Av Nadia Sigvaldsen<\/p>\n\n\n\n
Tiktok og Instagram er sosiale medier som brukes daglig av elever i ungdomsskolen. Her florerer det av bilder og videoer av halvnakne mennesker som danser og poserer, gjerne for \u00e5 vise seg fra sine mest flatterende vinkler. Dette har en p\u00e5virkningskraft. En unders\u00f8kelse gjort ved en ungdomsskole i S\u00f8r- Norge konkluderer med at jenter rapporterer en st\u00f8rre f\u00f8lelsesmessig belastning enn gutter, og at press knyttet til blant annet kroppsidealer er med p\u00e5 \u00e5 trekke depresjonsraten opp. Jentene understreket at de hadde kunnskap om at m\u00e5let med reklamene og bildene som deles er \u00e5 n\u00e5 ut til deres aldersgruppe, men at de lot seg p\u00e5virke likevel (\u00d8g\u00e5rd-Rep\u00e5l, Strand & Karlsen, 2017, s. 114). Vi vet dermed at denne eksponeringen har en negativ p\u00e5virkning p\u00e5 elevene, men hvem skal vi stille ansvarlig for \u00e5 forhindre disse psykiske helseplagene? Skal vi gj\u00f8re det ulovlig for offentlige personer \u00e5 dele bikinibilder og bilder av lunsjen sin, og dermed la barn og unge vokse opp i et samfunn som p\u00e5 alle fronter er tilpasset dem? Eller skal vi gi digital d\u00f8mmekraft en st\u00f8rre plass i skolen og l\u00e6re elevene \u00e5 v\u00e6re kildekritisk til mer enn bare Wikipedia?<\/p>\n\n\n\n
H\u00f8sten 2018 var deler av nyhetsbildet preget av en sv\u00e6rt opphetet debatt mellom flere offentlige personer. Profiler som Kristin Gjeldsvik, Kristine Ulleb\u00f8 og Ulrikke Falck m\u00f8tte opp p\u00e5 NRK i beste sendetid, for \u00e5 diskutere nettopp dette temaet (NRK, 2018). P\u00e5 den ene siden sto Gjeldsvik og Falck, begge bestemt p\u00e5 at det er influensere, annons\u00f8rer, reklamebyr\u00e5er og bloggnettverkene som er ansvarlige for at ungdom n\u00e5 anser seg selv som et prosjekt som kan forbedres. Ulleb\u00f8, p\u00e5 den andre siden, argumenterte for \u00e5 l\u00e6re folk at Instagram ikke er livet, men bare et media der man deler bilder. Barn- og likestillingsministeren var ogs\u00e5 til stede, og kunne konstatere at foreldre ofte har liten innsikt og mangel p\u00e5 digital kompetanse, og at det dermed blir utfordrende \u00e5 legge ansvaret p\u00e5 dem. De som likevel ikke var representert i denne debatten var de menneskene som ser ungdommene mest i l\u00f8pet av en uke, nemlig l\u00e6rerne. Det som virket \u00e5 bli glemt i denne debatten er at skolen har et ansvar, da det finnes et form\u00e5l med oppl\u00e6ringen. Oppl\u00e6ringen skal, if\u00f8lge oppl\u00e6ringsloven (1998, \u00a7 1-1), utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger hos elevene for \u00e5 kunne mestre livene sine, i tillegg til at elevene skal l\u00e6re \u00e5 tenke kritisk og handle etisk. For hva risikerer vi som samfunn dersom vi ikke danner elever som er i stand til \u00e5 tenke kritisk, men heller velger \u00e5 sk\u00e5ne barna for alt som kan p\u00e5virke dem negativt? Som fremtidig l\u00e6rer vil mitt st\u00f8rste profesjonelle nederlag v\u00e6re om elevene mine ikke er klar for \u00e5 m\u00f8te de utfordringene som vil komme i livet etter grunnskolen. N\u00e5r elevene m\u00f8ter et samfunn som ikke er tilpasset han eller henne. I en slik situasjon er vi avhengig av \u00e5 ha formet selvstendige og kritiske mennesker, som i en digitalisert verden har en god og forsvarlig digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n
