Av Jonathan A. Hope Nilfjord<\/p>\n\n\n\n
Husker du tilbake til tiden man gikk som elev p\u00e5 skolen og mattiden var full av gode samtaler, latter og det man hadde med seg i matpakken? N\u00e5 er dette en opplevelse de f\u00e6rreste av elevene oppdager i skolehverdagen. N\u00e5 brukes mattiden til \u00e5 se p\u00e5 film eller serie p\u00e5 storskjermen, og elevene blir bedt om \u00e5 v\u00e6re stille. Burde man g\u00e5 tilbake til gamle tradisjoner eller skal man beholde denne moderne versjonen av mattiden?<\/p>\n\n\n\n
Barn som vokser opp i dagens samfunn vokser praktisk talt opp rundt skjermer. Enten m\u00f8tes man for \u00e5 se film eller spille dataspill sammen, eller s\u00e5 samtaler man via teksting, videochat eller ved bildeapplikasjoner som Snapchat<\/em>. Helsedirektoratet (2022) anbefaler at unge i alderen 6-17 b\u00f8r begrense passiv skjermtid. Dette inneb\u00e6rer alts\u00e5 tiden der en person blir sittende uten s\u00e6rlig bevegelse og ser p\u00e5 en skjerm. Likevel er dette noe skolen praktiserer i mange tilfeller for elevene hver skoledag. Mattiden for elevene er blitt en tid der dem kan dra fram matpakken sin mens de sitter stille og ser p\u00e5 en eller annen form for underholdning. Er dette virkelig noe skolen \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re elevene? Under spising skal man se p\u00e5 en skjerm istedenfor \u00e5 snakke med medelevene sine?<\/p>\n\n\n\n Etter koronaen herjet kom Stortinget (ukjent dato) med flere endringer slik at elevene skulle kunne ta igjen faglig og sosial l\u00e6ring. Dette fordi mange elever ble sittende hjemme uten s\u00e6rlig sosial omgang og vanskelige forhold for \u00e5 l\u00e6re faglig. En kan jo forundre seg over hvorfor skolen n\u00e5 ikke benytter mattiden til nettopp litt sosial omgang blant elevene i klassen. Det faglige vil jobbes med i timene ellers, men dem byr ikke alltids s\u00e5 mye p\u00e5 det sosiale. Gruppearbeid, prosjekter ol. vil v\u00e6re m\u00e5ter \u00e5 kombinere sosialt og faglig, men er ikke n\u00f8dvendigvis alltid like enkelt eller passende \u00e5 gjennomf\u00f8re. Mattiden kunne derfor v\u00e6re en tid i l\u00f8pet av skoledagen der elevene f\u00e5 muligheten til \u00e5 prate med sine klassekamerater og f\u00e5 en friere sosial stund der dem har mulighet til \u00e5 prate om noe dem selv \u00f8nsker. Dette kan potensielt ogs\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 styrke klassemilj\u00f8et ettersom elevene l\u00e6rer \u00e5 kjenne hverandre. Mennesket er et sosialt vesen og man trenger derfor \u00e5 omg\u00e5 og snakke sammen med andre. Skolen skal v\u00e6re en sosial arena der man f\u00e5r muligheten til \u00e5 danne vennskap. Ettersom elevene sjeldent f\u00e5r snakke fritt i l\u00f8pet av undervisningen, og at SFO bare er gjeldende for de minste barna, kan en satt tid p\u00e5 dagen til samtale v\u00e6re fremmende. Kanskje spesielt ettersom man g\u00e5r mot en tid der generasjonen som vokser opp er omgitt av skjermer nesten hele tiden. I overordnet del av den nye l\u00e6rerplan st\u00e5r det festet at \u00abSkolen skal st\u00f8tte og bidra til elevenes sosiale l\u00e6ring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for \u00f8vrig (Utdanningsdirektoratet, 2017)\u00bb. Det kan derfor tenkes at skolen faktisk gj\u00f8r seg selv en tjeneste b\u00e5de i det lange l\u00f8p, men ogs\u00e5 f\u00f8lger forskriftene dem er p\u00e5lagte med en s\u00e5 liten justering.