{"id":143,"date":"2023-01-02T14:04:25","date_gmt":"2023-01-02T13:04:25","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=143"},"modified":"2023-01-02T14:04:25","modified_gmt":"2023-01-02T13:04:25","slug":"digital-dannelse-en-grunnleggende-ferdighet-for-framtidens-samfunnsborgere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/digital-dannelse-en-grunnleggende-ferdighet-for-framtidens-samfunnsborgere\/","title":{"rendered":"Digital dannelse \u2013 en grunnleggende ferdighet for framtidens samfunnsborgere<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Andreas Kristoffer Rognmo<\/p>\n\n\n\n

Skolens danningsoppdrag<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I overordnet del av l\u00e6replanverket<\/a> st\u00e5r det at skolen har et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. \u00abGrunnoppl\u00e6ringen skal gi elevene de ferdighetene og den kunnskapen som beh\u00f8ves for \u00e5 klare seg selvstendig senere i livet\u00bb. Skolen har f\u00e5tt i oppgave av samfunnet \u00e5 danne framtidige samfunnsborgere. Etter endt skolegang skal alle elever ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som de beh\u00f8ver for \u00e5 klare seg p\u00e5 egenh\u00e5nd, i tillegg understrekes utviklingen av positive holdninger og verdier som viktig for skolens mandat. Jeg forst\u00e5r danningsbegrepet slik at selve hovedm\u00e5let med skolen er \u00e5 drive med danningen av elever. I form\u00e5lsparagrafen<\/a> st\u00e5r det at \u201cSkolen skal stimulere elevene til \u00e5 bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til \u00e5 delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge\u201d. Videreutvikling av demokratiet i Norge krever at den norske skole konstant utvikles i samme takt med samfunnet. En skole som henger etter samfunnet vil mislykkes i \u00e5 forberede elevene til \u00e5 bli ansvarlige samfunnsborgere, som er hovedoppgaven gitt til skolen av samfunnet. Det er v\u00e5r jobb \u00e5 ruste opp framtidens samfunnsborgere slik at de kan utvikle samfunnet videre til nye h\u00f8yder. Ingen enkel jobb med andre ord.<\/p>\n\n\n\n

 En av industrialiseringens mange ringvirkninger er de store teknologiske framskrittene som har skjedd de siste 20 \u00e5rene. Ordene teknologisk revolusjon er ikke helt uh\u00f8rt \u00e5 bruke for \u00e5 beskrive \u00e5rene etter tusen\u00e5rsskiftet. For 20 \u00e5r siden var det uh\u00f8rt \u00e5 f\u00e5 kontakt med noen p\u00e5 andre siden av verden, eller det ville i hvert fall krevd en del innsats for \u00e5 f\u00e5 til, mens i dag kan man gjennom et tastetrykk snakke med noen over video p\u00e5 andre siden av kloden. Oppfinnelsen av internett har f\u00e5tt en stor betydning for den moderne \u00f8konomi, privatliv og samfunnet generelt og er med p\u00e5 \u00e5 skape en mer globalisert og sammenvevd verden. Daniel Schofield og Vegard Frantzen<\/a> beskriver mediene sin p\u00e5virkning p\u00e5 verden ved \u00e5 si at \u201cmediene har n\u00e6rmest blitt uunng\u00e5elige for hvordan vi l\u00e6rer, kommuniserer og forst\u00e5r verden\u201d. De beskriver et s\u00e5rbart forhold mellom mediene og verden der de er veldig avhengig av hverandre og for v\u00e5r forst\u00e5else av verden. Forutsetningene for \u00e5 klare seg i dagens moderne samfunn vil v\u00e6re annerledes enn de forutsetningene som var for 20 \u00e5r siden. Blant annet har det teknologiske f\u00e5tt en mye st\u00f8rre plass i hverdagen, en kan derfor argumentere for at digital kompetanse er blitt en n\u00f8dvendighet for danningen av framtidige samfunnsborgere, og at derfor danningsbegrepet har endret seg i betydning.<\/p>\n\n\n\n

