{"id":159,"date":"2023-01-02T14:02:31","date_gmt":"2023-01-02T13:02:31","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=159"},"modified":"2023-01-02T14:02:31","modified_gmt":"2023-01-02T13:02:31","slug":"er-det-laereren-foreldrene-eller-samfunnets-oppdrag-a-skape-gode-samfunnsborgere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/er-det-laereren-foreldrene-eller-samfunnets-oppdrag-a-skape-gode-samfunnsborgere\/","title":{"rendered":"Er det l\u00e6reren, foreldrene eller samfunnets oppdrag \u00e5 skape gode samfunnsborgere?<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Vanja Strandli<\/p>\n\n\n\n

Elevene bruker store deler av hverdagen p\u00e5 nett. Dette gjelder b\u00e5de p\u00e5 skole- og fritiden. Elevenes mediebruk kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 kontrollere da den p\u00e5virkes av samfunnet. Samfunnet legger til rette for at elevene i stor grad er avhengig av mediebruk for \u00e5 v\u00e6re en del av et fellesskap. Kildekritisk tenking er dermed noe alle elever b\u00f8r v\u00e6re bevisst p\u00e5, og b\u00f8r v\u00e6re sentral i elevers oppl\u00e6ring. Samfunnet er i stadig endring, og endringer er dermed noe en som l\u00e6rer m\u00e5 ta stiling til, og deretter tilpasse undervisningen etter. Tiktok og andre sosiale medier er blitt en sentral del av elevenes hverdag, og til tross for at det er vanskelig \u00e5 kontrollere denne bruken som l\u00e6rer, vil det \u00e5 l\u00e6re elevene om kildekritikk kunne spille en sentral rolle i \u00e5 skape gode samfunnsborgere.<\/p>\n\n\n\n

En kartleggingsunders\u00f8kelse publisert av medietilsynet i oktober 2020 viser 9-18\u00e5ringers digitale medievaner.  F\u00f8rst og fremst viser unders\u00f8kelsen at 97% av barn og unge mellom 9-18 \u00e5r har egen mobil (Medietilsynet, 2020, s. 14). Videre viser unders\u00f8kelsen at 90% av deltakerne bruker sosiale medier (Medietilsynet, 2020, s. 26). P\u00e5 bakgrunn av dette kan det tenkes at de fleste elevene en m\u00f8ter i skolen har en hverdag som i stor grad er preget av mediebruk.<\/p>\n\n\n\n

L\u00f8vlie (2011, s. 369) argumenterer for at det teknologiske systemet fungerer i en administrasjon, i den forstand at en kan drive med skolekritikk og skolepolitikk med nye midler. Til tross for dette sier L\u00f8vlie at det teknologiske systemet ikke fungerer i menneskeoppdragelsen. Med dette menes det at teknologien truer med styringsglipp og kunnskapskaos. For det f\u00f8rste, sier L\u00f8vlie (2011, s. 370), utfordrer teleteknologien en overstyrt skole, da kunnskap utenfra konkurrerer med autoriteten ovenfra. For det andre bidrar internett til at l\u00e6reren mister autoritet, da internett kan mer enn l\u00e6reren. Dette er en stor utfordring i m\u00f8te med den nye teknokulturelle kulturen i samfunnet. \u00c5 fjerne mobilen fra klasserommet vil v\u00e6re en mulighet, men \u00e5 fjerne mobilen fra elevene vil v\u00e6re langt mer utfordrende. L\u00e6rere har et ansvar for \u00e5 gj\u00f8re elevene kildekritiske, som igjen kan p\u00e5virke elevenes mediebruk. At elevene skal l\u00e6re om mediebruk presiseres under det tverrfaglige tema \u00abfolkehelse og livsmestring\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2020). Basert p\u00e5 dette har en dermed at ansvar for elevenes mediebruk, og kan delta i \u00e5 gj\u00f8re elevene bevisste hva de bruker tiden p\u00e5 nett til.<\/p>\n\n\n\n

Elevene vil bruke mobilene uavhengig av hva en gj\u00f8r i klasserommet, et sp\u00f8rsm\u00e5l en dermed kan stille seg er hvordan kan en ha en positiv innvirkning p\u00e5 hva elevene gj\u00f8r p\u00e5 mobilene? Skolen har et samfunnsmandat som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 oppl\u00e6re elever til \u00e5 bli gode samfunnsborgere. Det er et stort oppdrag som inneb\u00e6rer mange elementer i skolen. Et av elementene kommer fram i l\u00e6replan, og omhandler l\u00e6ring av kildekritikk og er noe en som l\u00e6rer er lovp\u00e5lagt \u00e5 l\u00e6re elevene om. Uvitenhet om kildekritikk kan ha flere konsekvenser. Eksempelvis kan det v\u00e6re vrangl\u00e6re fra ulike kilder i skolesammenheng. P\u00e5 fritiden kan denne uvitenheten ha st\u00f8rre konsekvenser, og i ytterkanten finner vi begrepet \u00abekkokammer\u00bb. Begrepet vil v\u00e6re relevant i dagens samfunn og ekkokammer defineres av den norske akademiske ordbok som \u00abdet at informasjon, meninger blir gjentatt og forsterket innen en gruppe, et medium, uten diskusjon med dem som har andre synspunkter\u00bb (NAOB, u.\u00e5.).<\/p>\n\n\n\n

