{"id":167,"date":"2023-01-02T14:01:19","date_gmt":"2023-01-02T13:01:19","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=167"},"modified":"2023-01-02T14:01:19","modified_gmt":"2023-01-02T13:01:19","slug":"rett-i-lomma-lett-tilgjengelig-for-mobbing","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/rett-i-lomma-lett-tilgjengelig-for-mobbing\/","title":{"rendered":"Rett i lomma, lett-tilgjengelig for mobbing<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

Av Vilde S\u00f8rensen<\/p>\n\n\n\n

Udir rapporterer at 2,2 % av elever i skolen svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i m\u00e5neden eller oftere (Utdanningsdirektoratet, 2022). Selv om dette ikke er et veldig h\u00f8yt tall, ser vi en \u00f8kning fra 2019, da prosenten var nede p\u00e5 1,8%. Problemet med disse tallene er at det trolig er en d\u00e5rlig representasjon av virkeligheten over hvem som blir mobbet p\u00e5 nett. I f\u00f8rste omgang kan det v\u00e6re noen elever som ikke t\u00f8r \u00e5 svare \u00e6rlig p\u00e5 slike unders\u00f8kelser. I tillegg er disse tallene hentet fra elever som sier de blir mobbet digitalt av noen elever i klassen eller andre p\u00e5 skolen. I realiteten finner vi at 49,5% av elevene i skolen sier at de blir mobbet digitalt av noen utenom skolen eller som de ikke kjenner (Utdanningsdirektoratet, 2022).<\/p>\n\n\n\n

Vi vet at kontakt-mobbing gjerne f\u00f8rer til at offeret blir preget av depresjon, muskel- og skjelettplager og frykt og angst (Roland, 2014, ss. 51-52). Det er ikke vanskelig \u00e5 se for seg at noen av de samme psykiske plagene vil f\u00f8lge elever som blir mobbet ogs\u00e5 p\u00e5 nett. Det trenger ikke \u00e5 ha noe \u00e5 si om man kjenner personen som man blir mobbet av eller ikke, men s\u00e5 lenge det skjer vil det v\u00e6re en negativ p\u00e5virkning p\u00e5 eleven. Eleven vil f\u00e5 d\u00e5rligere selvbilde og selvf\u00f8lelse av mobbing (Roland, 2014, s. 50). Dette vil ha innvirkning p\u00e5 elevens forventninger til seg selv, og dermed ogs\u00e5 kan det v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forverre elevens skoleresultater.<\/p>\n\n\n\n

Barna er teknologiske<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I dag vil man se lenge etter et barn som ikke har en firkantet lomme. Teknologien i samfunnet er kommet for \u00e5 bli, og barn blir yngre og yngre n\u00e5r de dras inn i den digitale verden. S\u00e5 tidlig som i 9-10 \u00e5rs alderen ser vi hos medietilsynet at mellom 85 og 88 % av barna har egen mobil, og da er det ikke snakk om en s\u00e5nn liten nokia-telefon med tall-tastatur p\u00e5, det er smarttelefon av h\u00f8yeste kvalitet (Medietilsynet, 2020). N\u00e5r dette er tallet p\u00e5 9-10 \u00e5ringene, vil man kunne tippe at om man g\u00e5r enda yngre, i 7-8 \u00e5rs alderen, vil tallet trolig ikke synke mer enn til 50 %. Samtidig ser vi at n\u00e5r de n\u00e5r i 13-14 \u00e5rs alderen, s\u00e5 er tallene opp i 99%.<\/p>\n\n\n\n

Det at barna er s\u00e5 unge n\u00e5r de g\u00e5r inn i den digitale verden gj\u00f8r at kunnskapen de sitter med om hvordan man skal v\u00e6re p\u00e5 nett, og ikke minst hva man kan m\u00f8te p\u00e5 nett, er noe minimal. Digitalt sett er man tilgjengelig hele tiden, du f\u00e5r ingen pause fra telefonen og den verden telefonen bringer deg inn i. P\u00e5 en side gir dette utallige muligheter for barn \u00e5 finne andre like seg selv, dersom de sliter med dette i virkeligheten. P\u00e5 en annen side kan det da v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 pause fra de som man blir plaget av.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r i tiden fikk man fred fra mobbere n\u00e5r man dro hjem fra skolen, da var man nesten sikret \u00e5 ikke se eller h\u00f8re fra dem f\u00f8r neste dag. I dag er dette ikke en virkelighet lengre. N\u00e5 kommer barna hjem og umiddelbart setter nesen foran telefonen, der de aldri har v\u00e6rt mer tilgjengelig. N\u00e5 kan mobberne ogs\u00e5 bare sette seg foran telefonen \u00e5 fortsette plagingen helt til man ser offeret igjen neste dag. Det finnes ingen pauser.<\/p>\n\n\n\n