<\/p>\n\n\n\n Vi har sett at mange kommuner benyttet muligheten til \u00e5 s\u00f8ke om ekstra st\u00f8tte til \u00e5 starte sommerskole nettopp for \u00e5 gi elever en mulighet til \u00e5 ta igjen noe av det sosiale og faglige de mistet under koronaen. Ettersom dette var ett av flere tiltak som ble gjort for \u00e5 framme \u2018spesielt\u2019 det sosiale aspektet mellom elevene kan man jo lure p\u00e5 hvorfor man ikke benytter mattiden til nettopp noe sosialt. Fordeler med \u00e5 bruke denne tiden til noe sosialt vil kunne knytte elevene i klassen sammen, hjelpe elevene \u00e5 bli sosialt smartere og bidra til trivsel blant klassekameratene. P\u00e5 lang sikt vil ulemper kunne v\u00e6re at elevene venner seg til at under spising skal man v\u00e6re stille \u00e5 titte p\u00e5 en skjerm, som kan f\u00f8re til mindre sosial omgang andre steder ogs\u00e5. Argumenter for \u00e5 beholde skjermtiden kan v\u00e6re at det blir st\u00f8y i denne tiden dersom noe ikke st\u00e5r p\u00e5, og at noen elever kan bli urolige slik at dem begynner \u00e5 vandre i klasserommet. En annet argument kan v\u00e6re at det blir vanskeligere for vikarer eller andre l\u00e6rere som ikke har tilknytning til klassen \u00e5 komme inn i klassen det gjelder. Veier disse argumentene opp mot hverandre?<\/p>\n\n\n\n Noen l\u00e6rere vil mene at denne tiden g\u00e5r til \u00e5 se serier, filmer eller programmer med faglig relevans og kan derfor v\u00e6re med \u00e5 bidra til l\u00e6ring blant elevene. Dette argumentet vil sl\u00e5 godt an i teorien, men med erfaring fra jobb i skolen kan man konkludere med at dette ikke n\u00f8dvendigvis fungerer i praksis. Dette er selvf\u00f8lgelig ikke tilfelle hos alle klasser, men en betydelig andel observert av undertegnede har v\u00e6rt serier med liten grad av l\u00e6ring. Klart, en del l\u00e6rere bruker programmer om naturen som st\u00f8tter opp under naturfag, som Newton<\/em>, eller nyhetsprogrammer som st\u00f8tter opp under samfunnsfag, som Supernytt<\/em>. I disse tilfellene vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 tenke at man kan benytte denne tiden for \u00e5 bevare roen i klassen samtidig som elevene har mulighet til \u00e5 l\u00e6re seg noe nyttig. Medietilsynet (2022) nevner at barn p\u00e5 barneskolen har Supernytt som prim\u00e6rkilde til nyheter. Det vil derfor v\u00e6re vanskelig \u00e5 argumentere for at man skal ta Supernytt bort fra skolehverdagen. Kanskje man kan implementere dette i en annen del av skolehverdagen, men det er ogs\u00e5 forst\u00e5elig \u00e5 se for seg hvorfor den kommer akkurat i mattiden. En samfunnsfagtime kan jo \u00e5 brukes til \u00e5 diskutere det som skjer omkring i verden og gi barna et relevant verdenbilde. Tingen her er jo at samfunnsfag ikke er et fag man har hver dag, og at det derfor vil v\u00e6re mulig \u00e5 argumentere for at dette er ugunstig. Norskfaget vil komme hyppigere og kunne v\u00e6rt en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 inn nyhetsbildet til barna.<\/p>\n\n\n\n Noen l\u00e6rere har kanskje en samtale med elevene der dem sp\u00f8r elevene hva dem foretrekker. Her er vel problemet at elevene ikke ser fordelene med \u00e5 velge \u00e5 ha muligheten til \u00e5 snakke sammen, og velger derfor \u00e5 sitte og titte p\u00e5 storskjermen. Selv om dette kanskje er en pedagogisk tiln\u00e6rming til problemet betyr ikke det at dette er m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se det p\u00e5. Eksempelvis f\u00e5r sjeldent elevene lov \u00e5 velge om dem vil bedrive gruppearbeid eller om dem vil jobbe selvstendig. Dette nettopp fordi l\u00e6rer har et form\u00e5l bak arbeidsmetoden han eller hun velger. Gruppearbeid vil by p\u00e5 samarbeid og samhandling med andre elever, som kan v\u00e6re passende og fremmende ved enkelte anledninger. Drageset (2020) laget en artikkel som omhandler hvordan elevene klager p\u00e5 at dem rett og slett ikke f\u00e5r lov \u00e5 prate i lunsjpausen. Her refereres det til en unders\u00f8kelse der elever selv har svart at s\u00e5 mange som 1\/5 \u00f8nsker \u00e5 bruke mattiden til prat. I seg selv er kanskje ikke den andelen s\u00e5 h\u00f8y, men i mattiden hvor det ikke foreg\u00e5r noe faglig burde elevene hvert fall ha muligheten til \u00e5 bruke denne tiden til \u00e5 prate med hverandre. Klart, elevene f\u00e5r mulighet til \u00e5 sosialisere seg i friminuttet like f\u00f8r eller etter mattiden, men \u00e5 spise lunsjen sin stille uten \u00e5 kunne kommunisere med andre .