{"id":173,"date":"2023-01-02T14:00:31","date_gmt":"2023-01-02T13:00:31","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/?p=173"},"modified":"2023-01-02T14:00:31","modified_gmt":"2023-01-02T13:00:31","slug":"ja-til-mindre-mobilbruk-i-friminuttet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/ja-til-mindre-mobilbruk-i-friminuttet\/","title":{"rendered":"<strong>\u00abJa\u00bb til mindre mobilbruk i friminuttet!<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n<p>Av Indianne Waltenberg<\/p>\n\n\n\n<p>Det er i dagens samfunn ingen overraskelse av barn og unge bruker mye tid foran skjerm, det gjelder b\u00e5de mobiltelefon, tv, nettbrett og datamaskin. De er en generasjon preget av hypertransformasjon. Noe som inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re online, det \u00e5 leve p\u00e5 grensen og oppleve uro ved det dimensjonsl\u00f8se (L\u00f8vlie, 2011, s. 354). Det har de siste \u00e5rene blitt gjort en rekke unders\u00f8kelser hvor barn og unges mediebruk i hverdagen har blitt kartlagt. Medietilsynet (2020) fant i sin kartlegging ut at 97 prosent av 9-18 \u2013 \u00e5ringer har egen mobil. Barn og unge har mobiltelefonen tilgjengelig hvor enn de er, noe som speiler seg dersom du ser de p\u00e5 fritiden. Her g\u00e5r de som regel med nesen ned i telefonen, og det er f\u00e6rre som snakker direkte med hverandre. L\u00f8vlie (2011, s. 353) beskriver det som at barns identitet er knyttet til mobilen som en distribuert intelligens i et nettverk hvor de realiserer seg selv i samtale med andre.<\/p>\n\n\n\n<p>Ved at de har telefonen tilgjengelig vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 tro at de tar den med p\u00e5 skolen. For n\u00e5r en som l\u00e6rer observerer elevenes kommunikasjon i friminuttet, er den ofte minimal. Dette er noe jeg selv har erfart i praksis, og er et spesielt problem p\u00e5 ungdomsskolen hvor elevene f\u00e5r lov \u00e5 ta telefonen i bruk. For det er slik at 90 prosent av 9-18 \u2013 \u00e5ringer er p\u00e5 et eller flere sosiale medier (medietilsynet, 2020). Her bruker de kanskje sosiale medier for \u00e5 holde kontakt med venner fra andre skoler, andre byer eller til og med fra andre land. Barn og unge kommuniserer ogs\u00e5 gjennom sosiale medier selv om de oppholder seg i samme rom. For det er slik at den yngre generasjonen opptrer intenst sammen p\u00e5 internett, noe som ogs\u00e5 gjelder for blandingssituasjoner hvor mobilen deltar i den l\u00f8pende samtalen mellom personer som er fysisk sammen (L\u00f8vlie, 2011, s. 354). Vil det ikke v\u00e6re bedre om de heller legger fra seg mobilen og snakker sammen?<\/p>\n\n\n\n<p>Problematikken med mobilbruk p\u00e5 elevenes fritid, gjelder ogs\u00e5 i friminuttet p\u00e5 skolen. Vi som l\u00e6rere og framtidige l\u00e6rer har dermed et viktig ansvar for \u00e5 sikre at barns mobilbruk ikke g\u00e5r ut over deres sosiale relasjoner i skolehverdagen. Jeg vil i dette blogginnlegget se videre p\u00e5 om vi som l\u00e6rere kan bidra til \u00e5 redusere elevers mobilbruk i friminuttet.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Skolens ansvar<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Skolen har et ansvar for elevenes sosiale l\u00e6ring og utvikling, noe som st\u00e5r skrevet i overordnet del i l\u00e6replanverket. \u00abSkolen skal st\u00f8tte og bidra til elevenes sosiale l\u00e6ring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for \u00f8vrig. Sosial l\u00e6ring skjer b\u00e5de i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017). N\u00e5r en problematikk i dagens samfunn er at elever i st\u00f8rre grad velger \u00e5 bruke tiden foran telefonen enn \u00e5 snakke med hverandre, m\u00e5 vi som l\u00e6rere gj\u00f8re grep! Dette da l\u00e6rerne har et ansvar for elevenes sosiale utvikling i aktivitetene som er utenfor undervisningen ogs\u00e5. For elevene vil det kanskje v\u00e6re naturlig \u00e5 snakke med hverandre dersom de ikke har telefonen tilgjengelig i friminuttet. Noe som vil bidra positivt til deres sosiale utvikling.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg tenker at det er viktig \u00e5 belyse tematikken, spesielt for framtidens l\u00e6rere. Dersom en skal se p\u00e5 samfunnets utvikling, vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 tro at elever om et par \u00e5r er enda mer opphengt i mobilen, enn de er den dag i dag. Det er dermed viktig at problematikken blir tatt tak i tidlig. Det vil kunne \u00e5pne opp for at elever l\u00e6rer at skolen, spesielt friminuttene, er en plattform for \u00e5 v\u00e6re sosiale med sine medelever.