Av Sunniva Amalie Foss<\/p>\n\n\n\n
Husker du hva slags tavle ditt klasserom var utstyrt med da du var ung? Det aner meg at det var en gr\u00f8nn krittavle med sur svamp som m\u00e5tte v\u00e6tes med jevne mellomrom. Slik jeg husker det fra min skolegang, for omtrent tjue \u00e5r siden, fors\u00f8kte l\u00e6reren etter beste evne \u00e5 illustrere p\u00e5 tavla. Illustrasjonene ble ofte i gr\u00f8nt og hvitt i mangel p\u00e5 fargekritt, s\u00e5 tillat meg \u00e5 si forholdsvis enkle. Siden den tid har klasserommet, som resten av samfunnet, gjort store teknologiske fremskritt. I mitt m\u00f8te med det moderne klasserommet er det kun et f\u00e5tall av krittavler igjen. Den digitale tavlen har inntatt klasserommet og ser ut til \u00e5 bli. Kan denne digitaliseringen f\u00f8re til et jag etter fasit og hemme kreativiteten hos elevene?<\/p>\n\n\n\n
Den digitale tavla erstatter krittavla og dens tradisjonelle bruksomfang. I tillegg kan <\/ins>den digitale tavla brukes interaktivt og vise lyd og bilde. L\u00e6reren vil som regel ogs\u00e5 benytte seg av iPad, PC eller Apple TV for \u00e5 formidle eller st\u00f8tte seg til i en undervisningssituasjon. Med andre ord er den digitale tavla et viktig verkt\u00f8y i undervisningen. Den gir l\u00e6reren tilgang til ulike l\u00e6ringsressurser og ikke minst internettet som gj\u00f8r at mulighetene blir mange. P\u00e5 den m\u00e5ten kan en si at den digitale tavla kan f\u00f8re til variert og engasjerende undervisning.<\/p>\n\n\n\n I regjeringens digitaliseringsstrategi for grunnskolen fremkommer det at informasjons- og kommunikasjonsteknologi, heretter kalt ikt, skal v\u00e6re en del av fagene gjennom l\u00e6rerens metoder og kompetansem\u00e5l. N\u00e5r det er sagt er l\u00e6reren n\u00f8dt til \u00e5 ha et etisk blikk p\u00e5 bruken av digitale verkt\u00f8y. Det st\u00e5r forklart i strategien; \u00abdigitalisering av oppl\u00e6ringen kan f\u00f8re til at elevene er avhengige av tilgang til ikt-utstyr til skolearbeid og informasjon utenfor skoletiden. Dette kan bidra til et \u00f8kt press om \u00e5 ha tilgang til utstyr hjemme\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2017). I 2006 kom digitale ferdigheter p\u00e5 banen i den norske skole, og st\u00e5r fremdeles som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Ferdigheten blir beskrevet som et n\u00f8dvendig redskap for l\u00e6ring og utvikling, og skal v\u00e6re en del av kompetansen i fagene (Utdanningsdirektoratet, 2017). <\/p>\n\n\n\n Med dette vet vi at elevene skal bruke digitale hjelpemidler og at ikt har en sentral plass i skolehverdagen til barn og unge. Bruk av digitale tavler i klasserommet er med p\u00e5 \u00e5 videref\u00f8re undervisningen i den retning. Likevel er det et spesifikt omr\u00e5de ved bruken av de digitale tavlene jeg setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved. I seks \u00e5r har jeg jobbet som l\u00e6rervikar og gjennom l\u00e6rerstudiet hatt flere praksisperioder. Samlet sett vil jeg si at det har gitt meg et innblikk i hverdagen til ulike skoler. Ved flere anledninger, s\u00e6rlig p\u00e5 sm\u00e5trinnet, har jeg opplevd at elevene har behov for visuell st\u00f8tte n\u00e5r de skal tegne. Dette er selvsagt forst\u00e5elig da det kan hjelpe elevene p\u00e5 vei til m\u00e5l. Likevel vil jeg i denne sammenheng p\u00e5st\u00e5 at elevene f\u00e5r for mye hjelp, og for ofte. Enkelte elever, som ellers er aldersadekvate b\u00e5de