Lovene som skal beskytte<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I oppl\u00e6ringsloven st\u00e5r det at skolen har ansvar for \u00e5 sikre at alle elever har et trygt og godt skolemilj\u00f8, noe som inneb\u00e6rer nulltoleranse mot mobbing, diskriminering og trakassering. (Oppl\u00e6ringsloven(1998), ss. \u00a7 9 A2-3). Her er det selvf\u00f8lgelig et fokus p\u00e5 det som skjer i skolen, men for at elevene skal kunne f\u00f8le seg trygge p\u00e5 skolen, s\u00e5 trenger de \u00e5 f\u00f8le seg trygge generelt. Selv om elevene da opplever mobbing digitalt utenfor skolen, vil dette kunne bidra til at eleven ikke f\u00f8ler seg trygg p\u00e5 skolen heller, da de vet at de kan n\u00e5s uansett om de er p\u00e5 skolen eller hjemme. Det er her skolen m\u00e5 settes ansvarlig og kunne komme inn \u00e5 hjelpe elevene som ikke f\u00f8ler seg trygge p\u00e5 grunn av mobbing digitalt.<\/p>\n\n\n\n

Digital mobbing, hva er det egentlig?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Digital mobbing er komplisert. N\u00e5r man snakker om mobbing, s\u00e5 inneholder det fire sentrale kriterier; handlingene m\u00e5 v\u00e6re negative, p\u00e5g\u00e5 over tid, gjentagende, og det m\u00e5 v\u00e6re en ubalanse mellom partene (T\u00f8mte, Gudmundsdottir, & Hatlevik, 2017). N\u00e5r det kommer til digital mobbing, kan det fort falle utenom noen av kriteriene for mobbing. For eksempel ved at det er mange forskjellige personer som er negative til noe man har gjort, alts\u00e5 det skjer ikke over tid, men det er ulike personer som sier det samme, og dermed vil det kunne oppleves som at den samme mobbingen skjer igjen og igjen. I tillegg vil mobbing gjennom digitale medier kunne skje ved at noe man selv har gjort, med vilje, snus av noen andre til \u00e5 bli noe negativt. Igjen med at vi har telefoner rundt oss hele tiden kan det vi gj\u00f8r fort blir filmet og lagt ut uten at vi vet det, og plutselig kan man f\u00e5 meldinger og kommentarer p\u00e5 noe som ikke var ment \u00e5 vises til andre. Digital mobbing trenger ikke v\u00e6re en gjentagende hendelse. Det kan v\u00e6re en ting som skjer en gang. Men allikevel gj\u00f8r den digitale delen av det slik at man kan lese de negative kommentarene igjen og igjen, slik at det f\u00f8les gjentagende. I tillegg vil slike hendelser kunne bringes inn og ut av den digitale verden. F\u00f8rst blir man kanskje mobbet av noen p\u00e5 nett, ogs\u00e5 er det noen fra skolen som ser dette og slenger seg p\u00e5, og dermed dras mobbing fra nettet og inn i skolen.<\/p>\n\n\n\n

Skolen har en jobb \u00e5 gj\u00f8re<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Her har vi i skolen en viktig jobb \u00e5 gj\u00f8re. Det blir vanskelig for oss som l\u00e6rere \u00e5 g\u00e5 inn i den digitale verden til elevene og pr\u00f8ve \u00e5 finne de ukjente ansiktene som arbeider som mobbere p\u00e5 nett. Omr\u00e5der som vi derimot kan bidra p\u00e5, er det \u00e5 skape nettvett og kritiske \u00f8yne hos elevene. Elever i alle aldre, og spesielt som vi tidligere s\u00e5 fra og med 9-\u00e5rs alderen, trenger \u00e5 innf\u00f8res i hvordan det faktisk er p\u00e5 nett. For realiteten er at det finnes mange un\u00f8dvendig slemme mennesker p\u00e5 nett som ikke \u00f8nsker annet enn \u00e5 \u00f8delegge og dra andre ned. Vi kan bidra i skolen med \u00e5 hjelpe elevene \u00e5 forst\u00e5 at man ikke skal h\u00f8re p\u00e5 disse personene. Vi kan g\u00e5 inn og l\u00e6re elevene hvordan man fjerner kommentarer, sletter \u00abvenner\u00bb og blokkerer fremmede som man ikke \u00f8nsker \u00e5 se noe til.<\/p>\n\n\n\n

Digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdigheten vi har i l\u00e6replanen. En dimensjon av digitale ferdigheter er digital d\u00f8mmekraft (T\u00f8mte, Gudmundsdottir, & Hatlevik, 2017). Det at elever vet hvordan de kan v\u00e6re trygge p\u00e5 nett er dermed en sv\u00e6rt viktig del av det \u00e5 ha digitale ferdigheter. I flere fag kjenner vi igjen kompetansem\u00e5l som handler om \u00e5 v\u00e6re kritiske til det man leser, og det er vell s\u00e5 bra, men det snakkes for lite om det \u00e5 v\u00e6re kritiske til de man m\u00f8ter, snakker med og f\u00e5r en mer direkte kontakt med. I samfunnsfag finner vi kompetansem\u00e5l som omhandler det \u00e5 snakke om digital samhandling (Utdanningsdirektoratet, 2020), snakke om deling og beskyttelse av informasjon (Utdanningsdirektoratet, 2020), og f\u00f8rst i syvende klasse snakker man om bruke d\u00f8mmekraft sett i lys av regler, normer og grenser (Utdanningsdirektoratet, 2020). Samfunnsfag er ikke et fag med mange timer i uken, s\u00e5 det \u00e5 gi elevene rom i andre fag til \u00e5 utvikle sine digitale ferdigheter n\u00e5r det kommer til det \u00e5 stoppe ubehagelige ting man m\u00f8ter p\u00e5 nett, vil v\u00e6re essensielt for at elever skal f\u00f8le p\u00e5 at de f\u00e5r hjelp i situasjonen de er i. I tillegg er det nok ogs\u00e5 mange elever her som ikke t\u00f8r \u00e5 si ifra, og dersom man f\u00e5r modellert hvordan man skal fjerne det som er ubehagelig, vil mest sannsynlig alle f\u00e5 bruk for den ferdigheten en gang i livet.<\/p>\n\n\n\n

Vi i skolen m\u00e5 i st\u00f8rre grad legge til rette for at alle elever skal f\u00f8le seg trygg, b\u00e5de i virkeligheten og p\u00e5 nett. Dette klarer vi bare \u00e5 gj\u00f8re hvis vi begynner \u00e5 fokusere p\u00e5 digitale ferdigheter hos elevene i ung alder, og l\u00e6rer de ferdigheter knyttet til det digitale som de faktisk kommer til \u00e5 trenge. I f\u00f8rste omgang er det ikke s\u00e5 viktig at elevene kan referer p\u00e5 riktig m\u00e5te, eller skrive med \u00abriktig\u00bb skrifttype og skriftst\u00f8rrelse. Det f\u00f8rste vi m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 g\u00e5 inn i elevenes verden, se p\u00e5 mediene elevene selv bruker og vise hva man kan oppleve p\u00e5 disse plassene og hvordan man selv kan stoppe og blokke ubehagelige ting man m\u00f8ter.<\/p>\n\n\n\n

Bibliografi<\/h1>\n\n\n\n

Medietilsynet. (2020, Februar 11). Barn og Medier 2020 – om sosiale medier og skadelig innhold p\u00e5 nett. Hentet fra https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf<\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringsloven(1998). (LOV-1998-07-17-61). Lov om grunnskolen og den videregpende oppl\u00e6ringen.<\/p>\n\n\n\n

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi.<\/em> Oslo: Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n

T\u00f8mte, K., Gudmundsdottir, G. B., & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing? Fra holdning til handling. I B. K. Engen, T. H. Gi\u00e6ver, & L. Mifsud, Digital d\u00f8mmekraft<\/em> (ss. 146-164). Gyldendal Akademisk.<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2020). Kompetansem\u00e5l og vurdering etter 2.trinn<\/em>. Hentet fra Utdanningsdirektoratet: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-04\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv148<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2020). Kompetansem\u00e5l og vurdering etter 4.trinn<\/em>. Hentet fra Utdanningsdirektoratet: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-04\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv148<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2020). Kompetansem\u00e5l og vurdering etter 7.trinn<\/em>. Hentet fra Utdanningsdirektoratet: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-04\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv146<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2022, Februar 10). Sm\u00e5 endringer i mobbing og arbeidsro<\/em>. Hentet fra Utdanningsdirektoratet: https:\/\/www.udir.no\/tall-og-forskning\/finn-forskning\/rapporter\/sma-endringer-i-mobbing-og-arbeidsro\/<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Vilde S\u00f8rensen Udir rapporterer at 2,2 % av elever i skolen svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i m\u00e5neden eller oftere (Utdanningsdirektoratet, 2022). Selv om dette ikke er et veldig h\u00f8yt tall, ser vi en \u00f8kning fra 2019, … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[13,30,15],"tags":[],"class_list":["post-167","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-digital-dommekraft","category-digital-mobbing","category-digitale-ferdigheter"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Vilde S\u00f8rensen Udir rapporterer at 2,2 % av elever i skolen svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i m\u00e5neden eller oftere (Utdanningsdirektoratet, 2022). Selv om dette ikke er et veldig h\u00f8yt tall, ser vi en \u00f8kning fra 2019, … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Digital d\u00f8mmekraft<\/a>, Digital mobbing<\/a>, Digitale ferdigheter<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/167","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=167"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/167\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":168,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/167\/revisions\/168"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=167"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=167"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=167"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}