Eksempelvis vil begrepet ekkokammer v\u00e6re relevant i elevenes bruk av det sosiale mediet \u00abTiktok\u00bb. Tiktok kjennetegnes ved at det tilpasses hver enkelt bruker, og hva en interesserer seg for vil dermed v\u00e6re det som preger appen. Enkelt forklart, hvis en liker en video av katter, vil en fortsette \u00e5 f\u00e5 opp katter i nyhetsstr\u00f8mmen. I teorien er dette ufarlig og er et grep appen bruker for \u00e5 holde brukeren interessert. I verste konsekvens kan dette v\u00e6re skadelig for unge brukere. Et slikt skadelig tilfelle kan v\u00e6re at en bruker f\u00e5r opp en video med en kontroversiell mening. Til \u00e5 begynne med virker dette helt ufarlig, og brukeren ser kanskje p\u00e5 videoen av humoristiske eller andre \u00e5rsaker. N\u00e5 som brukeren har vist interesse for tematikken vil det komme flere slike videoer, noe som i lengden kan p\u00e5virke brukerens meninger. Et eksempel p\u00e5 dette er den nylige debatten om Tiktok-brukeren Andrew Tate. Tate har konservative holdninger, og unge seere kan fort bli p\u00e5virket av disse. I sin tur kan dette f\u00f8re til en endring av holdninger over tid, og brukerens nyhetsstr\u00f8m p\u00e5 Tiktok har blitt ett ekkokammer som forsterker allerede etablerte holdninger og meninger. I ytterste konsekvens kan dette f\u00f8re til radikalisering. Ved \u00e5 eksempelvis l\u00e6re elevene om hva et ekkokammer er kan det ha en positiv innvirkning for \u00e5 unng\u00e5 at elever havner i en slik situasjon.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan kan en som l\u00e6rer p\u00e5virke en slik prosess? Det er umulig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva elevene ser p\u00e5, og enkelte kan dermed tenke at det er foreldrenes eller det \u00f8vrige samfunnets ansvar. Alle akt\u00f8rer fraskriver seg ansvaret og tenker at en ikke kan gj\u00f8re noe med saken. Loven sier noe annet. Som l\u00e6rer er en som tidligere nevnt lovp\u00e5lagt \u00e5 gj\u00f8re elevene til gode samfunnsborgere.  Ved \u00e5 l\u00e6re elevene om kildekritikk vil elevene kunne v\u00e6re bevisst p\u00e5 etableringene som finner sted p\u00e5 slike apper, og vil dermed kunne gjenkjenne en slik prosess ved at de er bevisst p\u00e5 hvordan holdninger og meninger skapes. Ved \u00e5 redegj\u00f8re for hva disse holdningene inneb\u00e6rer, og hva de kan f\u00f8re til i ytterste konsekvens kan spille en rolle for elevenes bevissthet.<\/p>\n\n\n\n

I ett debattinnlegg i VG reflekterer 19 \u00e5r gamle Line over effekten sosiale medier har p\u00e5 friheten. Der skriver hun:<\/p>\n\n\n\n

\u00abJeg hadde b\u00f8ker jeg skulle lese og planer som skulle gjennomf\u00f8res, men timene forsvant, byttet ut med nok en nedsl\u00e5ende rapport om ukens skjermtid. En tidstyv som f\u00f8lger meg hvor enn jeg g\u00e5r. Gjennom smarttelefonen er de sosiale mediene like tilgjengelig som celleveggene i mitt eget personlige fengsel. Jeg er redd for hva det gj\u00f8r med meg.\u00bb<\/em> (Thorstad, 2021).<\/p>\n\n\n\n

