Av Kasper Gillund-Paulsen<\/p>\n\n\n\n
Blomstringen av datamaskin som bruksmiddel i klasserommet, og i elevenes hverdag har f\u00f8rt til mange nye n\u00f8dvendige m\u00e5l for oppl\u00e6ringen i barneskolen. Ett av disse er kildekritikk. I LK20 st\u00e5r det Oppl\u00e6ringen skal gi elevene en forst\u00e5else av kritisk og vitenskapelig tenkning. (Dette) inneb\u00e6rer \u00e5 bruke fornuften p\u00e5 en unders\u00f8kende og systematisk m\u00e5te i m\u00f8te med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer (\u2026) og at valg av metode p\u00e5virker det vi ser (Utdanningsdirektoratet, 2020). N\u00e5r en leser denne setningen er det lett \u00e5 tenke umiddelbart at det er Wikipedia som siktes etter, og andre innlegg som popper opp p\u00e5 Facebook. Det er jo en selvf\u00f8lge. N\u00e5r elevene skal innhente kunnskap er det naturlig \u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 at nesten hvem som helst kan skrive p\u00e5 Wikipedia. Det er kanskje hva nettsiden er best kjent for p\u00e5 skolen. Men hvem er det egentlig som skriver elevenes l\u00e6reb\u00f8ker? Hvor har de sine kilder fra?<\/em><\/p>\n\n\n\n Kritisk tenkning \u2013 men bare p\u00e5 internettet<\/strong><\/p>\n\n\n\n I skoler over hele Norge l\u00e6rer elevene seg \u00e5 bruke tre sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r de leser en nyhetsartikkel for \u00e5 se kritisk p\u00e5 den.<\/p>\n\n\n\n Disse er tre av mange grunnsp\u00f8rsm\u00e5l en elev f\u00e5r i oppgave \u00e5 kjenne til, og stille til artikler p\u00e5 internett. N\u00e5r elevene blir bedt om \u00e5 skrive fagtekster hvor de henter inn informasjon, er Wikipedia ofte frar\u00e5det eller tatt vekk som en mulig kilde elevene kan bruke. Det er trygt \u00e5 si at elevene blir godt trent i \u00e5 v\u00e6re kritiske i sin digitale hverdag, og mange timer dedikeres til dette. Det er en positiv ting, som verver elevene for feilinformasjon, og gj\u00f8r elevene mer bevisste p\u00e5 sine s\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n Et skille i klasserommet<\/strong><\/p>\n\n\n\n Elevene som g\u00e5r p\u00e5 skolen i dag har vokst opp i en digital mediakontekst og bringer med seg ofte store digitale ferdigheter. L\u00e6rere som nekter elevene \u00e5 bruke digitale midler i skolen, eller presser p\u00e5 at elevene skal v\u00e6re kritiske i sin informasjonsinnhenting p\u00e5 internettet, men ikke i fagboka eller leksikon, kan ubevisst gj\u00f8re elevenes digitale kompetanse ubrukelig. Pierre Bourdieu snakker om kulturell kapital som legitim kunnskap, utdanning og kompetanse som kan brukes i det sosiale spillet som omg\u00e5r oss (Wilken, 2008, s. 39). Sett i en klasseromssetting kan dette sees som at elevenes kulturelle kapital gjennom kunnskap og ferdigheter rundt \u00e5 bruke digitale medier kan bli gjort verdil\u00f8st dersom l\u00e6reren skaper et overkritisk bilde av deres ferdigheter, men den selv ikke er kritisk til sin egen. En l\u00e6rer har evnen til \u00e5 skape en slik klassekultur gjennom \u00e5 bruke symbolsk vold. Bourdieu definerer symbolsk vold som evnen til \u00e5 skape en virkelighetsforst\u00e5else til \u00e5 fremst\u00e5 som objektiv og sann (Wilken, 2008, s. 68). Med sin makt har l\u00e6reren evnen til \u00e5 skape en klassekultur der elevenes kulturelle kapital blir sett ned p\u00e5, i motsetning til l\u00e6rerens kulturelle kapital i form av bruk av leksikon.<\/p>\n\n\n\n L\u00e6reb\u00f8ker \u2013 en faktisk sikker kilde?