{"id":165,"date":"2023-01-02T14:01:33","date_gmt":"2023-01-02T13:01:33","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=165"},"modified":"2023-01-02T14:01:33","modified_gmt":"2023-01-02T13:01:33","slug":"barn-og-unge-viser-for-lite-digital-dommekraft","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/barn-og-unge-viser-for-lite-digital-dommekraft\/","title":{"rendered":"Barn og unge viser for lite digital d\u00f8mmekraft<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Nora Straumbotn S\u00f8rensen<\/p>\n\n\n\n

Medietilsynets rapport fra 2020 viser at, 65 prosent av 9 \u2013 18-\u00e5ringene bruker TikTok, og omtrent ni av ti barn og unge bruker YouTube \u2013 uansett kj\u00f8nn og alder. Gjennom sosiale medier som tiktok og youtube blir man overlesset med informasjon. Her finner man informasjon om alt mulig, og siden hvem som helst kan legge ut hva som helst (innenfor plattformen sine retningslinjer) er det ogs\u00e5 mye feil informasjon \u00e5 finne, da ogs\u00e5 skadelig innhold. Det har blant annet v\u00e6rt en trend som g\u00e5r ut p\u00e5 at unge som \u00f8nsker en rask brunfarge soler seg n\u00e5r UV-str\u00e5lingen er p\u00e5 sitt h\u00f8yeste, noe som kan f\u00f8rer til hudkreft (Dorgelo, 2022). I tillegg kan innholdet fra blant annet tiktok og youtube kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi eleven uheldige eller skadelige holdninger og verdier. Sosiale medier er ogs\u00e5 en plass barna bruker mye tid, medietilsynet skriver i sin rapport at, syv av ti 13\u201318-\u00e5ringer sier de bruker mye tid p\u00e5 sosiale medier. Det er derfor viktig at barn og unge utvikler god digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n

Begrepet digital d\u00f8mmekraft omfavner mye blant annet, mer enn det \u00e5 vurdere om informasjonen du f\u00e5r er riktig. Det handler om \u00e5 tenke gjennom hva du velger \u00e5 dele og publisere, om du kan stole p\u00e5 folk som kontakter deg med mer. Staksrud (2017, s. 170) definerer det slik, \u00abDigital d\u00f8mmekraft g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 mestre sitt digitale<\/em> liv<\/em> og v\u00e6re kritisk og selvstendig i m\u00f8te med mediene\u00bb. Videre poengter hun at et menneske med god digital d\u00f8mmekraft er et menneske som i digital samhandling kan \u00e5 ta vare p\u00e5 b\u00e5de seg selv og andre.<\/p>\n\n\n\n

I dette informasjonshavet som er p\u00e5 sosiale medier er det mye positivt innhold ogs\u00e5, det blir publisert mye informativt og underholdende som fremmer gode verdier og holdninger, og sprer kunnskap om viktige temaer som seksualitet, klimakrisa og psykisk helse. NRK har blant annet en konto de har kalt NRK Unormal, hvor de legger ut innhold om blant annet seksualitet. Hvis vi gir barn og unge gode verkt\u00f8y for \u00e5 se hvilken informasjon som er sann og ikke kan sosiale medier v\u00e6re et sted de l\u00e6rer noe om mye forskjellig. Et viktig poeng for \u00e5 se om informasjonen er til \u00e5 stole p\u00e5, er \u00e5 tenke gjennom hvem som publiserer og hva er intensjonen til den som publiserer.<\/p>\n\n\n\n

