Av Vebj\u00f8rn Skjelmo S\u00e6b\u00f8<\/p>\n\n\n\n
I dagens samfunn er digitale verkt\u00f8y som mobil, nettbrett og tv blitt en stor del av hverdagen. Som en f\u00f8lge av dette er sosiale medier blitt sv\u00e6rt popul\u00e6rt blant barn og unge. De unge sender snapper stadig vekk for \u00e5 holde kontakten med familie og venner. Instagram oppdateres for \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 siste mote. Og p\u00e5 TikTok sees det gjennom alt mulig slags rare videoer. Er det et problem at sosiale medier er blitt s\u00e5 popul\u00e6rt? Hvordan p\u00e5virkes ungdommer av all skjermtiden? Finnes det god og d\u00e5rlig skjermtid?<\/p>\n\n\n\n
I en unders\u00f8kelse av Medietilsynet fra 2020 kommer det frem at 90 % av 9-18 \u00e5ringer er p\u00e5 ett eller flere sosiale medier. For 9 og -10\u00e5ringene i unders\u00f8kelsen kommer det frem at henholdsvis 50 % og 65 % bruker sosiale medier. Mye tid p\u00e5 sosiale medier resulterer i mye skjermtid. I ungdataunders\u00f8kelsen fra 2020 kommer det frem at 2 av 3 unge bruker minst 3 timer daglig foran skjermen utenfor skoletid. Dette er tall fra ungdomsskole og videreg\u00e5ende skole. Unders\u00f8kelsen viser en klar \u00f8kning i bruken av sosiale medier. I 2015 brukte 50 % av elevene i ungdomsskolen over 3 timer daglig foran en skjerm. I 2019 n\u00e6rmet dette tallet seg 65 % og det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 anta at det er enda h\u00f8yere i dag. Er denne skjermtiden et eneste stort problem eller kommer det noe godt ut av det?<\/p>\n\n\n\n
Som med alt annet finnes det positive og negative sider med skjermtid og sosiale medier. Mange vil kanskje fokusere mest p\u00e5 de negative sidene, men det m\u00e5 jo ogs\u00e5 finnes mange positive. Uten det ville vel ungdommen aldri hatt s\u00e5 mye skjermtid? Sosiale medier er et utmerket verkt\u00f8y for \u00e5 v\u00e6re sosial. Her kan man holde kontakten med b\u00e5de venner og familie. Man kan til og med f\u00e5 se nye venner. Dette h\u00f8res jo ut som en fantastisk greie. I tillegg kan man spille spill med venner hvor man blant annet kan tilegne seg de grunnleggende ferdighetene: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. P\u00e5 internett har man ogs\u00e5 tilgang p\u00e5 all informasjon i hele verden via noen tastetrykk. Hva er s\u00e5 problemet med sosiale medier og all skjermtiden blant barn og unge?<\/p>\n\n\n\n
En \u00f8kning i skjermtid og bruk av sosiale medier kan fort g\u00e5 ut over den fysiske aktiviteten blant barn og unge. Skjermbruk er ofte forbundet med stillesitting. Dette kan ha en negativ effekt p\u00e5 helsen til barn og unge. If\u00f8lge Helsenorge kan for mye stillesitting blant annet ha negativ innvirkning p\u00e5 kroppsvekt, motoriske ferdigheter, kognitiv utvikling og hjerte og kar. Mye stillesitting kan ogs\u00e5 f\u00f8re til d\u00e5rlig s\u00f8vn, \u00f8kt isolering og ha en negativ effekt p\u00e5 sosial adferd og livskvalitet blant barn og unge. If\u00f8lge Helsenorge har barn og unge med mye skjermtid d\u00e5rligere psykisk helse enn barn og unge som har mindre skjermtid. Alt dette er gode argumenter for \u00e5 kutte ned p\u00e5 skjermtiden. Allikevel er skjermbruk blitt en s\u00e5 stor del av hverdagen at det ville blitt vanskelig \u00e5 kutte helt ut. Som sagt tidligere vil mye skjermbruk stjele tid fra fysisk aktivitet blant barn og unge. Det vil derfor v\u00e6re viktig \u00e5 finne en balansegang mellom skjermbruk og fysisk aktivitet. Her er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 hva barn og unge bruker skjermtiden til. Helsenorge fokuserer spesielt p\u00e5 at skjermtid p\u00e5 fritiden b\u00f8r begrenses. Skjermtid som g\u00e5r utover sosial aktivitet og fysisk aktivitet b\u00f8r ogs\u00e5 begrenses. Det er derfor viktig \u00e5 finne en balansegang mellom skjermtid og fysisk aktivitet. I tillegg kommer det an p\u00e5 hva man bruker skjermtiden p\u00e5. Man kan si at det finnes god og d\u00e5rlig skjermtid. <\/p>\n\n\n\n