<\/strong><\/p>\n\n\n\n L\u00e6reb\u00f8ker er kanskje noe av det f\u00f8rste en vil tenke p\u00e5 n\u00e5r man tenker p\u00e5 utstyr som befinner seg i klasserommet, bak tavle og pult. I ti\u00e5r har disse midlene gitt elevene kilden til sikker kunnskap som ikke b\u00f8r stilles sp\u00f8rsm\u00e5l til. L\u00e6reb\u00f8kene kan beskrive b\u00f8yingsreglene for verbet \u2018\u2019\u00e5 g\u00e5\u2019\u2019, beskrive hvordan en disposisjon til fortelling ser ut, fortelle hvor mange innbyggere det er i Danmark (p\u00e5 den tiden den var skrevet), eller fortelle at i mars s\u00e5 er det v\u00e5r (i \u00d8st-, Vest- og S\u00f8r-Norge). Det klassiske bildet p\u00e5 en skole er en l\u00e6rer som st\u00e5r med l\u00e6rebok i h\u00e5nda foran tavla, og elevene foran hver sin pult med samme l\u00e6rebok foran seg. L\u00e6reren leser fra boka, og det er det som stemmer med virkeligheten. Elevene l\u00e6rer at det som st\u00e5r i b\u00f8kene er fakta, eller i hvert fall l\u00e6res de ikke til \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l til dem slik man ville gjort med en artikkel p\u00e5 nettet. Dette skaper et skille mellom l\u00e6reren med l\u00e6reboka og eleven. Dette er en ubalanse hvor l\u00e6reren er allvitende. En slik ubalanse er en pedagogisk undertrykkende m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re p\u00e5, beskrevet av Freire. Hans sin kritikk speiler vilk\u00e5rene han opplevde i Brazil p\u00e5 sin tid. Men noe av kritikken rettet mot utdanningssystemet der kan fremdeles brukes i en norsk setting. Hans poeng om at fagb\u00f8kene presenterer en virkelighet som ikke tar hensyn til den lokale kulturen, konteksten og kunnskapen (Simonsen, 2021) kan sees i Norge i dag. Fremstillingen om at mars er en v\u00e5rm\u00e5ned i Norge er basert p\u00e5 at i \u00d8st-, Vest og S\u00f8r-Norge er mars en v\u00e5rm\u00e5ned. Fremstillingen ignorerer den Nordnorske konteksten hvor det ofte er sn\u00f8 og kulde i mars og kan klassifiseres som en vinterm\u00e5ned. Informasjon som ikke stemmer med barnets hverdag er med p\u00e5 \u00e5 undertrykke, if\u00f8lge Freire i boken \u2018\u2019De undertryktes pedagogikk\u2019\u2019 (Simonsen, 2021).<\/p>\n\n\n\n En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Utdanningsforbundet januar 2021, viser at 76 prosent av tillitsvalgte i grunnskolen har i liten grad \u00f8konomiske midler til \u00e5 fornye l\u00e6remidlene i forbindelse med fagfornyelsen der de jobber (Vik, 2021). Konsekvensen av dette er at elever ofte vil jobbe med utdaterte l\u00e6reb\u00f8ker. Ett slikt eksempel har jeg fra min tid i praksis. Mens jeg s\u00e5 gjennom samfunnsfagboken de hadde i forberedelse til en undervisning, oppdaget jeg et geografi-kapittel der det handlet om alle fylkene. Fylker som ikke lenger, etter 2019 eksisterer p\u00e5 grunn av fylkessammensl\u00e5ingen. Folketall stemte heller ikke. Dette skaper en konflikt i form av at l\u00e6reb\u00f8kene, som er sett p\u00e5 som faktab\u00f8ker inneholder feilinformasjon. Jeg pr\u00f8ver ikke \u00e5 si at en l\u00e6rer vil l\u00e6re elevene om utdaterte fylker bare fordi det st\u00e5r i l\u00e6reboka, poenget er at dette er en mulighet for en samtale om misinformasjon og utdatert informasjon i b\u00f8ker, samt som p\u00e5 internettet. Den sjansen b\u00f8r l\u00e6rere gripe i andre fag ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Bruk av unders\u00f8kende kilder legger opp for danning.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Lillian Gran, som er h\u00f8gskolelektor ved H\u00f8gskolen i Innlandet, utf\u00f8rte en studie hvor hun testet arbeidet med elevenes IKT ferdigheter. Hun kom frem til at dette ikke skjer (Bergum, 2020). Ved \u00e5 bare jobbe med IKT hvor det blir fremstilt som en negativ ting som bare inneholder misinformasjon og manipulerte tekster, kan elevene bli p\u00e5virket p\u00e5 en m\u00e5te slik at de velger \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bruke sine ferdigheter med data for \u00e5 finne informasjon.