Av David Antonsen Nilsen<\/p>\n\n\n\n
Veldig ofte f\u00e5r man h\u00f8re forskjellig fakta og informasjon som folk har \u00abh\u00f8rt\/lest et sted\u00bb, jeg har brukt dette som kilde.<\/p>\n\n\n\n
Hvor ofte har vi ikke h\u00f8rt en venn eller kollega forteller oss noe interessant som det har \u00abh\u00f8rt\/lest et sted\u00bb? Selv har jeg b\u00e5de h\u00f8rt og formidlet informasjon som jeg har lest et sted p\u00e5 internett og akseptert som fakta, men hvis man stiller seg sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abhvor troverdig er denne kilden?\u00bb, s\u00e5 er det ofte vanskelig \u00e5 v\u00e6re sikker.<\/p>\n\n\n\n
I dagens samfunn hvor vi har mer tilgang til informasjon, tekst, data og tall enn noensinne i verdenshistorien, denne informasjonsalderen har ogs\u00e5 introdusert feilinformasjon. Sosiale medier er et sted hvor udokumenterte p\u00e5stander og informasjon florere, nyhetsbedrifter som m\u00e5 s\u00f8rge for at n\u00e5r de har funnet en historier eller nyhet s\u00e5 m\u00e5 den publiseres f\u00f8r andre publiserer den. Da er ikke deres kildekritikk like viktig som \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst med nyheter. S\u00e5kalt clickbait artikler er artikler hvor overskriften har som hensikt \u00e5 v\u00e6re villedende s\u00e5 lesere skal klikke p\u00e5 artikkelen det er snakk om. Skulle man ikke lese slike artikler n\u00f8ye nok kan man ende om med \u00e5 tolke den feil basert p\u00e5 overskriften eller bilder. I noen tilfeller kan artiklene til og med v\u00e6re fylt med skaml\u00f8s falsk informasjon for \u00e5 lure lesere til \u00e5 klikke seg videre i saken og p\u00e5 den m\u00e5ten gi nettsiden flere bes\u00f8k som da \u00f8ker inntekten nettsiden kan f\u00e5 for reklamer.<\/p>\n\n\n\n
Ser man p\u00e5 videobaserte sosiale medier som tiktok, youtube og tidligere vine, s\u00e5 ser vi at folk forteller om \u00ablifehack\u00bb, nyheter eller banebrytende informasjon som g\u00e5r imot det folk flest tror fra f\u00f8r av. Alt dette skjer uten at kilder nevnes eller refereres til, eieren av videoen kunne funnet p\u00e5 alt innholdet, men mange tar likevel informasjonen for god fisk. Et godt eksempel p\u00e5 dette er hvordan feilinformasjon om covid-19 ble spredd under pandemien. Medier som spotify og youtube m\u00e5tte legge til en ansvarsfraskrivelse ved innhold som ikke kunne vise til gode kilder, eller som viste seg \u00e5 ikke v\u00e6re sant.<\/p>\n\n\n\n
Dette gjelder selvsagt ikke alle nyhetsbedrifter og content creators, det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at informasjonen som ble formidlet var allmennakseptert p\u00e5 et tidspunkt, men har blitt motbevist i ettertid. Den informasjonen ligger fortsatt p\u00e5 internett og kan se like overbevisende ut som dagen den ble publisert, derfor er det viktig \u00e5 v\u00e6re kildekritisk. Dette er allerede en del av digitale ferdigheter som er en av de grunnleggende ferdighetene, en av underpunktene er \u00abfinne og behandle\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Finne og behandle<\/strong> inneb\u00e6rer \u00e5 tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, ut\u00f8ve kildekritikk og bruke kildehenvisning. Informasjon fra digitale kilder kan v\u00e6re informasjon fra tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive elementer eller r\u00e5data fra registreringer og observasjoner.