e5 skole var det stasjon\u00e6re datamaskiner p\u00e5 biblioteket som man m\u00e5tte ta tur p\u00e5 for \u00e5 kunne bruke. Helt siden starten av 2000-tallet har skoler hatt b\u00e5de b\u00e6rbare og stasjon\u00e6re datamaskiner som de har tilgjengelig for bruk. Senere rundt 2010 og utover har skoler tatt i bruk smartboard-tavler som brukes i undervisningen. Dette kan f\u00f8re til en god refleksjon om hvordan man kan se utviklingen av digitale verkt\u00f8y i skolene framover i tid.<\/p>\n\n\n\n Med tanke p\u00e5 at utdanningsdirektoratet har listet digital kompetanse som en av de grunnleggende ferdighetene (Udir, 2020), s\u00e5 kan man se at det \u00e5 ta med digitale virkemidler i timen kan v\u00e6re en god m\u00e5te for \u00e5 styrke dette, samt styrke andre kunnskaper. Gjennom diverse praksiser og jobb i skoler, har jeg v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 se hvordan de har brukt sine digitale ressurser til \u00e5 kunne arbeide med diverse fag.<\/p>\n\n\n\n Jeg har sett hvordan de har brukt MineCraft til \u00e5 rekonstruere diverse bygninger for \u00e5 kunne snakke om i samfunnsfag. Elevene jobber sammen og kommuniserer med hverandre i MineCraft om hvordan de for eksempel skal bygge en bygning. Dette er ogs\u00e5 noe som g\u00e5r innenfor demokrati og medborgerskap som er en del av overordnet del i LK20 (Udir, 2020). Det f\u00f8rer til at de b\u00e5de f\u00e5r brukt ordene som de setter p\u00e5 bilder, samt tverrfaglig med samfunnsfag for \u00e5 kunne bygge et historisk verk. N\u00e5r de har hatt \u00abfrilek\u00bb med iPad, har det v\u00e6rt flere som spiller Roblox sammen. Dette f\u00f8rer til en implisitt l\u00e6ring av nye ord, samt god kommunikasjon og sosial samhandling med hverandre.<\/p>\n\n\n\n Det er noen ulemper med det \u00e5 bruke disse m\u00e5tene i undervisning. Jeg har opplevd at flere har blitt utestengt av hverandre siden de er ikke \u00ablike god\u00bb som de andre i spillet. Andre utfordringer kan ogs\u00e5 v\u00e6re at det kan f\u00f8re til at elever kan bli distrahert med \u00e5 gj\u00f8re andre ting p\u00e5 eventuelle nettbrett eller datamaskiner I det man skal jobbe med dette. Om man velger \u00e5 bruke dataspill i undervisningen burde man sette klare grenser over hvordan man skal gj\u00f8re det fra start til slutt.<\/p>\n\n\n\n I fritimer og utetider har jeg ogs\u00e5 observert at elever ned til f\u00f8rste trinn snakker om diverse fra dataspill. Det kommer stadig opp forskjellige ord fra MineCraft, hvor de har perlet diverse fra spillet. Jeg tenker at man kan bruke disse interessene til \u00e5 bygge videre og skape interesse p\u00e5 deres kunnskap videre.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 oppsummere teksten min s\u00e5 har jeg vist til hvordan man kan bruke diverse spill, med hovedfokus p\u00e5 MineCraft og Roblox til sin egen fordel innenfor l\u00e6ring. Det er b\u00e5de positive og negative sider med det at man skal kunne bruke dette I undervisningen, og man kan se et klart skille mellom gutter og jenter som viser interesse innenfor temaet. Videre viser diverse grafer fra medietilsynet at jentene sin interesse for dataspill \u00f8ker, som da kan f\u00f8re til at det blir mer l\u00e6ringsutbytte for de innenfor skolen n\u00e5r det kommer til digital kompetanse. Videre tenker jeg selv at jeg blir \u00e5 bruke mer tid p\u00e5 \u00e5 utforske spill i undervisning n\u00e5r jeg er ferdigutdannet.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet (2020) Barn og medier 2020 \u2013 En kartlegging av 9-18 \u00e5ringers digitale medievaner. Hentet fra:<\/p>\n\n\n\n