Kan sosiale medier ha en negativ effekt p\u00e5 den psykiske helsen v\u00e5r? If\u00f8lge Helsenorge er dette svaret ja. Hvorfor er det slik? Dagens unge generasjon blir ofte beskrevet som generasjon prestasjon. De skal prestere p\u00e5 topp p\u00e5 alle omr\u00e5der: skole, venner, familie og idrett. For mange kan dette presset fort bli for mye og g\u00e5 ut over den mentale helsen. If\u00f8lge forskning.no f\u00f8rer sosiale medier til kroppspress, d\u00e5rlig selvbilde og ensomhet blant barn og unge. Kroppspress kan komme fra over alt: reklamer, venner, influensere og idrettsut\u00f8vere. Her vises gjerne overfladiske og retusjerte bilder av personer med uoppn\u00e5elige kropper. Kroppspress kan skape et d\u00e5rlig selvbilde hos mange. \u00c5 hele tiden f\u00e5 oppdateringer om hvilke aktiviteter og venner folk er med kan ogs\u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 f\u00f8le deg ensom.<\/p>\n\n\n\n
Flere unders\u00f8kelser viser til Instagram som det verste sosiale mediet for barn og unges mentale helse. P\u00e5 andre siden kommer Youtube ut som den mest positive. Flest jenter opplyser at de lar seg negativt p\u00e5virke av instagram. Dette fordi mange sammenligner seg med de perfekte kroppene som florerer p\u00e5 plattformen. Det de ikke tenker over er den utbredte bruken av redigering og filter. Det er her ungdommen trenger kunnskap om digital d\u00f8mmekraft. \u00abDigital d\u00f8mmekraft g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 mestre sitt digitale liv og v\u00e6re kritiske og selvstendige i m\u00f8tet med mediene\u00bb. Et annet jag p\u00e5 Instagram er jaget etter likes og f\u00f8lgere. Et grep som instagram n\u00e5 har gjort er faktisk \u00e5 fjerne antall likes p\u00e5 bilder. Dette kan virke positivt inn for mange. En grunn til at Youtube kommer bedre ut kan v\u00e6re at veldig f\u00e5 legger ut innhold selv. Da slipper man jaget etter f\u00f8lgere og likes og kan nyte innholdet i st\u00f8rre grad.<\/p>\n\n\n\n
Med mye bruk av sosiale medier \u00f8ker ogs\u00e5 risikoen for digital mobbing. I alderen 16-20 \u00e5r svarer 25 prosent at de har opplevd en eller annen form for hatefulle kommentarer p\u00e5 internett i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret. Det kommer frem i medietilsynet sin unders\u00f8kelse om unges erfaringer med hatefulle ytringer. Tallet er 6 ganger h\u00f8yere enn for befolkningen generelt. Negative kommentarer knyttet til kropp og utseende er det flest i aldersgruppen 16-20 \u00e5r har f\u00e5tt kommentarer p\u00e5. For befolkningen generelt er dette svaret bare 0,3 prosent. Dette viser at ungdommer i mye st\u00f8rre grad er utsatt for hatefulle ytringer og spesielt knyttet til utseende. Noe av disse kommentarene kommer fra anonyme brukere. Dette gj\u00f8r at mange sir og mener ting de kanskje ikke ville sagt bak en privat konto. Snapchat (38 %) og Tiktok (26 %) er plassene p\u00e5 nettet hvor flest har f\u00e5tt hatefulle kommentarer. Hatefulle kommentarer kommer i st\u00f8rst grad fra fremmede personer (ikke anonym) og anonyme personer. I tillegg er det mange som opplever hatefulle kommentarer fra venner eller bekjente. Av personer som har blitt utsatt for digital mobbing svarer 1\/3 at de har f\u00e5tt et d\u00e5rligere selvbilde\/selvtillit. Dette viser at digital mobbing er ett stort problem p\u00e5 sosiale medier. Sosiale medier er kommet for \u00e5 bli. Det er derfor viktigere \u00e5 finne ut hva barn og unge kan gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 en best mulig opplevelse av sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n