sosialt og faglig kan streve med noe s\u00e5 simpelt som \u00e5 tegne en blomst eller en ball p\u00e5 egenh\u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n Jeg vil forklare det hele med et eksempel; p\u00e5 1. trinn har elevene har f\u00e5tt i oppgave \u00e5 tegne og skrive om noe de liker \u00e5 gj\u00f8re. L\u00e6reren har hatt en n\u00f8ye gjennomgang i forkant og elevene setter i gang. I skriveprosessen arbeider elevene p\u00e5 egenh\u00e5nd og skrivingen foreg\u00e5r noks\u00e5 selvstendig. N\u00e5r det kommer til illustrasjonene elevene skal lage, rekkes flere hender i v\u00e6ret. \u00abHvordan ser en ball ut?\u00bb \u00abKan du vise bilde av en blomst?\u00bb \u00abKan du vise bilde av en sol?\u00bb \u00abHva med et blad?\u00bb. Ved et par tasteklikk s\u00f8ker l\u00e6reren opp de etterspurte bildene og deler p\u00e5 storskjerm. Dermed f\u00e5r elevene st\u00f8tten de \u00f8nsker for \u00e5 utf\u00f8re den gitte oppgaven, men trolig mer til, for ofte blir resultatet n\u00e6rmest likt det etterspurte bildet. N\u00e5r slike \u00f8nsker blir oppfylt gang p\u00e5 gang er jeg redd for hvor det blir av elevenes kreativitet, og om de evner \u00e5 tenke abstrakt. Regjeringen sin strategi om skolen og \u00f8kt press av IKT-utstyr m\u00e5 tas p\u00e5 alvor, og tilfeller som nevnt ovenfor kan bevisst eller ubevisst bidra til at elevene opplever presset. Hvis det er slik at elevene ofte i en tegneprosess opplever at de er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00f8lge en mal p\u00e5 et ikt-utstyr for \u00e5 fullf\u00f8re oppgaven, vil jeg si at presset er til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5. Derfor er det tenkelig at elevene etter hvert begynner med den samme strategien. Det skal p\u00e5pekes at dette ansvaret ikke bare kan hvile p\u00e5 l\u00e6reren og den digitale tavlen. Jeg kan selv overf\u00f8re dette til egen hverdag med tilgjengelighet p\u00e5 internett til enhver tid. Daglig s\u00f8ker jeg p\u00e5 informasjon p\u00e5 google da det er effektivt, lite energikrevende og raskt har det blitt til en uvane. Dette understreker hva regjeringens digitaliseringsstrategi for grunnskolen sier om avhengighet p\u00e5 tilgang til ikt-utstyr n\u00e5r en skal innhente informasjon. Videre er det interessant \u00e5 tenke over om denne kunnskapen virkelig festes og om det er noe jeg l\u00e6rer, eller om det er glemt innen kort tid.<\/p>\n\n\n\n Madsen (2011, s. 64) forteller at de digitale tavlene utgj\u00f8r en reell fare for \u00e5 teoretisere undervisningen ved at l\u00e6restoffet blir todimensjonalt og flatt, fremfor virkelighetsn\u00e6rt og konkret. Et eksempel kan v\u00e6re at elevene skal l\u00e6re om ulike blomster. Fremfor \u00e5 ha med en blomst inn i klasserommet, kan l\u00e6reren s\u00f8ke opp et bilde av en blomst og dele via skjermen. Ved \u00e5 ha med blomsten vil elevene kunne l\u00e6re gjennom ulike sanser, som at de kan ta og lukte p\u00e5 blomsten. Elevene vil med andre ord f\u00e5 f\u00f8rsteh\u00e5ndserfaring. N\u00e5r l\u00e6reren heller s\u00f8ker opp bildet av en blomst er det b\u00e5de tidsbesparende og lettvint. I en travel skolehverdag er det ikke alltid mulig \u00e5 gi elevene en f\u00f8rsteh\u00e5ndserfaring, og s\u00e6rlig da kan den digitale tavla v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y. I tillegg gir den l\u00e6reren muligheten til \u00e5 v\u00e6re spontan og gripe tak i rykende ferske situasjoner og sp\u00f8rsm\u00e5l som oppst\u00e5r i klasserommet og som engasjerer elevene.