Sosiale medier er basert p\u00e5 algoritmer, slik at du f\u00e5r opp innhold som interesserer deg, basert p\u00e5 ting du har likt og sett p\u00e5 f\u00f8r. Dette er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 plukke ut hvilken informasjon du kan stole p\u00e5. En kan derfor havne i en spiral av usant innhold som konspirasjonsteorier, eller skadelig innhold. N\u00e5r enn f\u00f8rst er kommet inn i en slik str\u00f8m f\u00e5r det en selv forsterkende effekt, man vil f\u00e5 opp mer innhold som omhandler det samme. Dette kan gj\u00f8re det usanne budskapet mer troverdig. Noe som bygger under hvor viktig dette med digital d\u00f8mmekraft er. Det kan ofte v\u00e6re vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne intensjonen til den som publiserer. Staksrud (2017, s. 180) skriver at, skolen kan hjelpe barn og unge \u00e5 utvikle kritisk kompetanse og d\u00f8mmekraft i m\u00f8te med informasjons havet p\u00e5 nett og til \u00e5 se bak algoritmer og kommersielle interesser og l\u00f8sninger.  Forskning viser at for at skolen skal kunne bidra med utviklingen av digital d\u00f8mmekraft hos barn og unge m\u00e5 man p\u00e5 skolen og hjemme fra \u00e5 gi dem medansvar og rett til medvirkning samt m\u00f8te dem og deres digitale hverdag med tillit, respekt og krav (Staksrud, s. 180). Finner igjen dette i form\u00e5lsparagrafen, \u00abElevane skal l\u00e6re \u00e5 tenkje kritisk og handle etisk og milj\u00f8bevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad Skolen skal m\u00f8te elevane og l\u00e6rlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og l\u00e6relyst\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\u00abDet er skremmende hvor lite informasjon vi ungdommer f\u00e5r om hva som er et nettovergrep, og hva som er typisk oppf\u00f8rsel for nettovergripere.\u00bb skriver Karsten Gjesdal Bech 13 \u00e5r (2022). Videre skriver han at, man burde l\u00e6re dem om hva man b\u00f8r gj\u00f8re og ikke p\u00e5 nett, og hva som er faresignalene n\u00e5r noen kontakter deg. Dette g\u00e5r ogs\u00e5 naturlig vis under digital d\u00f8mmekraft, det handler om \u00e5 v\u00e6re kritisk til om noen du ikke kjenner kontakter deg, kan ogs\u00e5 gjelde n\u00e5r noen du kjenner kontakter deg. Noe som bygger under mitt poeng om hvor viktig det er \u00e5 jobbe med digital d\u00f8mmekraft. Staksrud (2017, s. 177) skriver, \u00abN\u00e5r barn og unge m\u00f8ter andre p\u00e5 nett, er dette ofte i digitale, sosiale rom som er private og personlige, og hvor voksne ikke er til stede og kan gripe inn om noe skjer\u00bb. Vider understreker hun at det derfor er viktig at barn og unge utvikler h\u00e5ndterings kompetanse, slik at de evner \u00e5 be om hjelp n\u00e5r de trenger det, og hjelper seg selv n\u00e5r det er mulig, i m\u00f8te med de mer ubehagelige sidene ved nettet.<\/p>\n\n\n\n

Det er allerede fokus i l\u00e6replan p\u00e5 \u00e5 jobbe med digital d\u00f8mmekraft. Under digitale ferdigheter i l\u00e6replanen til blant annet samfunnsfag, naturfag og norsk, er det mye fokus p\u00e5 \u00e5 vise god digital d\u00f8mmekraft og selvstendighet i valg av kilder. Det er kompetansem\u00e5l b\u00e5de etter 2., 4. 7. og 10. trinn i samfunnsfag som ogs\u00e5 omhandler dette temaet. Et eksempel er, \u00abkompetansem\u00e5l i samfunnsfag etter 7. trinn: eleven skal kunne reflektere over hvordan egen og andre deltar i digital samhandling og dr\u00f8fte hva det vil si \u00e5 bruke d\u00f8mmekraft, sett i lys av regler, normer og grenser\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2019). I medietilsynets rapport kommer det frem at bare 31% synes ikke det er vanskelig \u00e5 vite hvilke nyheter de kan stole p\u00e5 i sosiale medier. Noe som tyder p\u00e5 at dette jobbes for lite med i skolen. I oppl\u00e6ringsloven \u00a71-1 st\u00e5r det, \u00abElevane og l\u00e6rlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for \u00e5 kunne meistre liva sine og for \u00e5 kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet\u00bb. Sosiale medier er b\u00e5de en del av livet deres og et slags felleskap i samfunnet. Det er derfor viktig at de \u00abmester sosiale medier\u00bb da tenger man god digital d\u00f8mmekraft. Skolen st\u00e5r i en unik posisjon til \u00e5 hjelpe elvene \u00e5 bygge digital motstandskraft og selvtillit og utvikle digital omsorg, respekt og empati for hverandre og sitt \u00f8vrige digitale sosiale nettverk (Staksrud, 2017, s. 181).<\/p>\n\n\n\n