Avsnittet viser tydelig hvor altoppslukende sosiale medier kan v\u00e6re, og avslutningsvis kommer det fram at brukeren er redd for hva bruken kan gj\u00f8re med henne. Dette skyldes en utvikling i samfunnet som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 kontrollere, men likevel kan en som l\u00e6rer pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re noe med utviklingen. Videre argumenterer hun med at \u00abJeg har begrenset med selvkontroll. Burde ikke jeg, som forbruker bli bedre beskyttet?\u00bb (Thorstad, 2021). Dessverre blir ikke brukerne beskyttet, men l\u00e6rerne kan derimot spille en rolle for \u00e5 beskytte samfunnets nykommere. L\u00f8vlie (2011, s. 347) ser p\u00e5 teknokulturell danning, som inneb\u00e6rer danning i et postmoderne, teknologisk samfunn. P\u00e5 bakgrunn av dette argumenterer L\u00f8vlie for at danningsbegrepet har forandret mening de siste 200 \u00e5rene, og at en rekonstruksjon av begrepet m\u00e5 ta h\u00f8yde for at vi f\u00f8rst og fremst ikke bare tenker annerledes om oss selv, men at vi lever i en teknologisk kultur som preger m\u00e5ten vi tenker og kommuniserer p\u00e5. Den teknologiske kulturen har dermed transformert selvet, kulturen og begrepet om danning (L\u00f8vlie, 2011, s. 347). Ettersom danningsbegrepet har utviklet seg, m\u00e5 en ogs\u00e5 utvikle m\u00e5ten en jobber med elevenes danning, og som nevnt vil derfor kildekritisk tenking st\u00e5 sentralt.<\/p>\n\n\n\n

Avslutningsvis vil jeg se tilbake p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om det er l\u00e6reren, foreldrene eller samfunnets oppdrag \u00e5 skape gode samfunnsborgere. I henhold til regjeringen st\u00e5r det:<\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringa i skole og l\u00e6rebedrift skal, i samarbeid med og forst\u00e5ing med heimen, opne d\u00f8rer mot verda og framtida og gi elevane og l\u00e6rlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.(<\/em> Meld. St. 21 (2016-2017)).<\/p>\n\n\n\n

Dette betyr at skolen har et stort ansvar som inneb\u00e6rer \u00e5 gj\u00f8re det en kan for \u00e5 utvikle elevene til gode samfunnsborgere som f\u00f8lger samfunnets utvikling. I denne sammenhengen vil det bety \u00e5 l\u00e6re elevene om nettvett, kildekritikk og begreper som faller inn under dette, derav ekkokammer. Foreldre og det \u00f8vrige samfunnet har ogs\u00e5 et ansvar, men som l\u00e6rer skal en se p\u00e5 hva en kan gj\u00f8re for \u00e5 best mulig ruste elevene for framtiden.<\/p>\n\n\n\n

Referanser:<\/h2>\n\n\n\n

L\u00f8vlie, L. (2011). Teknokulturell danning. Pax forlag (2. utg.).<\/p>\n\n\n\n

Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020. Hentet fra: https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

(Meld. St. 21 (2016-2017)). Status for kvalitet i oppl\u00e6ringen. Hentet fra:<\/p>\n\n\n\n

https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/meld.-st.-21-20162017\/id2544344\/?ch=3<\/a><\/p>\n\n\n\n

NAOB. (u.\u00e5). Ekkokammer. Hentet fra https:\/\/naob.no\/ordbok\/ekkokammer<\/a><\/p>\n\n\n\n

Thorstad, L. (17. Juni 2021). \u00ab25 under 25\u00bb: Fanget av sosiale medier. Hentet fra: https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/meninger\/i\/9O5obw\/25-under-25-fanget-av-sosiale-medier<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2020). Folkehelse og livsmestring. Hentet fra: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/tverrfaglige-temaer\/folkehelse-og-livsmestring\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Vanja Strandli Elevene bruker store deler av hverdagen p\u00e5 nett. Dette gjelder b\u00e5de p\u00e5 skole- og fritiden. Elevenes mediebruk kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 kontrollere da den p\u00e5virkes av samfunnet. Samfunnet legger til rette for at elevene i stor grad … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,6,13,7,11,40,17,36,18],"tags":[],"class_list":["post-159","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-digital-danning","category-digital-dommekraft","category-kildekritikk","category-kritisk-tenking","category-livsmestring","category-medieavhengighet","category-skjermbruk-i-skolen","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Vanja Strandli Elevene bruker store deler av hverdagen p\u00e5 nett. Dette gjelder b\u00e5de p\u00e5 skole- og fritiden. Elevenes mediebruk kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 kontrollere da den p\u00e5virkes av samfunnet. Samfunnet legger til rette for at elevene i stor grad … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Digital danning<\/a>, Digital d\u00f8mmekraft<\/a>, Kildekritikk<\/a>, Kritisk tenking<\/a>, Livsmestring<\/a>, Medieavhengighet<\/a>, Skjermbruk i skolen<\/a>, Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/159","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=159"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/159\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":160,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/159\/revisions\/160"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=159"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=159"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=159"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}