Av Sverre Ness-Voll<\/p>\n\n\n\n
Hvem var kongen p\u00e5 haugen da du gikk p\u00e5 skolen? Var det de med de beste Pok\u00e9monkortene? Kanskje det var de med den st\u00f8rste samlingen Beyblades? Om du er blant majoriteten av oss kan vi nok enes om at det stort sett var \u00e9n gjeng som satt p\u00e5 topp. Gjengen med de beste skoene, de som hadde det nyeste av det nye innenfor leggbeskyttere, og de som alltid fant gummigranulat i sekk, sokk eller lomme. Det definitive \u2018leading crowd\u2019, og gjett om l\u00e6reren spilte p\u00e5 det. Hvor mange ganger har vi vel ikke opplevd det? Det evigunge eksempel, den usl\u00e5elige sammenligning, det enhver l\u00e6rer, sjef eller motivator sogner til n\u00e5r de skal f\u00e5 alle med: fotballeksempelet. Vi h\u00f8rer det s\u00e5 alt for ofte, og for all del- det er en grunn for det! \u00abAlle\u00bb har jo spilt fotball, s\u00e5 da er det vel bare naturlig \u00e5 bruke noe vi alle kjenner for alt det er verdt? Om det skulle v\u00e6re den minste slinter av tvil kan SSB by p\u00e5 statistikk. Knusende statistikk. I en unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Statistisk Sentralbyr\u00e5 i 2021 kom det frem at av 4246 barn i alderen 6-15 \u00e5r, drev hele 88 % med en eller annen form for trening (SSB, 2021). Av disse drev 60 % med fotball. Sammenlignet med basketball (19 %) eller h\u00e5ndball (20 %) er tallenes tale klar: fotball er kongen p\u00e5 haugen, s\u00e5 der har vi det- den \u00e5penbare grunnen til at en enkel, \u00e5penbar l\u00f8sning for \u00e5 sikre at n\u00e5r vi skal eksemplifisere noe er fotballen det naturlige fotballen. Men hvor lenge fortsetter det? Fotballens fordel m\u00e5 da p\u00e5 ett eller annet tidspunkt svinne hen, og bli erstattet av noe annet?<\/p>\n\n\n\n
Det er skolens ansvar \u00e5 sikre at alle f\u00f8ler seg inkludert. Utdanningsdirektoratet sier selv at man i arbeidet med \u00e5 utvikle et inkluderende og inspirerende l\u00e6ringsmilj\u00f8 skal anerkjenne mangfold som en ressurs, og at respekt og anerkjennelse i oppl\u00e6ringen bidrar til opplevelsen av tilh\u00f8righet (Utdanningsdirektoratet, 2019a). Alle skal ha sin plass i klasserommet, men f\u00e5r alle det? Er ikke denne ikoniseringen av fotballfolket med p\u00e5 \u00e5 reprodusere ulikhet? Selv var jeg en av de som p\u00e5 ingen m\u00e5te s\u00e5 nytten i fotball. Ja, jeg forstod hvor l\u00e6rerne mine ville n\u00e5r de gang p\u00e5 gang sa \u00abtenk dere et fotballag\u00bb, men det hadde ingen betydning for meg. Jeg, og mange med meg var alltid blant dem som f\u00f8lte meg utenfor elitegruppen hver gang fotballens mirakel kom frem, og dermed ble en av de store utfordringene med en slik eksemplifisering tydelig. Det er nemlig ikke mulig \u00e5 spille p\u00e5 ett enkelt eksempel i ti\u00e5r etter ti\u00e5r uten \u00e5 sette til side alle andre eksempel. Samtidig kan man ikke stikke under en stol at fotball er bra! Man promoterer en aktivitet som er god for helsen, man l\u00e6rer lagspill og man l\u00e6rer seg \u00e5 se taktikk som et system som kan hjelpe til med \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 hvordan man kan vinne over motstanderen. Dette kan igjen lett sammenlignes med en lesestrategi der man m\u00e5 finne den rette taktikken for \u00e5 \u2018vinne over litteraturen\u2019, eller hvordan man m\u00e5 se seg selv som en del av et lag for \u00e5 utvikle seg til \u00e5 bli en god samfunnsdeltager. Med andre ord er det kanskje ikke s\u00e5 dumt \u00e5 bruke fotballen og all dens fordeler for det det er verdt.<\/p>\n\n\n\n