En god digital d\u00f8mmekraft er, if\u00f8lge utdanningsforbundet (u.\u00e5.), evnen til \u00e5 vurdere digitale situasjoner p\u00e5 en m\u00e5te som beskytter en selv og andre. Dette handler blant annet om nettvett, ytringsfrihet og kildekritikk (Aamli, 2017), og vi kan se i overordnet del i fagfornyelsen (Kunnskapsdepartementet, 2017) at disse omr\u00e5dene er vektlagt. Som del av den sosiale l\u00e6ringen og utviklingen til elevene skal ulike kommunikasjonsformer og bruk av teknologi b\u00e5de berike og utfordre det sosiale milj\u00f8et. Videre p\u00e5pekes det at elevene m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 opptre ansvarlig i alle sammenhenger i og utenfor skolen. Dette burde ogs\u00e5 gjelde digitalt, men digital d\u00f8mmekraft har virket \u00e5 ha en liten plass i undervisningen per n\u00e5. En kan sp\u00f8rre seg selv om vi er i denne situasjonen p\u00e5 grunn av den kjappe utviklingen i teknologien og posisjonen til sosiale medier i barn og unges liv, og at vi som samfunn ikke har klart \u00e5 holde f\u00f8lge. Fagfornyelsen og integreringen av kritisk tenking, samt at digitale ferdigheter en \u00e9n av fem grunnleggende ferdigheter, virker \u00e5 v\u00e6re et steg i riktig retning.<\/p>\n\n\n\n
Kritisk tenkning og etisk bevissthet er ogs\u00e5 en del av oppl\u00e6ringens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2017), hvor etisk bevissthet beskrives som evnen til \u00e5 veie ulike hensyn mot hverandre. Dette vektlegges videre som n\u00f8dvendig for \u00e5 v\u00e6re et reflektert og ansvarlig menneske, og det er oppl\u00e6ringen i skolen som skal utvikle elevenes evne til \u00e5 foreta etiske vurderinger. Sett i lys av dette er det dermed v\u00e5rt ansvar som l\u00e6rere \u00e5 utvikle en god d\u00f8mmekraft hos elevene, b\u00e5de n\u00e5r de skal vurdere innlegg de selv blir eksponert for og n\u00e5r de selv publiserer noe. Skolen er nemlig lovp\u00e5lagt \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 reflektere kritisk i ulike sammenhenger. Om vi skal l\u00e6re barna at deres oppfatninger, holdninger og overbevisninger kan v\u00e6re feilaktig, m\u00e5 vi vel ogs\u00e5 l\u00e6re dem at tilfeldige mennesker p\u00e5 internett kan ha feilaktige overbevisninger?<\/p>\n\n\n\n
Dersom vi n\u00e5 har etablert at hovedansvaret for \u00e5 danne barn og unges digitale d\u00f8mmekraft ligger hos skolen, m\u00e5 den videre debatten handle om hvordan vi skal arbeide for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let. Dette er ingen enkel oppgave, og burde sannsynligvis jobbes med kontinuerlig tidlig i skolel\u00f8pet da alderen der barn f\u00e5r mobiltelefon og sosiale medier blir stadig yngre. Gjennom \u00e5 utforske og \u00e5 ta bilder sammen med elevene kan det reflekteres rundt hva som kan v\u00e6re urealistisk med disse bildene, og elevene kan se hvordan retusjering og ulike vinkler p\u00e5virker inntrykket vi f\u00e5r av bildet. Dersom vi ogs\u00e5 antar at barn og unge blir p\u00e5virket av \u00e5 se bilder av en middagstallerken, er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 analysere n\u00e6ringsinnholdet i maten. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi vise elevene at det i enkelte tilfeller ikke vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 spise et lite m\u00e5ltid, da du ikke vil f\u00e5 i deg den n\u00e6ringen kroppen trenger. \u00c5 arbeide p\u00e5 en slik m\u00e5te kan f\u00f8re til at elevene blar gjennom feeden sin p\u00e5 Instagram og Tiktok med et mer kritisk blikk. Vi vet likevel at det er tiln\u00e6rmet umulig \u00e5 ikke bli noe p\u00e5virket i det hele tatt, men det vil i alle fall gi elevene bedre forutsetninger for \u00e5 selv kunne vurdere og avgj\u00f8re hva de \u00f8nsker \u00e5 bli eksponert for. De vil kanskje merke at enkelte bilder og videoer p\u00e5virker dem negativt, og v\u00e6re bevisst og opplyst nok til \u00e5 selv slutte \u00e5 f\u00f8lge de offentlige personene som har publisert disse innleggene. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil de til en viss grad v\u00e6re sjef over det de selv blir p\u00e5virket av.<\/p>\n\n\n\n