<\/p>\n\n\n\n I norske klasserom er de digitale tavlene et resultat av store teknologiske fremskritt de siste ti\u00e5rene. Dette medf\u00f8rer en endring av den pedagogiske praksis, og l\u00e6reren er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 bruken av ikt-utstyr i klasserommet. Det er fordeler og ulemper ved ikt-utstyr, og selvsagt flere omr\u00e5der en kan diskutere innenfor dette temaet. Jeg har riktig nok bitt meg merke i en liten del av det, nemlig hvordan enkelte l\u00e6rere i en tegneprosess serverer fasit og dermed gir elevene en raskere vei til m\u00e5l. Hvis tilfellet er slik at elevene konsekvent f\u00e5r svaret f\u00f8r de f\u00f8rs\u00f8ker selv, er det bekymringsverdig for elevenes kreativitet, l\u00e6ring og mestring.<\/p>\n\n\n\n Likevel vil jeg understreke at det, s\u00e6rlig p\u00e5 de yngre trinnene, er hensiktsmessig med visuell st\u00f8tte. Som snart ferdig utdannet l\u00e6rer er jeg er forberedt at hender g\u00e5r i v\u00e6ret n\u00e5r elevene skal tegne, og da vil jeg oppfordre elevene til \u00e5 f\u00f8rst fors\u00f8ke selv.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Framtid, fornyelse og<\/em><\/p>\n\n\n\n digitalisering – digitaliseringsstrategi for grunnoppl\u00e6ringen 2017\u20132021<\/em>. https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/dc02a65c18a7464db394766247e5f5fc\/kd_framtid_fornyelse_digitalisering_nett.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Madsen, T. G. (2011). Bedre Skole 2. Pedagogisk bruk av digitale tavler \u2013 erfaringer og tid for ettertanke<\/em>, 60-65. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/files\/2019\/08\/22\/Bedre%20Skole%202%202011.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende<\/em><\/p>\n\n\n\n ferdigheter<\/em>. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/rammeverk\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Sunniva Amalie Foss Husker du hva slags tavle ditt klasserom var utstyrt med da du var ung? Det aner meg at det var en gr\u00f8nn krittavle med sur svamp som m\u00e5tte v\u00e6tes med jevne mellomrom. Slik jeg husker det … Les videre
Jeg vil ogs\u00e5 l\u00f8fte frem et tilfelle jeg nylig opplevde i praksis. I faget kunst & h\u00e5ndverk skal en elev skal tegne regnbuen. H\u00e5nda g\u00e5r i v\u00e6ret og eleven sp\u00f8r \u00abhvordan ser en regnbue ut?\u00bb. Jeg bet meg merke i situasjonen og sp\u00f8r om eleven kan spesifisere hva han lurer p\u00e5 n\u00e5r det gjelder regnbuen. Det viser seg \u00e5 v\u00e6re rekkef\u00f8lgen. Jeg forklarer roggbiff-reglen og skriver opp fargene p\u00e5 tavla. Eleven nikker med og gir uttrykk for at han forst\u00e5r. Etter litt ser jeg at eleven har tatt opp iPad-en, som riktignok viser seg \u00e5 v\u00e6re etter tillatelse fra medstudent, der han selv har s\u00f8kt opp et bilde av en regnbue. Nok en gang sitter jeg igjen med et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor dette skjer. Kan det v\u00e6re et \u00f8nske om et perfekt resultat? I s\u00e5 fall kan det tenkes at dette jaget f\u00f8rer til svekket selvtillit hos elevene n\u00e5r det kommer til \u00e5 tegne p\u00e5 frih\u00e5nd, som jeg anser bekymringsverdig. Dessuten m\u00e5 det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om slik bruk av ikt-utstyr fremmer eller hemmer \u00f8kt l\u00e6ringsutbytte hos elevene. <\/p>\n\n\n\nLitteraturliste<\/h1>\n\n\n\n