Av Signe V\u00e5g<\/p>\n\n\n\n
Mobilens plass i skolen har lenge blitt diskutert. I 2017 ble de innf\u00f8rt og avviklet en egen paragraf i oppl\u00e6ringsloven, \u00a72-9, hvor skoleeierne kunne ta stilling til hvorvidt deres skole skulle v\u00e6re mobilfri eller ikke (Gilje & Silseth, 2017). N\u00e5r skoleeieren da tok en beslutning, m\u00e5tte ansatte ved den skolen f\u00f8lge beslutningen, men slik er det ikke i dag. Skolene, lederne og l\u00e6rerne m\u00e5 selv bestemme om mobilen har en plass i klasserommet. Dermed vil reglene og hvor sterkt de forsterket vil variere fra skole til skole. Selv om flere skoler velger \u00e5 ha mobilfri, er det en annen mulighet hvor mobilen istedenfor kan v\u00e6re et hjelpemiddel i undervisningen? Hva m\u00e5 i s\u00e5 fall til for at den ikke skal v\u00e6re til forstyrrelse?<\/p>\n\n\n\n
I dette innlegget skal jeg presentere hva barn og unge i hovedsak bruker mobilen til, dr\u00f8fte kort hva som skjer med l\u00e6ringsutbytte til elevene om mobilen f\u00e5r v\u00e6re med inn i klasserommet og til slutt se litt p\u00e5 hvordan en kan implementere mobilen som en ressurs i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n
Medietilsynet gjennomf\u00f8rte en unders\u00f8kelse blant barn og unge i 2020, hvor de kartla at 97% av 9- 18-\u00e5ringene har egen mobil. De presiserer at 87% av barn mellom 9- 10-\u00e5rsalderen hadde egen mobil, og omtrent alle i 13- og 14-\u00e5rsalderen har egen mobil (Medietilsynet, 2020, s.16). <\/p>\n\n\n\n
Videre fant de ut 90% av de mellom 9-18 har en eller flere kontoer p\u00e5 flere sosiale plattformer og andelen av de som tar i bruk sosiale media \u00f8ker med alderen. Av de mellom 13- og 18 bruker \u00e5tte av ti sosiale medier for \u00e5 ha kontakt med venner og at de kan bruke mye tid inne p\u00e5 disse mediene (Medietilsynet, 2020, s.20). <\/p>\n\n\n\n
Medietilsynet gjorde i 2020 unders\u00f8kelser for \u00e5 finne ut hvilke sosiale medier de mellom 9-18 bruker. De som deltok p\u00e5 unders\u00f8kelsen svarte blant annet at 95% YouTube, 80% Snapchat, 65% TikTok, 65% Instagram, 51% Facebook, 30% Roblox og 29% Discord. B\u00e5de Snapchat, Instagram og Facbook hadde h\u00f8yere omslutning i unders\u00f8kelsen fra 2018, mens Discord hadde \u00f8kt. Av disse tallene ser vi at YouTube er den mest bruke plattformen blant unge, mens Snapchat er p\u00e5 andre plass. Hver dag trykker seks av ti 9-18- \u00e5ringer liker p\u00e5 noe p\u00e5 et sosialt media.<\/p>\n\n\n\n
Av de mellom 13 og 18 som fortalte at de brukte sosiale medier, fikk de flere p\u00e5stander \u00e5 forholde seg til. P\u00e5standene spurte etter hva de bruker sosiale medier til, hvor deltakerne svarte p\u00e5 en skala fra Enig, verken enig eller uenig, uenig og vet ikke. Den f\u00f8rste p\u00e5standen, \u00abJeg har mye kontakt med vennene mine i sosiale medier\u00bb, svarer 86% Enig, 10% Verken enig eller uenig og 3% Uenig. I den andre p\u00e5standen, \u00abI sosiale medier m\u00f8ter jeg folk med samme interesser som meg\u00bb, svarer 50% Enig, 32% Verken enig eller uenig, 11% Uenig og 7% Vet ikke. P\u00e5 det siste sp\u00f8rsm\u00e5let, \u00abI sosiale medier deler jeg ting som er viktig for meg\u00bb, svarer 36% Enig, 39% Verken enig eller uenig, 19% Uenig og 7% Vet ikke.<\/p>\n\n\n\n
Det er relativt sm\u00e5 forskjeller mellom alder og kj\u00f8nn, men jenter var mer enig i at de holdt kontakten med venner gjennom sosiale media mens det var litt flere gutter som var enig i at de m\u00f8tte folk med felles interesse gjennom sosiale media (Medietilsynet, 2020, s.27). <\/p>\n\n\n\n
Basert p\u00e5 disse dataene kan vi se at b\u00e5de barn og unge bruker mer og mer tid p\u00e5 sosiale medier, og at mobilen har f\u00e5tt en stor plass i deres hverdag og deres sosiale liv. <\/p>\n\n\n\n
