Av Solveig Marie Andersen<\/p>\n\n\n\n
Skolens samfunnsmandat g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 danne den demokratiske samfunnsborgeren (Stray, 2018). Dette er en vid oppgave, som tilsier at elevene skal bli klar for et m\u00f8te med det demokratiske norske samfunnet, gjennom ti \u00e5rs grunnskole. De skal gjennom skolel\u00f8pet bli kjent med samfunnets oppbygging, og v\u00e6re rustet til \u00e5 leve i harmoni, skaffe seg en jobb, og videre drive samfunnets utvikling. For at elevene skal kunne utvikle seg i takt med samfunnets teknologiske utvikling, er det selvforklart at skolen m\u00e5 f\u00f8lge med resten av samfunnets utvikling. Framtidens samfunnsborgere m\u00e5 l\u00e6re seg om hele det norske samfunnet, ogs\u00e5 det teknologiske samfunnet. En av de mest brukte tiltak for digitalisering i skolen er bruken av nettbrett i undervisning. Flere skoler har g\u00e5tt helt eller delvis vekk fra l\u00e6reb\u00f8ker og skriveb\u00f8ker, og nettbrett f\u00e5r stadig en st\u00f8rre og st\u00f8rre del av skolehverdagen til barn og unge.<\/p>\n\n\n\n
Gjennom fagfornyelsen etter 2020, skal det settes et bredere fokus p\u00e5 digitalisering, og digitale hjelpemidler i norsk skole (Utdanningsdirektoratet, 2020). Mange elever er forn\u00f8yd med digitaliseringen av skolen, og at l\u00e6reb\u00f8ker og skriveb\u00f8ker gradvis byttes ut med nettbrett. Mulighetene med nettbrett er n\u00e6rmest uendelige. Det gir l\u00e6rere mulighet til \u00e5 tilpasse p\u00e5 enkle m\u00e5ter, ved \u00e5 arbeide p\u00e5 ulike nettressurser med niv\u00e5inndeling. Det gir ogs\u00e5 muligheter for at de elevene som arbeider ut fra en individuell oppl\u00e6ringsplan, kan arbeide i klasserommet, uten \u00e5 trekke til seg stor oppmerksomhet fordi de gj\u00f8r andre ting enn resten av klassen.<\/p>\n\n\n\n
Det er likevel ikke bare fordeler ved et digitalisert klasserom. I Aftenposten den 25. Oktober 2020, forteller en mor, hvordan hennes syv\u00e5ring sliter med konsentrasjon n\u00e5r han gj\u00f8r lekser p\u00e5 IPad (Fjeld, 2020). I f\u00f8lge Rafiq og Rye-Florentz (2020) er et positivt funn ved nettbrett i skolen, selvrapportert \u00f8kt motivasjon. De sier videre at ingen forskning viser til at motivasjonen omdannes til bedre skoleprestasjoner. S\u00e5 da kan man stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00abvinningen\u00bb ved \u00f8kt motivasjon, skal overskride \u00abtapet\u00bb med ufokuserte elever. Dette gjelder kanskje spesielt p\u00e5 sm\u00e5trinnet, hvor flere elever er umodne, og sliter med \u00e5 konsentrere seg i skolesammenheng.<\/p>\n\n\n\n
Oppgavene elever p\u00e5 sm\u00e5trinnet jobber med, handler i stor grad om avkoding og automatisering (Killenberg, 2015). Jo h\u00f8yere opp man kommer i skolel\u00f8pet, jo mer stiger lese- og skrivehastigheten (Skrivesenteret, u.d.). Det er likevel ikke uvesentlig \u00e5 arbeide med skriving og spesielt h\u00e5ndskrift i begynneroppl\u00e6ringen, slik at barn og unge kan utvikle en funksjonell h\u00e5ndskrift, som er nevnt i l\u00e6replanen i norsk etter 4. trinn (utdanningsdirektoratet, 2020). Dette vil ikke utvikles i de tilfellene hvor elever i st\u00f8rst grad benytter seg av nettbrett, og skriving for h\u00e5nd blir systematisk nedprioritert. Det krever to helt forskjellige motoriske ferdigheter \u00e5 skrive for h\u00e5nd og digitalt, og elever i begynneroppl\u00e6ringen trenger \u00e5 arbeide med begge deler. De skal p\u00e5 en side l\u00e6re seg de digitale ferdighetene som handler om \u00e5 lese og skrive digitalt, samtidig som de trenger \u00e5 lese fysiske b\u00f8ker og skrive fysisk med blyant og papir. De trenger ogs\u00e5 \u00e5 bruke kroppen fysisk til \u00e5 forme og skrive bokstaver, for \u00e5 utvikle seg kognitivt.<\/p>\n\n\n\n