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>\u00c5 skjerpe reglene for mobilbruk i skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Artikkelen \u00abdigitale forstyrrelser i skolen\u00bb (Fritze et al, 2017, s. 202) tar for seg erfaringer med begrensninger av elevers mobilbruk. Den tar utgangspunkt i en unders\u00f8kelse som er gjort ved to ungdomsskoler. Begge innf\u00f8rte skjerpede regler for bruk av mobil, for \u00e5 kunne begrense forstyrrelser. I unders\u00f8kelsen ble det spurt hva l\u00e6rere, elever og representanter fra FAU tenker om effektene av regler som ble satt. Dette ble diskutert opp mot begrepene forstyrrelse, undervisning og mobbing.<\/p>\n\n\n\n<p>Fritze et al (2017, s. 205) belyser at l\u00e6rerne p\u00e5 begge skolene hadde flere positive erfaringer etter de innf\u00f8rte strengere regler p\u00e5 mobilbruk. En av l\u00e6rerne sa f\u00f8lgende \u00abdet er deilig \u00e5 se at de kan st\u00e5 og prate i friminuttet i stede for \u00e5 st\u00e5 med hodet i telefonen\u00bb. L\u00e6rernes positive erfaringer gir uttrykk for at endringene i elevenes mobilvaner var synlige for de rundt. L\u00e6rerne tilf\u00f8yde at det var blitt en hyggeligere stemning p\u00e5 skolen n\u00e5r elevene i st\u00f8rre grad pratet sammen. Deres opplevelse av at tiltakene virket er et positivt aspekt, men det vil likevel v\u00e6re viktig \u00e5 belyse elevenes erfaringer. Dette da det er elevene som i aller h\u00f8yest grad blir preget av en innf\u00f8ring av regler p\u00e5 mobilbruk.<\/p>\n\n\n\n<p>Det kom fram at elevene hadde ulike meninger om mobilforbud i friminuttene. Det var likevel flere av elevene som hadde positive erfaring, i likhet med l\u00e6rerne, og de sa blant annet \u00abdet har v\u00e6rt periode man f\u00f8ler seg mer fri kan du si, fra \u00e5 slippe \u00e5 tenke p\u00e5 den j\u00e6vla telefonen hele tida. Da slipper man \u00e5 stresse hvis man f\u00e5r en melding og lurer p\u00e5 hva man skal gj\u00f8re da og s\u00e5nn &#8230;\u00bb (Fritze et al, 2017, s. 206). Elevene fortalte videre at de selv var blitt mer sosiale og at de var flinkere til \u00e5 sette i gang utend\u00f8rsaktiviteter. Dette viser en felles opplevelse av effekten reglene hadde, og at en s\u00e5 stor endring i mobilbruken trolig vil kunne bidra til mer sosial samhandling elevene mellom.<\/p>\n\n\n\n<p>Endringene i mobilreglene f\u00f8rte ogs\u00e5 til at elevene s\u00e5 hverandre i st\u00f8rre grad. En elev sa \u00abhvis han gjemmer seg bak telefonen s\u00e5 er det ikke lett for oss andre \u00e5 liksom f\u00e5 kontakt med han da. N\u00e5r man ser at han st\u00e5r alene s\u00e5 sp\u00f8r vi om han vil v\u00e6re med\u00bb (Fritze et al, 2017, s. 207). Noe som kan ses i tr\u00e5d med l\u00e6rernes bekymring for at de ensomme eleven blir mer \u00abnakne\u00bb og fikk sin ensomhet eksponert. Som unders\u00f8kelsen viser, var elevene flinke til \u00e5 inkludere hverandre, da de elevene som ikke var s\u00e6rlig sosial med sine medelever blir synlige. Dersom en snakker med elevene om viktigheten av inkludering vil kanskje dette v\u00e6re en vei \u00e5 g\u00e5?<\/p>\n\n\n\n<p>En elev sa f\u00f8lgende \u00abom de skal fortsette med mobilfri skole her, s\u00e5 synes jeg de skal bli litt strengere, og at l\u00e6rerne f\u00f8lger samme regler, at de liksom er enige om at de skal ta telefonene\u00bb (Fritze et al, 2017, s. 207). For at elevene skal bli tilfredsstilt med en mobilfri skole, krever det et tett samarbeid fra l\u00e6rerne sin side. L\u00e6rerne m\u00e5 sammen bli enige om rammene, slik at de samme reglene gjelder for alle elever. Hvis ikke vil et problem om urettferdighet kunne oppst\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>Selv om engasjementet i denne unders\u00f8kelsen kom fra l\u00e6rerne, vil neste steg v\u00e6re at elevene selv tar initiativ til mindre mobilbruk i friminuttene. En kan ogs\u00e5 tro at ved slike positive opplevelser vil det v\u00e6re enklere for elevene \u00e5 legge mobiltelefonene fra seg, og heller snakke med hverandre i framtiden. Noe som burde gjelde i skolesammenheng, men ogs\u00e5 n\u00e5r de skal kommunisere p\u00e5 fritiden.