<\/p>\n\n\n\n Jeg mener at \u00e5 ut\u00f8ve kildekritikk er den viktigste digitale ferdigheten et dannet menneske trenger for \u00e5 fungere i v\u00e5rt samfunn, og en ferdighet som burde ha et st\u00f8rre fokus i skolen. I fag som naturfag og samfunnsfag er det ikke alltid like lett \u00e5 finne fram til rett informasjon, n\u00e5r det kommer til samfunnsrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l blir ikke dette lettere. Hansen (2018) forteller om elever som sjeldent s\u00e5 p\u00e5 flere kilder om samme tema hvis de trodde at den eneste kilden de hadde var bra nok. Nettsider som elever har inntrykk av er eid av stater eller st\u00f8rre bedrifter som har troverdighet trengte gjerne ikke kildekritikk. Eller hvis elever tidligere har hentet informasjon fra nettsider uten \u00e5 ha blitt rettet p\u00e5, kunne de nettsidene bygge troverdighet i elevens \u00f8yne.<\/p>\n\n\n\n Dagens ungdom har tilbrakt mye tid p\u00e5 internett og kan bruke tidlige erfaringer til \u00e5 vurdere noen kilder. En gruppe elever Hansen (2018) hadde observert elever som ans\u00e5 nettaviser som VG og Dagbladet som lite troverdige, de begrunnet det med at journalister er opptatt av hvor mange som leser og derfor ikke alltid skrev sannheten. Tidligere erfaringer kan ha hjulpet p\u00e5 slikt, men n\u00e5r man skal finne informasjon p\u00e5 temaer man ikke har engasjert seg i tidligere kan det by p\u00e5 flere problemer. N\u00e5r unge skal sette seg inn i politikk for eksempel er det mye nytt en skal ha en mening om, og da vil det aller fleste ha en partiskhet. Da er det viktig \u00e5 skille fakta fra meninger og \u00e5rsak og virkning.<\/p>\n\n\n\n Digitale ferdigheter er en relativt ny ferdighet i skolen og den eldre delen av befolkningen har kanskje ikke mye erfaring med dette. Foreldre har ikke n\u00f8dvendigvis l\u00e6rt seg hvordan man skal v\u00e6re kildekritisk og selv om de til en grad er kildekritisk er det ikke sikkert det har klart \u00e5 l\u00e6re dette bort til ungene sine. I egen erfaring er det n\u00e6rmeste mine foreldre kommer kildekritikk at de ikke tror p\u00e5 alt de ser p\u00e5 internett, gjerne ting de ikke er enig med, da blir de fort veldig kildekritisk. En annen ting \u00e5 tenke p\u00e5 er at ungdom bruker gjerne andre deler av internett enn foreldre, og l\u00e6rere for den skyld. I dag er tiktok et veldig stort sosialt media, hvor majoriteten av brukerne er under 30 \u00e5r gammel, og majoriteten av de under 30 er under 20 (Kilde 1<\/a>, Kilde 2<\/a>). Som l\u00e6rer og forelder er det vanskelig \u00e5 sette seg inn i dette, og barn forst\u00e5r ofte ikke hvorfor deres favoritt \u00abtiktoker\u00bb skulle lyve om noe.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 forst\u00e5 internett ved \u00e5 opparbeide en analytisk kompetanse ses p\u00e5 som viktig for at elevers digitale kildekritikk skal dannes., Dette vektlegges derimot ulikt blant de forskjellige l\u00e6rerne (Vik, 2015).<\/p>\n\n\n\n S\u00f8kelys og tilrettelegging for \u00e5 utvikle elevenes digitale kildekritikk er ogs\u00e5 sv\u00e6rt personavhengig, hvor l\u00e6rerens undervisningsfag ser ut til \u00e5 v\u00e6re en avgj\u00f8rende faktor. Av datamaterialet innsamlet av Vik (2015) ser det ut som at l\u00e6rere som underviser norsk forventes \u00e5 ta det st\u00f8rste ansvaret for oppl\u00e6ringen i digital kildekritikk (vik, 2015). Det kan ha med at norsk er et av de st\u00f8rste fagene, men om det er tilfellet eller ei burde likevel dette vektlegges likt i alle fag<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet inneb\u00e6rer