I mange norske skoler har mobilfrie klasserom blitt en realitet, og i Medietilsynets 2016 rapport svarte 86% av de mellom 13 og 14 at mobilen ikke kunne brukes i klasserommet, men at det var lov i friminuttene. 7% av de i samme aldersgruppe oppga at de ikke kunne bruke telefonen i det hele tatt i l\u00f8pet av skoledagen (Medietilsynet, 2016, s.84). <\/p>\n\n\n\n
Gilje og Silseth (2017) trekker fram internasjonale studier i boken \u201cUngdomsskole og ungdomsliv<\/em>\u201d. De ser p\u00e5 en studie fra Japan, hvor de p\u00e5peker at elevene som f\u00e5r bruke mobilen p\u00e5 skolen, enten om det er mellom eller i timene, f\u00e5r en \u201cpause\u201d fra en ellers hektisk hverdag. Andre studier de trekker fram viser at de elevene som f\u00e5r bruke, og bruker, mobilen i klasserommet bruker den til aktiviteter som er lite problematiske for undervisningen. Eksempler her er fotografering av tavle og b\u00f8ker, informasjonss\u00f8king og notering, men ogs\u00e5 til kommunikasjon med andre eller sosiale media (Gilje & Silseth, 2017, s.58). <\/p>\n\n\n\n I skoledebatten i Norge blir det ofte tatt opp at problemet med mobiltelefonen i forbindelse med \u00abmultitasking\u00bb. Gilje og Silseth skriver har sett p\u00e5 56 forskjellige eksperimentelle studier innenfor dette temaet viser at mobilbruk, spesielt sosiale media, og l\u00e6ring har en negativ sammenheng. Samtidig er denne sammenhengen liten, og det legges vekt p\u00e5 at denne ikke alltid er signifikant. Det er blant annet basert p\u00e5 slike studier skolene bruker til grunn for \u00e5 forby mobilbruk i klasserommet (Gilje & Silseth, 2017, s.57). <\/p>\n\n\n\n Udir beskriver digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdigheter alle elever skal utvikle i l\u00f8pet av oppl\u00e6ringsl\u00f8pet, hvorav de andre er skriving, regning, lesing og muntlige ferdigheter (Udir). Videre skriver de at digitale ferdigheter inneb\u00e6rer \u00e5 kunne finne og behandle informasjon, kunne samhandle og kommunisere med andre i digitale omgivelser. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 kunne l\u00f8se oppgaver hensiktsmessig og forsvarlig ved bruk av digitale ressurser. Til slutt sier de at det \u00e5 ha gode strategier og tilegne seg kunnskap er med p\u00e5 \u00e5 utvikle barnet\/elevens digitale d\u00f8mmekraft som kan brukes til videre l\u00e6ring og aktiv deltakelse i et samfunn som stadig er i endring (Udir).<\/p>\n\n\n\n Barn og unge bruker mobilen ulikt n\u00e5r den brukes i og utenfor undervisningen. Studiene som Gilje og Silseth omtaler, forteller at bruken av mobiltelefonen i undervisningen ikke n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 v\u00e6re negativt; om den brukes som et grenseobjekt. I denne settingen kan vi definere et grenseobjekt som potensielt kan binde forskjellige l\u00e6ringspraksiser (Gilje & Silseth, 2017, s.56). Dette inneb\u00e6rer at b\u00e5de elevene og l\u00e6reren m\u00e5 se mobilen i et nytt lys, hvor skillet mellom faglig og fritid m\u00e5 v\u00e6re klare (Gilje & Silseth, 2017, s.60). Om dette implementeres kan mobilen utvikle eksisterende og utvikle nye praksiser for hvordan man arbeider i skolen.<\/p>\n\n\n\n Om skolene skal beholde et absolutt mobilforbud, vil det v\u00e6re sv\u00e6rt liten plass for diskusjoner og forhandlinger om hvordan mobilen kan brukes i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n Mobilen i skolen blir i dag brukt mest til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 musikk og sosiale medier, og dermed i mindre grad til informasjonsinnhenting og leksearbeid (Gilje & Silseth, 2017, s.69). Gilje og Silseth skriver n\u00e5r elevene f\u00e5r muligheten til \u00e5 benytte mobilen spontant i undervisningen vil erstatte denne med andre teknologier som oppslagsverk, leksikon og b\u00f8ker. I slike situasjoner brukes mobilen til \u00e5 innhente informasjonen raskere og p\u00e5 en mer hensiktsmessig m\u00e5te enn det ville ha gjort hvis fysiske oppslagsverks skulle ha blitt brukt. N\u00e5r mobiltelefonen brukes b\u00e5de spontant og planlagt i undervisningen ligner det mer p\u00e5 bruken utenfor skolen, og dermed f\u00e5r elevene bruk for hverdagserfaringene de har tilegnet seg og gj\u00f8res relevant i skolesammenheng (Gilje & Silseth, 2017, s.70).