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Oppsummerende ord<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>De fleste barn og unge har mobiltelefonen tilgjengelig, og med seg p\u00e5 skolen. At elevene blir mindre sosiale og velger \u00e5 gjemme seg bak en skjerm kan ses p\u00e5 som et problem i skolehverdagen. Ved noen skoler har mobilforbud blant elevene blitt testet ut i praksis. b\u00e5de l\u00e6rerne og elevene opplevde skolehverdagen som mer sosial. Elevene snakket i st\u00f8rre grad med hverandre, de gjennomf\u00f8rte aktiviteter i friminuttene og elever som tidligere gjemte seg bak telefonen, ble n\u00e5 mer synlige og inkludert. Det er jo tydelig at gjennomf\u00f8ring av mobilforbud vil v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 skape sosial l\u00e6ring i friminutt, slik det kom fram i unders\u00f8kelsen. Det er viktig at vi som l\u00e6rere tar ansvaret vi har ovenfor elevenes sosiale l\u00e6ring p\u00e5 alvor. Dette m\u00e5 gj\u00f8res ved \u00e5 oppmuntre elevene til mindre mobilbruk, og innf\u00f8re retningslinjer for hvor mye elevene f\u00e5r brukt mobilen n\u00e5r de er p\u00e5 skolen. Kan det v\u00e6re en l\u00f8sning \u00e5 innf\u00f8re mobilfrie skoler slik at barn og unge prioriteter \u00e5 snakke med hverandre, framfor \u00e5 stikke nesa ned i en skjerm? Vi som l\u00e6rere og fremtidens l\u00e6rere m\u00e5 ha kunnskap rundt tematikken. Vi m\u00e5 ta med oss det vi vet inn i l\u00e6rerkollegiet og diskutere tematikken p\u00e5 skolen vi selv jobber p\u00e5. Dersom det er en tydelig problematikk at elevene bruker med tid p\u00e5 mobilen i friminuttene, enn \u00e5 snakke med hverandre burde vi som l\u00e6rere gj\u00f8re grep. For i skolen har vi et ansvar for elevenes sosiale l\u00e6ring, b\u00e5de i fag og i skolehverdagen for \u00f8vrig.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Fritze, Y., Haugsbakk, G. &amp; Nordkvelle, Y. T. (2017). Norsk pedagogisk tidsskrift, 101(3), 201-212 <a href=\"https:\/\/www-idunn-no.mime.uit.no\/doi\/epdf\/10.18261\/issn.1504-2987-2017-03-02\">https:\/\/www-idunn-no.mime.uit.no\/doi\/epdf\/10.18261\/issn.1504-2987-2017-03-02<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>Kunnskapsdepartementet (2017). <em>overordnet del \u2013 sosial l\u00e6ring og utvikling. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. <a href=\"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/sosial-laring-og-utvikling\/\">https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/sosial-laring-og-utvikling\/<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>L\u00f8vlie, L. (2011). Teknokulturell danning. I O. Korsgaard, L. L\u00f8vlie, R. Slagstad (Red.), <em>Dannelsens forvandlinger<\/em> (s. 347-371). Pax<\/p>\n\n\n\n<p>Medietilsynet. (2020). <em>Barn og medier 2020. <\/em>Hentet fra:<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf\">https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Av Indianne Waltenberg Det er i dagens samfunn ingen overraskelse av barn og unge bruker mye tid foran skjerm, det gjelder b\u00e5de mobiltelefon, tv, nettbrett og datamaskin. De er en generasjon preget av hypertransformasjon. Noe som inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re online, &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/ja-til-mindre-mobilbruk-i-friminuttet\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16,22,18],"tags":[],"class_list":["post-173","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-ungdoms-mediebruk","category-mobilbruk-i-skolen","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Av Indianne Waltenberg Det er i dagens samfunn ingen overraskelse av barn og unge bruker mye tid foran skjerm, det gjelder b\u00e5de mobiltelefon, tv, nettbrett og datamaskin. De er en generasjon preget av hypertransformasjon. Noe som inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re online, &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/2023\/01\/02\/ja-til-mindre-mobilbruk-i-friminuttet\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a>","category_list":"<a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/category\/barn-og-ungdoms-mediebruk\/\" rel=\"category tag\">Barn og ungdoms mediebruk<\/a>, <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/category\/mobilbruk-i-skolen\/\" rel=\"category tag\">Mobilbruk i skolen<\/a>, <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/category\/sosiale-medier\/\" rel=\"category tag\">Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/173","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=173"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/173\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":174,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/173\/revisions\/174"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=173"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=173"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/glustudenter22\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=173"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}