<\/p>\n\n\n\n Skolens samfunnsmandat omhandler at man skal l\u00e6re opp elevene p\u00e5 en m\u00e5te slik at dem passer inn i samfunnets regler og normer. Er det at man l\u00e6rer elevene at n\u00e5r man spiser skal man se p\u00e5 en skjerm noe vi \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re dem? Statistikk fra Statista (2021) indikerer at det er en st\u00f8rre andel voksne som ser p\u00e5 serie eller film mens dem spiser, enn det er andel som ikke ser p\u00e5 noe. Selv om denne tendensen er h\u00f8yest blant de yngste i unders\u00f8kelsen er andelen ogs\u00e5 h\u00f8y blant de eldste. Skal man virkelig l\u00e6re en oppkommende generasjon at n\u00e5r man skal spise skal man ogs\u00e5 titte p\u00e5 en skjerm? Indirekte er det nettopp dette som skjer n\u00e5r man hver dag setter p\u00e5 noe p\u00e5 storskjermen n\u00e5r det er mattid. Hva elevene gj\u00f8r hjemme er foreldrenes egen sak, men p\u00e5 skolen burde man kanskje tenke seg om p\u00e5 hva det er man signaliserer til barna.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 oppsummere s\u00e5 er mattiden p\u00e5 skolen en tid der elevene ofte sitter og ser p\u00e5 noe l\u00e6rer har bestemt p\u00e5 storskjermen eller prosjektoren. Denne tiden kunne v\u00e6rt gitt til elevene i den form at dem kan sitte og prate med hverandre for \u00e5 sosialisere seg. Spesielt etter korona der elevene har hatt lite sosial omgang kunne dette v\u00e6re noe elevene har godt av. Spesielt hvis det elevene ser p\u00e5 ikke har noen overf\u00f8rbar kunnskap i form av at underholdningen har noen form for l\u00e6ring i seg. Flere elever \u00f8nsker denne tiden til \u00e5 kunne prate, men blir bedt om \u00e5 v\u00e6re stille. S\u00e5 kan man stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let om dette er en vane man vil l\u00e6re elevene, at n\u00e5r man spiser skal man titte p\u00e5 en skjerm.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Drageset, S.S. (2020). Mange elever f\u00e5r ikke snakke n\u00e5r de spiser. Aftenposten. https:\/\/www.aftenposten.no\/norge\/i\/LAgzeQ\/mange-elever-faar-ikke-snakke-naar-de-spiser<\/a><\/p>\n\n\n\n Helsedirektoratet. (2022). Barn og unge 6\u201317 \u00e5r b\u00f8r begrense tiden i ro, s\u00e6rlig passiv skjermtid p\u00e5 fritiden. https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/faglige-rad\/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling\/barn-og-unge\/barn-unge-6-17-ar-tid-i-ro-stillesitting-skjermtid<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2022). 1 Barn og medier 2022: Nyhetsbruk. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2022\/resultatdokument_nyheter_barn_og_medier_oktober_2022.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Statista. (2021). TV activities: How often, if at all, do you eat a meal while watching TV? https:\/\/www.statista.com\/statistics\/1127324\/eating-meals-while-watching-tv-uk-age-group\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Stortinget. (ukjent dato). Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag om en plan for \u00e5 ta igjen tapt faglig og sosial l\u00e6ring og tette kunnskapshull for elever i norsk skole. https:\/\/www.stortinget.no\/no\/Saker-og-publikasjoner\/Publikasjoner\/Innstillinger\/Stortinget\/2021-2022\/inns-202122-252s\/?all=true<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet (Udir). (2017). Overordnet del: verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del-samlet\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Jonathan A. Hope Nilfjord Husker du tilbake til tiden man gikk som elev p\u00e5 skolen og mattiden var full av gode samtaler, latter og det man hadde med seg i matpakken? N\u00e5 er dette en opplevelse de f\u00e6rreste av … Les videre