Det er p\u00e5 dette tidspunkt umulig \u00e5 komme seg unna Pierre Bourdieu, og hans kapitalbegrep. I dette innlegget er det ikke plass nok til \u00e5 ta et dypdykk i begrepet, s\u00e5 inntil videre m\u00e5 vi n\u00f8ye oss med \u00e5 henge i Bourdieus plaskebasseng. Mengden hvert individ innehar av de ulike kapitalene bestemmer individets plass i samfunnet, og det p\u00e5g\u00e5r en konstant kamp om \u00e5 forbedre sin relative posisjon ovenfor hverandre (Wilken & Andreassen, 2008). Om vi velger \u00e5 se p\u00e5 fotball som kapital, ser vi at man gjennom \u00e5 bruke denne kapitalen i skolen kan f\u00e5 en stor del av elevene i et klasserom inn i det vi for anledningen kan kalle skolesamfunnet.<\/em> Som tidligere nevnt er det skolens ansvar \u00e5 sikre at alle er inkludert, og det er nettopp her \u2018fotballens kapital\u2019 har en edel rolle. Gjennom \u00e5 bruke fotball som eksempel kan man dra elevene som kanskje ikke f\u00f8ler seg inkludert inn i varmen, samtidig som man bruker et eksempel som de fleste <\/em>kjenner seg igjen i- uavhengig av i hvor stor grad det enkelte individ \u2018bryr seg om\u2019 fotball. Alts\u00e5 kan man med \u00e5 spille p\u00e5 \u2018fotballens kapital\u2019 s\u00e5 tanker i elevenes sinn som promoterer mange aspekter med utdanning, sosialt liv og personlig utvikling.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5 ser vi derimot en konkurrent i horisonten. I st\u00f8rre og st\u00f8rre grad ser vi at det digitale sniker seg inn fra sidelinjen. En unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt for Medietilsynet i 2020 viser at 90% av barn og unge mellom 9-18 \u00e5r bruker sosiale medier, hvorav 99% av unge mellom 13-17 \u00e5r er jevnlige brukere og hele 51% av barn p\u00e5 9 \u00e5r har brukere p\u00e5 ulike plattformer (Medietilsynet, 2020). Det er tilsynelatende minst like viktig \u00e5 ha flest f\u00f8lgere p\u00e5 TikTok, eller \u00e5 ha den st\u00f8rste YouTube-kanalen, som det er \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 A-laget n\u00e5r fotballtroppen velges ut. Skolen st\u00e5r dermed ovenfor en ny utfordring, for hva er skolens rolle i dette? Har skolen et ansvar for \u00e5 sikre korrekt og etisk bruk av sosiale medier, og i s\u00e5 fall hvorfor?<\/p>\n\n\n\n En av de fem grunnleggende ferdighetene definert av l\u00e6replanverket er nettopp digitale ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2019b). Innenfor de digitale ferdighetene finner vi blant annet de fem niv\u00e5ene av det \u00e5 ut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft, der elevenes evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle p\u00e5 nett og i sosiale medier, samt \u00e5 forfalte egen digital identitet og respektere andres (Utdanningsdirektoratet, 2019c). Dette skaper nye utfordringer for l\u00e6reren, men ogs\u00e5 elevene. Det \u00e5penbare sp\u00f8rsm\u00e5let vi som l\u00e6rere m\u00e5 sp\u00f8rre oss er da hvordan vi kan implementere det digitale i v\u00e5r undervisningspraksis? Hvordan kan vi spille p\u00e5 den \u2018digitale kapital\u2019<\/em>, samtidig som vi har fokus p\u00e5 den enkeltes elev utvikling i- og utenfor skolen?<\/em> Behovet for kunnskap blant l\u00e6rerne melder seg. Kunnskap om de ulike plattformer, hvordan de fungerer og hvilke muligheter de har. Ikke bare for \u00e5 hindre uetisk bruk som mobbing eller utestenging, men ogs\u00e5 for \u00e5 vite hvordan alle<\/em> elever kan f\u00f8le at de og deres interesser er viktige og n\u00e6ringsrike.<\/p>\n\n\n\n I Medietilsynets unders\u00f8kelse fra 2020 kommer det frem at hele 86% av deltagerene spiller spill p\u00e5 ulike plattformer (Medietilsynet, 2020). 