{"id":163,"date":"2023-01-02T14:01:47","date_gmt":"2023-01-02T13:01:47","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=163"},"modified":"2023-01-02T14:01:47","modified_gmt":"2023-01-02T13:01:47","slug":"sosiale-mediers-vonde-side","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/sosiale-mediers-vonde-side\/","title":{"rendered":"Sosiale mediers vonde side<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Lars Eduardo Strand S\u00f8rensen<\/p>\n\n\n\n

Jeg kalte COVID-19 en bl\u00f8ff og en l\u00f8gn fra starten av, men folk sa jeg var gal<\/em> -Andrew Tate<\/p>\n\n\n\n

I dagens samfunn har sosiale medier en stor innvirkning p\u00e5 mennesker, men spesielt unge. Den digitale verden har blitt mye mer tilgjengelig for de yngre generasjonene og derav stor p\u00e5virkningskraft p\u00e5 denne generasjonen av unge mennesker. Andrew Tate som har uttalelsen ovenfor er en person som er blitt verdenskjent over kort tid p\u00e5 internettet. Han har g\u00e5tt viralt p\u00e5 alle de store sosiale plattformene og har dermed hatt stor tilgang for mulig innflytelse p\u00e5 de som har sett p\u00e5. I tiden f\u00f8r Andrew Tate ble kjent var det stort fokus (det er fortsatt et stort fokus) i sosiale medier p\u00e5 mer likestilling mellom kvinner og menn. Gjennom Andrew Tate\u2019s oppblomstring p\u00e5 sosiale medier har han satt noen av disse perspektivene og argumentasjonene mellom kvinner og menn i s\u00f8kelyset.<\/p>\n\n\n\n

Kan vi som voksne forvente at elever og unge som har tilgang p\u00e5 disse plattformene der personer som Andrew Tate finnes, klarer \u00e5 v\u00e6re kritisk til det som blir formidlet? If\u00f8lge oppl\u00e6ringsloven vil svaret v\u00e6re ja. Det presiseres at fra oppl\u00e6ringsloven det vil i alle fall v\u00e6re et faktum n\u00e5r elevene er ferdig med skolegangen. En viktig faktor er kritisk tenkning og etisk bevissthet for \u00e5 kunne ta stilling til det som blir formidlet i sosiale medier, og er igjen da et av verdigrunnlagene skolens oppl\u00e6ring skal bygge p\u00e5 (Kunnskapsdepartementet, 2017). Elevene skal kunne l\u00e6re seg \u00e5 v\u00e6re kritisk og vitenskapelig orientert, slik at n\u00e5r personer som Andrew Tate ikke skal styre ditt syn, p\u00e5 blant annet samfunnsaktuelle saker.<\/p>\n\n\n\n

Skolegangen skal hjelpe elever med \u00e5 utvikle metoder og kompetanse for \u00e5 m\u00f8te ny informasjon med et kritisk blikk. En rapport av Medietilsynet viser oss at personer i aldersgruppen 16-24 \u00e5r har det vanskelig med \u00e5 h\u00e5ndtere falske nyheter og desinformasjon (Medietilsynet, 2021, s. 3). Med bakgrunn p\u00e5 denne rapporten, kan vi da si at skolen ikke har gjort en god nok jobb? Har skolen virkelig hjulpet elever med \u00e5 utvikle metoder og kompetanse for kritisk tenkning, sett i sammenheng med hva elevene blir utsatt for p\u00e5 sosiale medier?<\/p>\n\n\n\n

Fallgruver<\/h2>\n\n\n\n

Dagens ungdom har vokst opp i den digitale verdenen og har stor tilgang til hva som blir formidlet p\u00e5 sosiale medier. Internettet har v\u00e6rt revolusjonerende for blant annet barn gjennom l\u00e6ring, kommunikasjon og utvikling, samt brakt mye bra til samfunnet. Vi kan derfor si at internettet har og er en stor del av hverdagen til den yngre generasjon. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er jo om alt p\u00e5 internettet er like bra for ungdommen? I likhet med nyttig tilgang p\u00e5 informasjon kan desinformasjon oppst\u00e5 p\u00e5 plattformene ungdommen befinner seg p\u00e5. Selskaper som Youtube, Facebook, Instagram og TikTok dominerer det sosiale media-markedet i dag. Mye kan tyde p\u00e5 at selve problemet med desinformasjon fra sosiale medier ligger i akt\u00f8renes hender. Det vil si at det er akt\u00f8rene for de store plattformene som i all hovedsak styrer hva dagens ungdom skal kunne se. Innholdet som ungdommen navigerer seg gjennom p\u00e5 sosiale medier kan settes i tvil, i forhold til etikk og moral.<\/p>\n\n\n\n