<\/p>\n\n\n\n Gilje og Silseth sier det er ikke entydige resultater fra forsking som tilsier noe om elevenes l\u00e6ringsutbytte og mobiltelefonen. Noen studier viser til at det i liten grad er forstyrrende for elevene, andre elever og undervisningen (Gilje & Silseth, 2017, s.59). Til kontrast er det andre studier som viser til at de elevene som er faglige svake kan ha st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 gj\u00f8re det d\u00e5rligere p\u00e5 de skolene hvor mobilen er lov til \u00e5 bruke (Gilje & Silseth, 2017, s.70). For slike elever vil det v\u00e6re fordelaktig \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 skoler hvor mobiltelefonen ikke f\u00e5r v\u00e6re med i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n Om mobilbruk skal brukes i klasserommet, er det viktig at b\u00e5de l\u00e6rere setter tydelige grenser for hvordan mobilen skal brukes i en skolesetting. For \u00e5 gj\u00f8re det kan det v\u00e6re lurt \u00e5 starte med mindre prosjekter og oppgaver hvor elevene f\u00e5r tillatelse til \u00e5 bruke mobilen. Ut ifra hvordan disse prosjektene utarter seg, kan l\u00e6reren se hvordan klassen h\u00e5ndterer mobilbruken i klasseromssetting og hvor de m\u00e5 bruke tid for \u00e5 utvikle deres videre kompetanse. N\u00e5r l\u00e6reren f\u00e5r mer informasjon, b\u00e5de p\u00e5 hvordan elevene jobber med telefonen i timen, men ogs\u00e5 p\u00e5 l\u00e6ringsutbytte av dette, kan de etter hvert tilpasse undervisningen slik at elevene f\u00e5r bruke mobilen der de selv f\u00f8ler det er naturlig.<\/p>\n\n\n\n Selv om unders\u00f8kelsen til Medietilsynet har funnet ut at 97% av barn og unge mellom 9-18 har egen mobiltelefon, kan en som l\u00e6rer oppdage \u00e5 f\u00e5 elever som ikke har en mobil. Unders\u00f8kelsen ser heller ikke p\u00e5 hvilken type mobil elevene har. Smarttelefoner har flere funksjoner enn for eksempel tastetelefoner. I slike tilfeller kan de elevene som har eldre telefoner oppleve muligheten for bruk av disse i undervisningen ikke \u00f8ker deres effektivitet i l\u00e6ringen, men v\u00e6re en medvirker p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke skillet mellom de som har de nyeste smarttelefonene og de som har tastetelefoner.<\/p>\n\n\n\n Gilje, \u00d8., & Silseth, K. (2017). Mobiltelefonens lange vei fra fritid til skole. I O. Erstad, & I. Smette, Ungdomsskole og ungdomsliv: L\u00e6ring i skole, hjem og fritid<\/em> (ss. 55-73). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2016). Barn og Medier: 9\u201316-\u00e5ringers bruk og opplevelser av medier.<\/em> Hentet fra Medietilsynet: https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2016_barnogmedier.pdf<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020, Oktober). Barn og Medier: En kartlegging av 9\u201318-\u00e5ringers digitale medievaner.<\/em> Hentet fra Medietilsynet: https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/p>\n\n\n\n Udir. (u.d.). Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet.<\/em> Hentet fra Udir: https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/<\/p>\n\n\n\n Udir. (u.d.). Grunnleggende ferdigheter.<\/em> Hentet fra Udir: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/grunnleggende-ferdigheter\/?lang=nob<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Signe V\u00e5g Mobilens plass i skolen har lenge blitt diskutert. I 2017 ble de innf\u00f8rt og avviklet en egen paragraf i oppl\u00e6ringsloven, \u00a72-9, hvor skoleeierne kunne ta stilling til hvorvidt deres skole skulle v\u00e6re mobilfri eller ikke (Gilje & Silseth, … Les videre Digitale ferdigheter<\/h2>\n\n\n\n
Avsluttende diskusjon<\/h2>\n\n\n\n
Referanser<\/h1>\n\n\n\n