Man kan ogs\u00e5 se p\u00e5 begreper som l\u00e6ringsmilj\u00f8 og l\u00e6revaner n\u00e5r det kommer til nettbrett i begynneroppl\u00e6ringen. Overordnet del av l\u00e6replanen nevner \u00ab\u00e5 l\u00e6re \u00e5 l\u00e6re\u00bb, hvor det heter at \u00abSkolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen l\u00e6ring, forst\u00e5r sine egne l\u00e6ringsprosesser og tilegner seg kunnskap p\u00e5 selvstendig vis\u00bb (utdanningsdirektoratet, 2020). Det betyr at oppl\u00e6ringen skal fremme motivasjon og mestring, gjennom en rekke l\u00e6ringsstrategier, og legge et grunnlag for l\u00e6ring gjennom hele livet. Dette betyr at man ogs\u00e5 m\u00e5 arbeide med ulike strategier for bokstavinnl\u00e6ring. Det gjelder b\u00e5de p\u00e5 nettbrett og skriving for h\u00e5nd. Derfor kan man ikke (ved l\u00e6replanen vi har i dag) velge bort den ene eller andre metoden for bokstavinnl\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n
Elever som arbeider p\u00e5 nettbrett, har lettere for \u00e5 isolere seg selv fra medelevene sine. N\u00e5r 20 elever setter seg ned i et klasserom, for \u00e5 skrive med hvert sitt nettbrett, har jeg erfart at det foreg\u00e5r mindre interaksjon mellom elevene; den negative interaksjonen gjennom sm\u00e5prat og st\u00f8y, men ogs\u00e5 den positive interaksjonen gjennom hjelp og st\u00f8tte av hverandre. Dette vil v\u00e6re et stort tap for de elevene som trenger mye st\u00f8tte i skrivingen, fordi de ikke f\u00e5r den hjelpen og st\u00f8tten de trenger fra medelevene sine.<\/p>\n\n\n\n
Mange foreldre er, i likhet med denne moren fra artikkelen, bekymret for barns skjermbruk p\u00e5 skolen og p\u00e5 fritiden. Dette kommer til uttrykk gjennom mediebildet, hvor det stadig er bekymrede foreldre, som kritiserer at bruken av skjerm p\u00e5 skolen, ikke samsvarer med skjermtid p\u00e5 hjemmefronten (Fjeld, 2020). Man kan argumentere for at \u00abskole-skjermtid\u00bb og \u00abhjemme-skjermtid\u00bb ikke kan sammenliknes, da elevene jobber med relevant fagstoff p\u00e5 skolen, mens de hjemme kan gj\u00f8re hva de selv \u00f8nsker. Likevel er det en klar sammenheng mellom bruken av skjerm, og hodepine. Nettbrett er tunge \u00e5 holde oppreist, og kan gj\u00f8re at barna som sitter med nettbrettet fremfor seg p\u00e5 pulten eller i fanget krummer ryggen og eller nakken, og skaper en d\u00e5rlig sittestilling. Dette kan videre f\u00f8re til spenning i nakkemuskulatur, som igjen f\u00f8rer til hodepine (Vebenstad, u.d.).<\/p>\n\n\n\n
De fleste f\u00f8rsteklassingene som kommer til skolen, er godt kjent med smarttelefon og nettbrett fra tidlig barndom, og vet hvordan man skal h\u00e5ndtere dem. De vet hvordan man \u00e5pner og lukker apper, hvordan man l\u00e5ser skjermen, og kan (i noen tilfeller) mer enn l\u00e6rerne som skal undervise med dem. Likevel kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 holde de miste elevene til temaet de skal arbeide med, s\u00e6rlig om hele klassen arbeider samtidig. Erfaringsmessig vil de elevene som faller ut n\u00e5r de bruker nettbrett, v\u00e6re vanskeligere \u00e5 fange opp enn elevene som faller ut i \u00abordin\u00e6r undervisning\u00bb. fordi i stedet for \u00e5 se i taket og skape ugagn, vil de bla seg gjennom alt de kommer over p\u00e5 internett og i apper.<\/p>\n\n\n\n
Selv om mange barn som begynner p\u00e5 skolen er kjent med smarttelefoner, har de f\u00e6rreste seks\u00e5ringene sin egen mobil. Det at elevene kanskje f\u00e5r hvert sitt nettbrett i skolen vil dermed f\u00f8re til et st\u00f8rre ansvar p\u00e5 eleven selv, og ikke minst foreldre, som b\u00e5de m\u00e5 l\u00e6re elevene i \u00e5 h\u00e5ndtere nettbrettet, og hjelpe dem p\u00e5 vei med l\u00e6ringsaktivitetene (Hegg & Kleva, 2020).<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge forskere p\u00e5 Universitetet i Stavanger er det flere negative effekter ved bruk av nettbrett i undervisningen, blant annet distraksjon og tidstyver i starten og avslutningen av timer (kunnskapssenter for utdanning, 2022). Ved \u00e5 bruke digitale hjelpemiddel i undervisning, er man sv\u00e6rt avhengig av tr\u00e5dl\u00f8s internettilkopling, og oppladede nettbrett. Mye tid vil falle bort til hjelp med innlogging og ladning. Man kan argumentere for at dette er kunnskap elevene har godt av \u00e5 l\u00e6re seg allerede fra dag \u00e9n, men i en begynnende fase, mener jeg elevene har mer enn nok med \u00e5 drive med avkoding av tekst, og skape mening.<\/p>\n\n\n\n