Statistikk fra 2020 viser oss at over 90% av norske barn i alderen 9-18 \u00e5r har brukere p\u00e5 et eller flere store sosiale plattformer (Medietilsynet, s. 20).  Disse selskapene som Youtube, Facebook, Instagram og TikTok har gjort det kjent for oss at de bruker algoritmer for \u00e5 brukerne en best mulig opplevelse. Denne algoritmen gj\u00f8r det slik for ungdommen at det er lettere \u00e5 komme over innhold som kan settes et stort etisk og moralsk sp\u00f8rsm\u00e5lstegn bak. I praksis kan dette f\u00f8re til store problemer blant unge i samfunnet v\u00e5rt.<\/p>\n\n\n\n

For ungdommen er det ikke slik at facebook-innlegget til naboen kommer \u00f8verst p\u00e5 \u2018\u2019feeden\u2019\u2019, tvert imot\u2026 Plattformene \u00f8nsker selvf\u00f8lgelig \u00e5 beholde hver bruker p\u00e5 siden sin s\u00e5 lenge som mulig. Dette krever innhold som engasjerer brukeren og statusoppdateringen fra naboen er i flere tilfeller ikke tilstrekkelig nok. I en tidsperiode p\u00e5 flere m\u00e5neder har vi sett p\u00e5 sosiale medier at Andrew Tate dukker opp stadig. Han kommer med ekstreme p\u00e5stander og ytringer som vil p\u00e5virke en ukritisk ungdom. If\u00f8lge Dotner har identitet en dobbelthet med seg; selvet og identiteten en har i st\u00f8rre eller mindre grupper (2011, s. 28). Sammen med Dotner er det mange teoretikere som anser at identitet utvikles i samspill andre mennesker i sosiale og kulturelle kontekster (2012, s. 190). Det er nettopp i disse sosiale kontekstene at meningene og ytringene til Andrew n\u00e5r fram til ungdommen. Dette samspillet plattformene og Andrew bruker for \u00e5 n\u00e5 fram til ungdommen vil over lengre tid p\u00e5virke identiteten til de menneskene som ser p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Ikke nok med det, men s\u00e5 gir plattformene ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 betale for st\u00f8rre seertall p\u00e5 innleggene sine noe som da igjen forsterker problemet de ukritiske ungdommene m\u00f8ter. Brukere p\u00e5 disse plattformene som m\u00f8ter og blir utsatt for innhold som promoterer desinformasjon, konspirasjoner og falske nyheter, vil naturligvis ha vanskelig med \u00e5 skille mellom hva som er virkelig, og hva som er falske nyheter. Hvis du som ungdom hver dag m\u00f8ter p\u00e5 desinformasjon, konspirasjoner og falske nyheter, hvorfor skal du da tenke at dette kan v\u00e6re feil? For barn og unge kan dette v\u00e6re veldig misvisende om hvordan samfunnet v\u00e5rt er, nettopp med tanke p\u00e5 at barn og unge kan mangle den kritiske tenkningen. De kan mangle den n\u00f8dvendige kompetansen for \u00e5 filtrere bort desinformasjonen disse plattformene mater dem med. Et studie gjort av Gudmundsdottir og Hardersen (Frantzen, 2012, s. 189-191) viser at andelen barn under skolealderen som har tilgang p\u00e5 sosiale medier, har g\u00e5tt fra 23% til 77% som da Medietilsynet (Frantzen, 2012, s. 190) kan fastsl\u00e5. Disse tallene forteller oss at v\u00e5r bevissthet som eldre og barns varsomhet p\u00e5 sosiale medier b\u00f8r bevisstgj\u00f8res, og ikke minst v\u00e6re en \u00f8ye\u00e5pner for hvor ofte barn kan v\u00e6re s\u00e5rbare p\u00e5 sosiale medier. <\/p>\n\n\n\n