Barn og unge blir likevel ikke bare p\u00e5virket av bilder og videoer hvor mat og kropp er i fokus. Det legges ogs\u00e5 ut annonser og reklamer for produkter som skal gj\u00f8re alt fra \u00e5 gi deg sprettrumpe p\u00e5 to uker, til bedrifter som kan gi deg tannproteser. For \u00e5 danne en god digital d\u00f8mmekraft hos elevene burde ogs\u00e5 dette tematiseres i skolen. Hvem er det som reklamerer for dette, og hvorfor har de kompetanse i feltet? Er det en ern\u00e6ringsfysiolog som har kommet med kostholdsr\u00e5d og reklame for kosttilskudd? Og har mennesket som uttaler at tannproteser gir deg et pent og sunt smil, og at det er helt ufarlig, noen dokumentert kompetanse innen tannhelse? Vi m\u00e5 l\u00e6re den kommende generasjonen \u00e5 v\u00e6re kildekritisk nok til at de vurderer integriteten til offentlige personer, slik at de kan ta forsvarlige og selvstendige valg p\u00e5 digitale plattformer. <\/p>\n\n\n\n
Avslutningsvis kan vi g\u00e5 tilbake til overskriften p\u00e5 denne artikkelen. S\u00e5 har vi faktisk glemt \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 v\u00e6re kildekritisk til mer enn bare Wikipedia? Forskningen og samfunnsproblemene taler for seg selv, konsekvensene er alvorlige, og med en h\u00f8y depresjonsrate blant unge jenter er det p\u00e5 tide \u00e5 ta grep. Med en form\u00e5lsparagraf som gir skolen ansvar for elevenes danning og en l\u00e6replan som fokuserer p\u00e5 kritisk tenking og etisk bevissthet er det p\u00e5 tide \u00e5 gi digital d\u00f8mmekraft en betraktelig st\u00f8rre del i skolen. Influensere og offentlige profiler skal s\u00e5 klart ikke fraskrives alt ansvar, og har retningslinjer de m\u00e5 forholde seg til. Vi kan likevel tenke at dersom vi utvikler en god digital d\u00f8mmekraft hos elevene vil de ikke bare ha kompetansen til \u00e5 vurdere om ulike profiler har opptr\u00e5dt etisk, men vi vil ogs\u00e5 sikre at den kommende generasjonen tar gjennomtenkte og forsvarlige valg n\u00e5r de selv publiserer p\u00e5 digitale plattformer.<\/p>\n\n\n\n
\u00d8g\u00e5rd-Rep\u00e5l, Strand, S. A., & Karlsen, T.-I. (2017). Karakterpress, kroppspress og gjengpress – Fokusgruppeintervju av jenter i 9. klassetrinn etter funn fra Ungdata\u2011unders\u00f8kelsen. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 14(2), 109\u2013120. https:\/\/doi.org\/10.18261\/issn.1504-3010-2017-02-03<\/a><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa<\/em> (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 kritisk tenking og etisk bevissthet<\/em>. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Ertesv\u00e5g, O.R. (2018, 9. mars). Ulrikke Falch i Debatten: \u2013 Kropp er ikke kropp. NRK<\/em>. https:\/\/www.nrk.no\/kultur\/debatten_-er-bloggere-og-influensere-bevisst-sitt-ansvar-nar-det-gjelder-kroppspress_-1.13952245<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (u.\u00e5). Etikk og digital d\u00f8mmekraft<\/em>. https:\/\/www.utdanningsforbundet.no\/larerhverdagen\/hva-er-god-utdanning\/profesjonskompetanse\/etikk-og-digital-dommekraft\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Nadia Sigvaldsen Tiktok og Instagram er sosiale medier som brukes daglig av elever i ungdomsskolen. Her florerer det av bilder og videoer av halvnakne mennesker som danser og poserer, gjerne for \u00e5 vise seg fra sine mest flatterende vinkler. … Les videre