Mye skjermbruk har b\u00e5de positive og negative sider. Det b\u00f8r derfor v\u00e6re et fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 mest mulig positive sider av dette. Sosiale medier som Snapchat, Instagram, Facebook, Tiktok har for eksempel 13 \u00e5rs aldersgrense. Hvis barn og unge kunne fulgt aldergrensene ville det nok f\u00f8rt til en mer moden gjeng som brukte sosiale medier. Som en motsetning til dette mener Staksrud (2017) at ved \u00e5 fjerne barn og unge fra sosiale medier vil de ikke kunne utvikle selvstendighet og kritisk refleksjon. Man kan derfor se p\u00e5 det som god trening. For mange g\u00e5r skjermtida ut over fysisk aktivitet. \u00c5 kutte ned p\u00e5 skjermtid til fordel for fysisk aktivitet vil derfor v\u00e6re en stor fordel. Dette vil for mange f\u00f8re til bedre fysisk og psykisk helse. Hvilke sosiale medier man bruker tid p\u00e5 er ogs\u00e5 viktig. Forskning viser at mye tid p\u00e5 instagram kan ha en d\u00e5rlig effekt p\u00e5 den psykiske helsen. Dette p\u00e5 grunn av et d\u00e5rligere selvbilde og negativt kroppsfokus. \u00c5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvem man f\u00f8lger er avgj\u00f8rende for opplevelser. \u00c5 f\u00f8lge folk som viser en mer ekte og uredigert side av selv kan v\u00e6re bedre enn \u00e5 f\u00f8lge overfladiske personer som man sammenligner seg for mye med. En viktig ting p\u00e5 sosiale medier og internett generelt er \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 v\u00e6re kritisk. Kritisk tenkning er noe som st\u00e5r i oppl\u00e6ringsloven og man skal l\u00e6re om i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det handler blant annet om \u00e5 ikke ta til seg alt man ser p\u00e5 sosiale medier og ikke bli for p\u00e5virket av alt. Selv om for mye skjermtid ikke er bra er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 kutte ut all skjermtid og sosiale medier. Sosiale medier er et utmerket medium for \u00e5 holde kontakt med og f\u00e5 nye venner.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 oppsummere kan man si at det finnes god og d\u00e5rlig skjermtid. Mye av skjermtiden brukes for \u00e5 holde kontakt med venner. Dette m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re god skjermtid s\u00e5 lenge man ikke slutter og m\u00f8tes. Internett er ogs\u00e5 en arena for l\u00e6ring. Her er det store muligheter, men man m\u00e5 huske \u00e5 v\u00e6re kritisk. Det er viktig at skjermtiden ikke g\u00e5r utover det sosiale livet og fysisk aktivitet. Dette er viktig for den fysiske og psykiske helsen. Sosiale medier som for eksempel Instagram kan v\u00e6re d\u00e5rlig skjermtid hvis det ikke brukes p\u00e5 rett m\u00e5te. Dette er avhengig av hvem man f\u00f8lger og hvor lett man tar til seg ting. Til slutt: The sun always shine on Instagram.<\/p>\n\n\n\n
Andersen, E. R. (2017). Ny unders\u00f8kelse: Instagram mest skadelig for psyken. Hentet fra: https:\/\/www.aftenposten.no\/digital\/i\/dO7y3B\/ny-undersoekelse-instagram-mest-skadelig-for-psyken<\/a><\/p>\n\n\n\n Helsedirektoratet (2022). Barn og unge 6\u201317 \u00e5r b\u00f8r begrense tiden i ro, s\u00e6rlig passiv skjermtid p\u00e5 fritiden [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 09. mai 2022, lest 09. november 2022). Tilgjengelig fra: https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/faglige-rad\/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling\/barn-og-unge\/barn-unge-6-17-ar-tid-i-ro-stillesitting-skjermtid<\/a><\/p>\n\n\n\n Helsedirektoratet. Stillesitting og skjermbruk for barn i skolealder [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2022 [hentet 09.11.22]. Hentet fra: https:\/\/www.helsenorge.no\/trening-og-fysisk-aktivitet\/stillesitting-barn\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske?. Digital d\u00f8mmekraft. (s. 168-183). Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n Stranden, A. L. (2019). Sosiale medier p\u00e5virker unges trivsel lite. Hentet fra: https:\/\/forskning.no\/data-mobiltelefon-psykologi\/ny-studie-sosiale-medier-pavirker-unges-trivsel-lite\/1334652<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Vebj\u00f8rn Skjelmo S\u00e6b\u00f8 I dagens samfunn er digitale verkt\u00f8y som mobil, nettbrett og tv blitt en stor del av hverdagen. Som en f\u00f8lge av dette er sosiale medier blitt sv\u00e6rt popul\u00e6rt blant barn og unge. De unge sender snapper … Les videre