Advarende mot bunnl\u00f8se holdninger og meninger<\/h2>\n\n\n\n

I det siste \u00e5ret har det v\u00e6rt h\u00f8yst dagsaktuelt i sosiale medier denne diskusjonen for st\u00f8rre likestilling mellom kvinner og menn. Flere steder p\u00e5 disse plattformene er det videoer hvor det er lange diskusjoner om hvorfor kvinner ikke blir representert i de h\u00f8yere stillingene i samfunnet. Kvinner g\u00e5r fram i media og forteller at det kvinnelige kj\u00f8nnet er \u2018\u2019nedprioritert\u2019\u2019 i samfunnet. Diskusjonen tar for seg feminister som forteller til media at for eksempel kvinner ikke f\u00e5r godt nok betalt eller tilgang p\u00e5 de samme stillingene som menn. Herav viser de til data som kan tyde p\u00e5 at dette er sant. Det som ikke kommer like tydelig fram i media er at disse feministene tar for seg en br\u00f8kdel av dataene som er gjort p\u00e5 dette omr\u00e5det og generaliserer disse dataene for alt (Youtube, 2018) I en slik setting kan informasjonen feministene kommer med p\u00e5virke ungdom i den forstand at de blir desinformert om hvordan samfunnet egentlig fungerer. Er det virkelig slik at hvis du er en kvinne s\u00e5 vil du f\u00e5 d\u00e5rligere betalt og mindre sjans for \u00e5 f\u00e5 samme jobbstilling som menn?<\/p>\n\n\n\n

Barn og unge vil alltid kunne utsettes for desinformasjon, konspirasjoner og falske nyheter gjennom mediaplattformene. Som nevnt tidligere vil algoritmene selskapene som Youtube, Facebook, Instagram og TikTok bruker ha et fokus p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke brukerantallet og profitten. At disse akt\u00f8rene frivillig skal gj\u00f8re grep som positivt p\u00e5virker ungdom, men svekker posisjonen deres p\u00e5 markedet er lite sannsynlig. Vi er derfor n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 grep som kan tvinge fram endringer gjennom lovverk og reguleringer. Det kan og vil f\u00f8re til vanskeligheter \u00e5 f\u00e5 gjennomslag p\u00e5 en tilstrekkelig l\u00f8sning, slik at barn og unge slipper \u00e5 bli utsatt for disse bunnl\u00f8se holdningene og meningene. Tiltak p\u00e5 sosiale medier er et n\u00f8dvendig faktum for \u00e5 hindre spredningen av skallede apekatter som Andrew Tate og usaklige feministh\u00f8ns.<\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/h2>\n\n\n\n

Medietilsynet. (01.09.22). Unders\u00f8kelse om kritisk medieforst\u00e5else i den norske befolkningen: Delrapport 1: Falske nyheter og desinformasjon. (ISBN: 978-82-8428-009-7) Medietilsynet. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/dokumenter\/rapporter\/2021-kritisk-medieforstaelse\/210218-kmf-2020-delrapport-1-falske-nyheter.pdf<\/p>\n\n\n\n

Medietilsynet. (01.09.22). BARN OG MEDIER 2020: En kartlegging av 9-18-\u00e5ringers digitale medievaner. (ISBN: 978-82-8428-003-5) Medietilsynet. undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 Verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/p>\n\n\n\n

https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=aMcjxSThD54<\/a> (sist sett: 23.11.2022)<\/p>\n\n\n\n

Nyjordet, M. B. (Red.) (2018). Barns Mediehverdag: Barns Mediehverdag. <\/em>Cappelen Damm.<\/p>\n\n\n\n

Frantzen, V. (Red.). (2012). Ungdom, identitet og medier. <\/em>Tapir akademisk forlag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Lars Eduardo Strand S\u00f8rensen Jeg kalte COVID-19 en bl\u00f8ff og en l\u00f8gn fra starten av, men folk sa jeg var gal -Andrew Tate I dagens samfunn har sosiale medier en stor innvirkning p\u00e5 mennesker, men spesielt unge. Den digitale … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,13,8,7,11,18],"tags":[],"class_list":["post-163","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-digital-dommekraft","category-falske-nyheter","category-kildekritikk","category-kritisk-tenking","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Lars Eduardo Strand S\u00f8rensen Jeg kalte COVID-19 en bl\u00f8ff og en l\u00f8gn fra starten av, men folk sa jeg var gal -Andrew Tate I dagens samfunn har sosiale medier en stor innvirkning p\u00e5 mennesker, men spesielt unge. Den digitale … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Digital d\u00f8mmekraft<\/a>, Falske nyheter<\/a>, Kildekritikk<\/a>, Kritisk tenking<\/a>, Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/163","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=163"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/163\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":164,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/163\/revisions\/164"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=163"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=163"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=163"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}