Digital dannelse<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Lillian Gran<\/a> har gjennomf\u00f8rt en studie der hun ser n\u00e6rmere p\u00e5 digital dannelse i skolen. Gran skriver at digital dannelse kan defineres som en \u201coverordnet kulturell kompetanse med vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle elevenes identitet, evne til refleksjon og forst\u00e5else av seg selv og andre i en digital kontekst\u201d (Erstad 2007; Erstad et al. 2016; S\u00f8by 2003). Udir<\/a> fortsetter i same bane da de beskriver digital dannelse som en \u201cprosess der et menneske former sin identitet i en digital kontekst\u201d. Ut ifra disse to beskrivelsene av digital dannelse s\u00e5 tolker jeg det slik at digital dannelse kan tenkes p\u00e5 som dannelsen av egen identitet som skjer p\u00e5 nett.<\/p>\n\n\n\n

I Grans studie konkluderer hun at det helhetlige dannelsesperspektivet blir frav\u00e6rende og at mye av oppl\u00e6ringen av digitale ferdigheter blir overfladisk der mekanisk innl\u00e6ring blir prioritert til fordel for utvikling av selvstendige, kritiske og reflekterte individer i den digitale kontekst. Med andre ord s\u00e5 blir dannelse av egen identitet litt skj\u00f8vet til side mens de mekaniske ferdighetene blir prioritert. I l\u00e6replanen har digitale ferdigheter f\u00e5tt en stor plass da det er en av de fem grunnleggende ferdighetene, men det blir ikke nok fokus p\u00e5 det helhetlige dannelsesperspektivet. Med det mener jeg at dannelsen av elever skal inneb\u00e6re \u00e5 opptre selvstendig og kunne tenke kritisk p\u00e5 nett. Mer informasjon rundt digital dannelse hadde ikke gjort seg bort i l\u00e6replanene og jeg tror mange l\u00e6rer kunne hatt nytte av et slikt verkt\u00f8y, for digital danning er ingen enkel sak.<\/p>\n\n\n\n

Lars L\u00f8vlie (2011) viser til at dannelsesbegrepet m\u00e5 utvikles i samtid med samfunnet og bruker begrepet teknokulturell danning i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive danning i et postmoderne, teknologisk samfunn. Ut ifra min forst\u00e5else kan begrepene teknokulturell danning og digital danning brukes om hverandre og har n\u00e6rmest lik betydning. L\u00f8vlie bruker ogs\u00e5 begrepet \u00abkyborg\u00bb som en metafor p\u00e5 forholdet mellom maskin, dyr og menneske. Slik jeg forst\u00e5r begrepet s\u00e5 kan det beskrives som en metafor p\u00e5 foreningen av maskin og menneske i form av teknologiske nyvinninger og et samfunn som er blitt mer avhengig av teknologi for \u00e5 fungere. Og det er denne avhengigheten av teknologi som kan tenkes p\u00e5 som foreningen av maskin og menneske, alts\u00e5 denne kyborgen. S\u00e5 kanskje det ikke er samfunnsborgere skolen skal skape, men heller ky\u00abborgere\u00bb. For dagens ungdom er mye av deres identitet knyttet til internett som sosialt nettverk. Gjennom samtaler p\u00e5 nett, anonyme eller ikke, vil flere ha en plattform for \u00e5 realisere seg selv. L\u00f8vlie (2011) beskriver en uro ved det dimensjonsl\u00f8se internett, som f\u00f8rer til en for\u00f8kning av selvet og til en spissing av selvf\u00f8lelsen. Han kaller denne transformasjonen for hypertransformasjon og ser p\u00e5 det som motsetningen til fremmedgj\u00f8ring. Istedenfor for at en mister selvet med \u00e5 m\u00e5tte innordne seg samfunnets normer gj\u00f8r det dimensjonsl\u00f8se internettet at en kan finne likesinnede og dermed f\u00e5 en for\u00f8kning av selvet. En kan dermed se p\u00e5 hypertransformasjon som en \u00f8kt selvf\u00f8lelse ved at individet f\u00e5r bekreftelse gjennom interaktive medier. L\u00f8vlie (2011) spesifiser at hypertransformasjon viser seg i intensiteten p\u00e5 kommunikasjon de er med i p\u00e5, og viser til en konstant jakt om \u00e5 gjenvinne seg selv i forhold til andre p\u00e5 internettet.<\/p>\n\n\n\n