70% av disse mener selv at spillingen gj\u00f8r de bedre i engelsk, mens 60% ser p\u00e5 spillingen som en sosial aktivitet. Vi ser alts\u00e5 klare tall p\u00e5 at spilling ikke bare er gunstig for spr\u00e5kl\u00e6ring og sosial utvikling, men i tillegg ser vi at 45% mener at spilling er en fin m\u00e5te \u00e5 oppleve historie p\u00e5. I skolesammenheng har det v\u00e6rt forsket p\u00e5 hvilken effekt dataspill kan ha p\u00e5 elevene, og som et eksempel trekkes spill som det historiske rollespillet Assassins Creed frem som en gunstig m\u00e5te \u00e5 presentere historiske byer og hendelser. Magnus Hontvedt, forsker ved H\u00f8yskolen i Vestfold trekker frem den engasjerende og motiverende effekten spillet hadde p\u00e5 deltagerne i forskingsprosjektet utf\u00f8rt i en videreg\u00e5ende klasse, og mener at dataspill kan skape gode l\u00e6ringsmilj\u00f8er (B\u00f8e & Berge, 2012). Elevene som deltok i forskningen uttalte at de b\u00e5de husket- og l\u00e6rte mer av spillingen enn de ville gjort i en vanlig forelesningstime, samtidig som forskerne trakk frem at mulighetene for kritisk l\u00e6ring var sv\u00e6rt tilstede.<\/p>\n\n\n\n Vi ser en klar tendens. Unders\u00f8kelser og statistikk viser til en \u00f8kende del av barn og unge som bruker sosiale medier og spiller spill p\u00e5 ulike digitale plattformer. Skolen m\u00e5 ta dette til seg, og \u00f8ke sin kunnskap om de ulike plattformer, ikke bare for som et middel mot mobbing, men ogs\u00e5 som et middel i l\u00e6ring. Ved \u00e5 spille p\u00e5 de unges \u2018digitale kapital\u2019 skapes et nytt rom for inkludering og mangfold i klasserommet, p\u00e5 samme m\u00e5te som fotballen har hatt sin plass. Det er viktig \u00e5 p\u00e5peke at det her ikke er snakk om \u00e5 skifte ut det ene med det andre, men \u00e5 implementere noe nytt. Playstation skal ikke erstatte fotball, p\u00e5 samme m\u00e5te som dataspill ikke skal erstatte l\u00e6reboken. Skolen skal ikke reprodusere ulikhet, men omfavne den. Kunnskap er n\u00f8kkelen til utvikling, og for at skolen skal utvikle seg i takt med samfunnet og elevenes interesseomr\u00e5der er en kunnskaps\u00f8kning blant l\u00e6rerne essensiell.<\/p>\n\n\n\n B\u00f8e, H. & Berge, G. I. (2012). De popul\u00e6re dataspillene b\u00f8r inn i skoletimene. NRK<\/em>. https:\/\/www.nrk.no\/vestfoldogtelemark\/vil-bruke-dataspill-aktivt-i-skolen-1.8076686<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). Barn og medier – en kartlegging av 9\u201318-\u00e5ringers digitale medievaner<\/em>. Hentet 13.10.2022 fra https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf#page92<\/a><\/p>\n\n\n\n SSB. (2021). 9 av 10 barn og unge g\u00e5r tur<\/em>. Hentet 09.10.2022 fra https:\/\/www.ssb.no\/kultur-og-fritid\/artikler-og-publikasjoner\/9-av-10-barn-og-unge-gar-pa-tur<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2019a). Et inkluderende l\u00e6ringsmilj\u00f8<\/em>. Hentet 14.10.2022 fra https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/3.-prinsipper-for-skolens-praksis\/3.1-et-inkluderende-laringsmiljo\/?lang=nob&curriculum-resources=true<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2019b). Grunnleggende ferdigheter<\/em>. Hentet 14.10.2022 fra https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/grunnleggende-ferdigheter\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2019c). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter<\/em>. Hentet 14.10.2022 fra https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Wilken, L. & Andreassen, V. F. (2008). Pierre Bourdieu<\/em>. Tapir akademisk forl.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Sverre Ness-Voll Hvem var kongen p\u00e5 haugen da du gikk p\u00e5 skolen? Var det de med de beste Pok\u00e9monkortene? Kanskje det var de med den st\u00f8rste samlingen Beyblades? Om du er blant majoriteten av oss kan vi nok enes … Les videre Referanseliste:<\/h2>\n\n\n\n