I en artikkel publisert av NTB (2020) refereres det til en ny analyse om leseferdigheter som forskere ved Universitetet i Oslo har gjort, som blant annet baserer seg p\u00e5 PISA-unders\u00f8kelsen. Der har det kommet frem at de fleste norske 15-\u00e5ringer vet ikke hvordan de kan unders\u00f8ke om kilder er til \u00e5 stole p\u00e5, og de vet mindre om kildekritikk enn andre nordiske elever. Dette er som nevnt viktig at elvene blir gode til. NTB (2020) skriver \u00abI dag lever ungdommen en st\u00f8rre del av livet p\u00e5 nettet. Mange vil p\u00e5virke tankene deres, og de vil m\u00f8te falske nyheter. Det er viktig at de vet hvordan de skal tenke kritisk om kildene\u00bb. Til n\u00e5 har jeg hatt mest fokus p\u00e5 digital d\u00f8mmekraft med tanke p\u00e5 sosiale medier, men man har selvsagt ogs\u00e5 stor nytte av dette i videre skolel\u00f8p og utdanning. Staksrud (2017, s. 175) skriver, \u00abHvis skolen evner \u00e5 bidra til en god digital d\u00f8mmekraft, kan dette gi elevene verkt\u00f8y for \u00e5 mestre sitt digitale liv, og til \u00e5 h\u00e5ndtere de mulighetene som ikke bare gir positive utfall, b\u00e5de p\u00e5 og i s\u00e6rlig grad utenfor, det institusjonaliserte l\u00e6ringsmilj\u00f8et.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Til slutt vil jeg poengtere at det er ikke barn og unges ansvar alene \u00e5 s\u00f8rge for velferd p\u00e5 nett. Digital d\u00f8mmekraft er ikke nok! At barn og unge \u00e5 vise digital d\u00f8mmekraft kan ikke bli en unnskyldning for nettbransjen, tjenestelevrand\u00f8rer, myndighetene og politikerne, de m\u00e5 ogs\u00e5 ta ansvar for barn og unges velferd p\u00e5 nett (Staksrud, s. 178).<\/p>\n\n\n\n

Det kommer tydelig frem gjennom form\u00e5lsparagrafen og l\u00e6replan at digital d\u00f8mmekraft er noe som skal jobbes med p\u00e5 skolen. Ut ifra rapporten til medietilsynet og ulike avisartikler, jeg har bare nevnt noen f\u00e5, ser vi at dette ikke jobbes nok med i skolen, dette m\u00e5 gj\u00f8res noe med. Vi m\u00e5 sammen jobbe for barn og unges velferd p\u00e5 nett.  <\/p>\n\n\n\n

Referanser        <\/h1>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (LOV-1997-02-28-19). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n

Elisabeth Staksrud. Et gangs digitalt menneske? I: Mifsud L, Gi\u00e6ver TH, Engen BK, red. Digital d\u00f8mmekraft. Gyldendal akademisk; 2017:168\u2013183.<\/p>\n\n\n\n

Medietilsynet (2020, Oktober). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18 \u00e5ringers digitale medievaner. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

Dorgelo, A. (2022, 15. juli). Thea (25) advarer mot livsfarlig soltrend. Dagbladet.<\/em> https:\/\/www.dagbladet.no\/nyheter\/thea-25-advarer-mot-livsfarlig-soltrend\/76621844<\/a><\/p>\n\n\n\n

Bech, K. (2022, 28. august). Unge vet for lite om nettovergrep. Skolene m\u00e5 komme mer p\u00e5 banen! Aftenposten. <\/em>https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/sid\/i\/eE26pa\/unge-vet-for-lite-om-nettovergrep-skolene-maa-komme-mer-paa-banen<\/a><\/p>\n\n\n\n

NTB. (2020, 15. oktober). Mange norske elever sliter med kildekritikk. Utdanningsnytt. <\/em>https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/kildekritikk\/mange-norske-elever-sliter-med-kildekritikk\/257768<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2019). L\u00e6replan i samfunnsafg. (S<\/em>AF01\u201104<\/em>).<\/em> Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-04?lang=nob<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Nora Straumbotn S\u00f8rensen Medietilsynets rapport fra 2020 viser at, 65 prosent av 9 \u2013 18-\u00e5ringene bruker TikTok, og omtrent ni av ti barn og unge bruker YouTube \u2013 uansett kj\u00f8nn og alder. Gjennom sosiale medier som tiktok og youtube … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,13,15,14,7,11,18],"tags":[],"class_list":["post-165","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-digital-dommekraft","category-digitale-ferdigheter","category-digitale-medier","category-kildekritikk","category-kritisk-tenking","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Nora Straumbotn S\u00f8rensen Medietilsynets rapport fra 2020 viser at, 65 prosent av 9 \u2013 18-\u00e5ringene bruker TikTok, og omtrent ni av ti barn og unge bruker YouTube \u2013 uansett kj\u00f8nn og alder. Gjennom sosiale medier som tiktok og youtube … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, Digital d\u00f8mmekraft<\/a>, Digitale ferdigheter<\/a>, Digitale medier<\/a>, Kildekritikk<\/a>, Kritisk tenking<\/a>, Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/165","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=165"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/165\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":166,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/165\/revisions\/166"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=165"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=165"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=165"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}