Av Maike Fokkes<\/p>\n\n\n\n
Innledning <\/strong><\/p>\n\n\n\n B\u00e5de eldre og yngre sliter med \u00e5 avsl\u00f8re \u00abfalske nyheter\u00bb samt vurdere kilder p\u00e5 nett (Lund-Nilsen, 2019). I dagens samfunn med internett, har v\u00e5r evnen til \u00e5 tilegne oss kunnskap v\u00e6rt mye lettere. Vi kan dele v\u00e5r egen kunnskap med andre, og kommunisere med folk p\u00e5 tvers av landegrensene som om vi var i samme rom. Dette gj\u00f8r det ogs\u00e5 mye lettere \u00e5 dele falsk informasjon, eller \u00abfalske nyheter\u00bb som det ogs\u00e5 blir kalt.<\/p>\n\n\n\n \u00abFalske nyheter\u00bb kom som et sv\u00e6rt tema p\u00e5 dagsorden i 2016. Det ble en stor bekymring for at sosiale media var med p\u00e5 \u00e5 spre falske nyheter som en konsekvens av fremveksten i nettverksbasert kommunikasjon (Eli & Aalen, 2008). Dette var et begrep som ble slengt rundt omkring i media og blir fortsatt mye brukt i dag. Dette ga press p\u00e5 sosiale media leverand\u00f8rer, spesielt Facebook som etter press satt inn tiltak for \u00e5 forebygge spredning av \u00abfalske nyheter\u00bb. Selv om Facebook og andre medier har satt inn tiltak er det fortsatt en lang vei \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 stoppe spredningen av falske nyheter. Noe som vi mest sannsynlig aldri f\u00e5r stoppet helt, uten at det skal hindre ytrings frihet eller at feil ting blir sensurert. For hvem er det som d\u00f8mmer at noe er falskt eller ikke? Nyheter om at Kina bryter menneske rettigheter ville blitt sett p\u00e5 som sant her, men kanskje falsk i Kina. Hvem er det som deler nyheten\/infoen og hvor der det de f\u00e5r tak i disse nyheten?. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r man surfer rundt p\u00e5 sosiale media.<\/p>\n\n\n\n Derfor skal jeg i dette bloginnlegget forte ta meg sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor er det viktig at vi l\u00e6re\/snakke med barna om kritisk tenking n\u00e5r de surfer rundt p\u00e5 sosiale media?<\/em><\/p>\n\n\n\n Hva er sosiale media?<\/strong><\/p>\n\n\n\n For \u00e5 forst\u00e5 hva jeg legger i begrepet sosiale media er det lurt at vi har en felles definisjon. Store norske leksikon sier: <\/p>\n\n\n\n \u00abSosiale medier er nettsider og apper som tilrettelegger for \u00e5 skape og dele innhold, og \u00e5 delta i sosiale nettverk<\/em>.\u00bb, (Eli & Aalen, 2008)<\/p>\n\n\n\n Sosiale media bruk hos barn og unge (9-18 \u00e5r)<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sosiale media bruken til barn og unger har endret seg mye de senere \u00e5rene. N\u00e5 er de fleste barna f\u00f8dt med sosiale media mellom fingrene. Hvis vi ser p\u00e5 en rapport fra medietilsynets i 2020 viser de til at halvparten av alle 9 \u00e5ringene bruker sosiale media, og hele 99% av alle 13 \u00e5ringer bruker sosiale media. I st\u00f8rst grad er det YouTube som blir brukt (95 %), men ogs\u00e5 Snapchat (80%), Facebook (51%), Instagram og tik tok (65%) er en del av de 4 store<\/em> hvor barn og unge bruker mest tid n\u00e5r de er p\u00e5 sosiale media. Noe sentralt rapporten trekker fram er at fra 11-12 \u00e5rs alderen har de fleste unge f\u00e5tt lov til \u00e5 bruke og dele ting p\u00e5 Snapchat, tik tok og Instagram, og nesten alle 9-12 \u00e5ringer f\u00e5r bruke YouTube.<\/p>\n\n\n\n Totalt bruker 74 % av gutter og 75 % av jenter 3 timer eller mer p\u00e5 sosiale media i 2021, som er en \u00f8kning fra 2018-2020 som viser 66% for gutter og 62% for jenter (disse tallene er fra ungdom p\u00e5 ungdomskolen og VGS). Dette viser at sosiale media bruken til barn og unger \u00f8ker mer og mer med \u00e5rene. Allikevel s\u00e5 viser det seg at foreldrene snakker minst med barna om deres mobilbruk. De sjekker barnas sosiale medier bruk etter at barna har v\u00e6rt p\u00e5 nett, hvilke apper der har lastet ned (28%), hvor lenge de har v\u00e6rt p\u00e5 nett (26%) og hvilke bilder og videoer de har delt (25%). Hvis foreldrene er d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 snakke med barna om kritisk tenking p\u00e5 sosiale media, er det kanskje viktig at vi som skole tar ansvar?