Nye ideer innen oppl\u00e6ring blir ofte presentert med muligheter og visjoner som er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re i praksis. Arbeidsmetoder kan h\u00f8res fantastiske ut i teorien, men n\u00e5r man omsetter dem til praksis, vil det ikke gagne elevenes l\u00e6ringsutbytte. Det finnes b\u00e5de styrker og svakheter n\u00e5r det kommer til skriveoppl\u00e6ring p\u00e5 digitale ressurser og med blyant og papir. Poenget her er ikke \u00e5 skrote all tilgang p\u00e5 PC-skriving og skriving p\u00e5 nettbrett i dagens skole. Siden skolens samfunnsmandat handler om \u00e5 forme dagens elever til fremtidens befolkning, er de n\u00f8dt til \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 v\u00e6re tilpasningsdyktige teknologiske borgere. Poenget med dette innlegget, er \u00e5 vise viktigheten av \u00e5 ikke gi slipp p\u00e5 skrivingen konkret med blyant og papir, selv om skolen og samfunnet generelt blir mer og mer digitalisert.<\/p>\n\n\n\n
Man kan ikke v\u00e6re s\u00e5 trangsynt, \u00e5 si at elevene ikke trenger \u00e5 bruke PC eller nettbrett i skolen i det heletatt. Men begynneroppl\u00e6ringen, og da spesielt bokstavinnl\u00e6ringen, i stor grad trenger \u00e5 v\u00e6re kontret med blyant. Barn og unge trenger en trygg oppl\u00e6ring i \u00e5 bruke nettbrett, PC og internett, fordi det har blitt en s\u00e5 sentral del av samfunnet, og kommer til \u00e5 utvikle seg til \u00e5 bli enda viktigere i \u00e5rene som kommer. S\u00e5 \u00e5 ta p\u00e5 seg skyggelapper og si at elevene ikke har behov for nettbrett i skolen blir naivt. Men \u00e5 kutte ut all skriving for h\u00e5nd vil heller ikke v\u00e6re veien \u00e5 g\u00e5. Her m\u00e5 den norske skolen finne en middelvei, hvor elevene f\u00e5r et hensiktsmessig utgangspunkt for \u00e5 bli den demokratiske medborgeren framtiden v\u00e5r trenger.<\/p>\n\n\n\n
Fjeld, A. B. (2020, Oktober 25). aftenposten.no<\/em>. Hentet fra undervisning: https:\/\/www.aftenposten.no\/foreldreliv\/i\/Kyy345\/baerum-skoler-velger-ipad-fremfor-nye-boeker<\/p>\n\n\n\n Hegg, K., & Kleva, A. E. (2020, november 4). Utdanningsnytt.no<\/em>. Hentet fra Barn og foreldre m\u00e5 bli h\u00f8rt om nettbrett: https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/foreldre-nettbrett-redd-barna\/barn-og-foreldre-ma-bli-hort-om-nettbrett\/260177<\/p>\n\n\n\n Killenberg, J. (2015, mars 2). utdaninningsforskning.no<\/em>. Hentet fra Utvikling av avkoding og leseflyt: https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2015\/utvikling-av-avkoding-og-leseflyt\/<\/p>\n\n\n\n kunnskapssenter for utdanning. (2022, Februar 10). uis.no<\/em>. Hentet fra kunnskapssenter for utdanning: https:\/\/www.uis.no\/nb\/kunnskapssenter-for-utdanning\/ressurser\/bruk-av-nettbrett-i-barneskolen<\/p>\n\n\n\n Rafiq, A., & Rye-Florentz, E. I. (2020, Oktober 26). Utdanningsnytt.no<\/em>. Hentet fra Debatt: https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/afshan-rafiq-nettbrett-oslo\/nettbrett-i-skolen-er-ikke-et-ubetinget-gode\/259156<\/p>\n\n\n\n Skrivesenteret. (u.d.). skrivesenteret.no<\/em>. Hentet fra h\u00e5ndskrift eller tastatur: https:\/\/skrivesenteret.no\/ressurs\/handskrift-eller-skriving-pa-tastatur\/<\/p>\n\n\n\n Stray, J. H. (2018, Oktober 2). Skolens samfunnsmandat. Utdanningsnytt<\/em>.<\/p>\n\n\n\n utdanningsdirektoratet. (2020). udir.no<\/em>. Hentet fra Norsk (NOR01-06): https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv109<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2020). udir.no<\/em>. Hentet fra overordet del: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/grunnleggende-ferdigheter\/<\/p>\n\n\n\n Vebenstad, M. A. (u.d.). nemus.no<\/em>. Hentet fra nyheter: https:\/\/nemus.no\/klinikker\/bryn\/bryn-nyheter\/klager-barnet-over-hodepine\/<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Solveig Marie Andersen Skolens samfunnsmandat g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 danne den demokratiske samfunnsborgeren (Stray, 2018). Dette er en vid oppgave, som tilsier at elevene skal bli klar for et m\u00f8te med det demokratiske norske samfunnet, gjennom ti \u00e5rs grunnskole. De … Les videre