det at skolen skal legge til rette for og st\u00f8tte elevenes utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene gjennom hele utdanningsl\u00f8pet (Udir, Overordnet del 2.3<\/a>). Dette medf\u00f8rer samtidig at digitale ferdigheter ikke skal undervises p\u00e5 spesifikke tidspunkt, da er det lett for l\u00e6rere \u00e5 ikke fokusere like mye p\u00e5 dem, det blir forskjeller fra l\u00e6rer til l\u00e6rer og skole til skole. Finne og behandle<\/em> som er en av de fem ferdighetsomr\u00e5dene innenfor digitale ferdigheter er delt i 5 niv\u00e5er der niv\u00e5 3 beskrives slikt: Vurderer, organiserer og bruker informasjon fra digitale kilder hensiktsmessig og f\u00f8lger regler for opphavsrett.<\/p>\n\n\n\n Dette er det f\u00f8rste niv\u00e5et hvor vurdering av informasjon nevnes, det inneb\u00e6rer at elever som har lav oppn\u00e5else i digitale ferdigheter og ikke n\u00e5r niv\u00e5 3 eller h\u00f8yere vil ikke vise kildekritikk. Ser vi p\u00e5 kildekritikk som bare er en del av finne og behandle<\/em> som er en av fem digitale ferdigheter som igjen er en av fem grunnleggende ferdigheter blir det fort et lite fokusomr\u00e5de. Videre varierer vektleggingen p\u00e5 grunnleggende ferdigheter fra klasserom til klasserom, slik kan kildekritikk fort bli prioritert bort til fordel for umiddelbart viktigere ting i pensum og l\u00e6replanen<\/p>\n\n\n\n Informasjonskompetanse er ferdigheter som gj\u00f8r det mulig \u00e5 tilegne seg ny viten og ulike kunnskaper. Hvor du b\u00f8r s\u00f8ke etter informasjon og hvordan du vurderer de kildene du finner, er viktige elementer i din informasjonskompetanse. (Bertnes & Tuseth, 2012, s. 20). En viktig del av \u00e5 bli et dannet menneske er \u00e5 kunne tilegne seg ny informasjon og holde seg oppdatert i samfunnet. I det siste har fake news<\/em> kommet i s\u00f8kelyset, ofte brukt for \u00e5 mislede et publikum, det kan dras sammenligninger til propagandaen fra gammelt av. Grunnet til at dette eksisterer som et tema er at folk ikke er gode nok til \u00e5 vurderes kildene de lesere fra.<\/p>\n\n\n\n I tilegning av informasjon er det like viktig \u00e5 finne rett informasjon som \u00e5 finne svar p\u00e5 hva man leter etter, folk innser ikke selv hvor lett det kan v\u00e6re \u00e5 lese falsk informasjon. Min mening er at kildekritikk er et s\u00e5 viktig verkt\u00f8y i dagens samfunn at det burde vektlegges mer p\u00e5 skolen, det blir prioritere bort alt for lett i havet av pensum som elever m\u00e5 igjennom. Alt for mye feilinformasjon blir spredd fra kilder som er \u00ablest er sted\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Referanser: <\/strong><\/p>\n\n\n\n Hansen. (2018). Kildekritikk i naturfagsundervisningen. En studie av elevers digitale kompetanse n\u00e5r et samfunnsrelatert tema i naturfag gjennomg\u00e5s<\/em>. UiT Norges arktiske universitet.<\/p>\n\n\n\n Bertnes, & Tuseth, B. S. (2012). Faglig informasjon p\u00e5 Internett\u202f: kvalitet og kildekritikk<\/em> (3. utg., p. 154). Abstrakt forl.<\/p>\n\n\n\n Vik. (2015). L\u00e6rere og kildekritikk: Ungdomsskolel\u00e6reres opplevelse av elevenes kildekritikk p\u00e5 internett<\/em>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av David Antonsen Nilsen Veldig ofte f\u00e5r man h\u00f8re forskjellig fakta og informasjon som folk har \u00abh\u00f8rt\/lest et sted\u00bb, jeg har brukt dette som kilde. Hvor ofte har vi ikke h\u00f8rt en venn eller kollega forteller oss noe interessant som … Les videre