<\/p>\n\n\n\n Hvorfor er kritisk tenking viktig? <\/strong><\/p>\n\n\n\n Allerede i 2017 kom kritisk tekning inn i l\u00e6replan og er blitt et av oppl\u00e6ringens verdigrunnlag. Den sier at kritisk tenkning skal v\u00e6re en forutsetning for \u00e5 kunne l\u00f8se ulike problemstillinger b\u00e5de i vitenskapen og i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n Slik er det formulert i udir: <\/em><\/p>\n\n\n\n \u00abOppl\u00e6ringen skal gi elevene en forst\u00e5else av kritisk og vitenskapelig tenkning. Kritisk og vitenskapelig tenkning inneb\u00e6rer \u00e5 bruke fornuften p\u00e5 en unders\u00f8kende og systematisk m\u00e5te i m\u00f8te med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017)<\/em><\/p>\n\n\n\n Dette er en av de seks verdiene som l\u00e6replanen er bygget opp rundt, og er verdier som skal samle Norge som et samfunn. Disse verdier er grunnlag for demokratiet, og skal gj\u00f8re oss til medborgere som skal leve, l\u00e6re og arbeide sammen i samtiden og i fremtiden (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette viser tydelig at vi er lovp\u00e5lagt til \u00e5 l\u00e6re barna \u00e5 tenke kritisk i m\u00f8te med ulike utfordringer, deriblant i m\u00f8te med sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n Kritisk tenking p\u00e5 sosiale media<\/strong><\/p>\n\n\n\n Jeg vokste opp mens sosiale media var i utvikling, og selv om vi l\u00e6rte om kildekritikk p\u00e5 skolen, handlet det i lite grad om hva vi s\u00e5 p\u00e5 sosiale media. Kildekritikk var ofte l\u00e6rt i sammenheng av \u00e5 skrive en fagtekst. Hvis skolene fortsatt underviser barna om kildekritikk p\u00e5 samme m\u00e5te, tror jeg det er avgj\u00f8rende \u00e5 f\u00e5 en endring. Spesielt n\u00e5r flere unders\u00f8kelser viser til at ungdommene sliter med \u00e5 tolke inntrykk de f\u00e5r p\u00e5 nett, s\u00e6rlig p\u00e5 sosiale media (Karlsen & Krogsrud, 2020). <\/p>\n\n\n\n Som Karlsen og Krogsrud sier s\u00e5 fint:<\/p>\n\n\n\n \u00abKildekritikk og kildebevissthet er n\u00f8dvendig i m\u00f8te med all ny informasjon. Vi har for lengst passert punktet der kildekritikk i skolen kun handler om \u00e5 v\u00e6re kritisk til Wikipedia.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Avslutnings ord<\/strong><\/p>\n\n\n\n I dette blogginnlegget har jeg trukket fram tall fra en unders\u00f8kelse som viser barns sosiale media bruk i aldrene 9-18 \u00e5r. Disse trendene som unders\u00f8kelsen viser, ser jeg ogs\u00e5 mye blant de yngre barn. N\u00e5 har jeg g\u00e5tt p\u00e5 l\u00e6rerstudiet i 3.5.\u00e5r og har til sammen hatt 22.uker praksis samt jobbet som vikar ett helt \u00e5r. Hvor jeg har sett og h\u00f8rt barn allerede i 6.\u00e5rs alderen bruke mye tid p\u00e5 nett, spesielt Youtube. Mange av de er \u00abIpad-kids\u00bb, som betyr at de er vokst opp med skjerm fra da de var f\u00f8dt. En dag s\u00e5 var det faktisk ett barn som fortalte at han hadde sett Squid game (16.\u00e5rs aldersgrense) uten at foreldrene var klar over det. Jeg har en oppfatning av at foreldre er mindre kritiske til barns surfing p\u00e5 nett, og n\u00e5r unders\u00f8kelsen til og med bekrefter at foreldre ikke snakker med barna sine om sosiale media bruk, bekymrer det meg. Jeg tenker det er viktig at vi b\u00e5de l\u00e6rer og snakker med barna om kritisk tenkning n\u00e5r de surfer rundt p\u00e5 sosiale medier. Spesielt fordi kritisk tenkning er ett av verdiene l\u00e6replanen er bygd opp av, men ogs\u00e5 fordi det er der barna er. De bruker mye tid p\u00e5 sosiale medier og trenger derfor \u00e5 l\u00e6re at ikke alt de ser er sant. Det er ikke nok at de bare er kritisk til ting de m\u00f8ter i form av \u00e5 skrive fagtekster, men ogs\u00e5 er kritisk til info de f\u00e5r p\u00e5 nett.<\/p>\n\n\n\n Kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Bufdir, Barn og unges mediebruk<\/em>. 08. september 2021. Forel\u00f8pige tall,<\/em> 2021. [Online].<\/em> Hentet fra:https:\/\/www.bufdir.no\/statistikk_og_analyse\/oppvekst\/fritid\/barn_og_unges_mediebruk\/<\/a> (29.08.22)<\/p>\n\n\n\n Eli, G. & Aalen, I. (2008, 14.mai). Sosiale medier. I store norske leksikon<\/em>. https:\/\/snl.no\/sosiale_medier<\/a> (29.08.22)<\/p>\n\n\n\n Karlsen, S. K. & Krogsrud, V. K. (2020,10, aug.). Derfor trenger vi faktasjekk i skolen. Utdanningsnytt<\/em>. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/kildekritikk\/derfor-trenger-vi-faktasjekk-i-skolen\/250670<\/a> (29.08.22)<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet\/?lang=nob<\/a> (29.08.22)<\/p>\n\n\n\n Lund-Nilsen, H. (2019, 14.juni). Vi trenger et krafttak for kritisk tenkning. Ha-Halden<\/em>. https:\/\/www.ha-halden.no\/vi-trenger-et-krafttak-for-kritisk-tenkning\/o\/5-20-672408<\/a> (31.08.22)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Maike Fokkes Innledning B\u00e5de eldre og yngre sliter med \u00e5 avsl\u00f8re \u00abfalske nyheter\u00bb samt vurdere kilder p\u00e5 nett (Lund-Nilsen, 2019). I dagens samfunn med internett, har v\u00e5r evnen til \u00e5 tilegne oss kunnskap v\u00e6rt mye lettere. Vi kan dele … Les videre