Men det er en viss problematikk knyttet til dette som i seg selv kan l\u00f8ses veldig lett ved utvikling av digitale ferdigheter og utviklingen av positive holdninger og verdier, noe som er vektlagt i l\u00e6replanene. Ekkokammer-effekten er ganske skummel da det er vanskelig \u00e5 modere all ungdoms atferd p\u00e5 nett og hvor de ferdes hen. Derfor kan det fort oppst\u00e5 situasjonen hvor mindre gunstige verdier og ideer blir forsterket gjennom repetisjon i avgrensete grupper.<\/p>\n\n\n\n

Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Skolen har et danningsoppdrag gitt av samfunnet, det \u00e5 danne framtidige samfunnsborgere. Hva som forventes av framtidens samfunnsborgere vil endre seg i takt med samfunnet. Bare i de siste 20 \u00e5rene har vi sett en stor \u00f8kning i teknologi som brukes i hverdagen. Barn og unge vil tilbringe mer tid enn noen gang f\u00f8r p\u00e5 nett. Teknologiske og digitale ferdigheter vil v\u00e6re noe som bare vil \u00f8ke i viktighet. \u00c5 unng\u00e5 det digitale vil v\u00e6re umulig i dagens og framtidens hverdag. Derfor vil digital dannelse v\u00e6re en n\u00f8dvendighet. Lars L\u00f8vlie bruker ordet kyborgere for \u00e5 beskrive befolkningen i dagens moderne samfunn. Vi er blitt s\u00e5 avhengig av teknologien at vi praktisk talt er halvt menneske og halvt maskin. S\u00e5 kanskje framtidens skolemandat ikke bare er dannelsen av samfunnsborgere, men heller danningen av ky\u00bbborgere\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Gran, & H\u00f8gskolen i Innlandet. (2020). Digital dannelse: en kvalitativ studie av digitalisering og identitetsarbeid i skolen<\/em>: Vol. no. 16. Fakultet for l\u00e6rerutdanning og pedagogikk, H\u00f8gskolen i Innlandet. Hentet fra https:\/\/www-idunn-no.mime.uit.no\/doi\/full\/10.18261\/issn.1504-2987-2018-03-03<\/p>\n\n\n\n

Medietilsynet. (14.10.20). BARN OG MEDIER 2020: En kartlegging av 9\u201318-\u00e5ringers digitale medievaner. (ISBN: 978-82-8428-003-5). Medietilsynet. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringsloven. (1998). Hentet fra: https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1967-02-10\/KAPITTEL_3#%C2%A713<\/p>\n\n\n\n

Schofield. (2018). Digital danning i skolen: Etikk, ansvar og refleksiv kompetanse. In Mediepedagogikk og mediekompetanse. Danning og l\u00e6ring i en ny mediekultur.<\/em> Fagbokforlaget. Hentet fra https:\/\/ntnuopen.ntnu.no\/ntnu-xmlui\/bitstream\/handle\/11250\/2984066\/071117_Mediepedagogisk-forskning_DS.pdf?sequence=1&isAllowed=y<\/a><\/p>\n\n\n\n

Staksrud , E.(2017). Et gagns menneske?. I B. K. Engen, T. H. Gi\u00e6ver, L. Mifsud(Red.), Digitalt d\u00f8mmekraft(s. 168-183). Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n

UDIR. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Henter fra: https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende- ferdigheter\/<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Andreas Kristoffer Rognmo Skolens danningsoppdrag I overordnet del av l\u00e6replanverket st\u00e5r det at skolen har et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. \u00abGrunnoppl\u00e6ringen skal gi elevene de ferdighetene og den kunnskapen som beh\u00f8ves for \u00e5 klare seg selvstendig senere i livet\u00bb. … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,6,15,14,18],"tags":[],"class_list":["post-143","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-digital-danning","category-digitale-ferdigheter","category-digitale-medier","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Andreas Kristoffer Rognmo Skolens danningsoppdrag I overordnet del av l\u00e6replanverket st\u00e5r det at skolen har et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. \u00abGrunnoppl\u00e6ringen skal gi elevene de ferdighetene og den kunnskapen som beh\u00f8ves for \u00e5 klare seg selvstendig senere i livet\u00bb. … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Digital danning<\/a>, Digitale ferdigheter<\/a>, Digitale medier<\/a>, Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/143","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=143"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/143\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":144,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/143\/revisions\/144"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=143"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=143"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=143"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}