<\/p>\n\n\n\n Hvor de fleste er kjent med skolens arbeid med \u00e5 utdanne elevene \u2013 \u00e5 gi kunnskap som hjelper elevene \u00e5 navigere hverdagen, har skolen ogs\u00e5 en plikt om \u00e5 danne<\/em> elevene. Hva som menes med danning fremfor den mer kjente utdanning <\/em>er at danning er n\u00e5r en utvikler ulike ferdigheter som ikke n\u00f8dvendigvis bare er kunnskap. Wolfgang Klafki peker p\u00e5 en relevant form for danning som kalles de<\/em> formale danningsteorier. <\/em>Kort oppsummert er disse teoriene til for \u00e5 utvikle elevens iboende evner eller \u00e5 tilf\u00f8re metoder (Klafki, 1983 s. 45).Jeg vil trekke frem en underkategori innen disse teoriene som Klafki (1983, s. 50) referer til som Metodisk danningsteorier. <\/em>Disse bygger p\u00e5 at danning skjer ved \u00e5 tilf\u00f8re eleven metoder som kan benyttes senere i livet (Klafki, s. 51). Jeg vil argumentere for \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 ta l\u00e6reb\u00f8kene for gitt, og skape en slags frykt over \u00e5 bruke internett for informasjonss\u00f8king, kan muligheten eleven har for \u00e5 faktisk tenke kritisk ved \u00e5 tilegne seg evnen til \u00e5 benytte seg av flere kilder kan bli svekket. Dermed kan eleven risikere \u00e5 ikke danne seg etter kompetansem\u00e5let i overordnet del av LK20 som beskriver at \u2018\u2018Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.<\/em>\u2019\u2019 (Utdanningsdirektoratet, 2020).<\/p>\n\n\n\n .<\/p>\n\n\n\n Oppsummering<\/strong><\/p>\n\n\n\n I denne artikkelen har m\u00e5let mitt ikke v\u00e6rt \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med \u00e5 bruke fagb\u00f8ker, og frar\u00e5de elevene \u00e5 bruke internettet. M\u00e5let mitt har heller v\u00e6rt \u00e5 se p\u00e5 presentasjonen av fagb\u00f8ker og internettet som kilder, og diskutere og reflektere over hvordan disse to er presentert sammen med hverandre. Vi skal fortsatt l\u00e6re elevene at misinformasjon finnes p\u00e5 nettet, og vi skal fortsatt bruke b\u00f8ker som f\u00f8r. En god kritisk tenker kan naturlig s\u00f8ke informasjon fra ulike kilder. Derfor mener jeg at det er viktig at holdningen noen l\u00e6rere har til bruk av internett b\u00f8r endres, ettersom bruk av internett sammen med l\u00e6reb\u00f8ker vil naturlig danne en kritisk tenker. Det er naturligvis viktig at elevene l\u00e6rer seg \u00e5 v\u00e6re kritisk til informasjonskilder, s\u00e5 hvorfor ikke rette blikket mot utdaterte fagb\u00f8ker? Det kan gj\u00f8re at elevene ikke f\u00f8ler at deres kompetanse og ferdigheter blir satt ned p\u00e5 av l\u00e6reren, og heller gj\u00f8re l\u00e6reren og elevene likestilt. Siden vi n\u00e5 er i en tid hvor informasjon er lettere tilgjengelig p\u00e5 internettet, kommer elevene med mye ferdigheter, siden dagens barn vokser opp i en tid med internettet. Da er det viktig at l\u00e6rere bruker denne kompetansen.<\/p>\n\n\n\n Teknologien og samfunnet utvikler seg. Derfor m\u00e5 skolen gj\u00f8re det samme.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Simonsen, B. (2021). Paulo Freire som inspirasjon i profesjonsetikken. <\/em>Hentet fra:https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/bedre-skole-fagartikkel-pedagogikk\/paulo-freire-som-inspirasjon-i-profesjonsetikken\/298769<\/a><\/p>\n\n\n\n Vik, M. G. (2021). Nye l\u00e6replaner, gamle l\u00e6remidler. <\/em>Hentet fra: https:\/\/www.utdanningsforbundet.no\/nyheter\/2021\/nye-lareplaner-gamle-laremidler\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Bergum, H. B. (2020). Skolelever f\u00e5r ikke bruke sine digitale ferdigheter. <\/em>Hentet fra: https:\/\/forskning.no\/barn-og-ungdom-hogskolen-i-innlandet-informasjonsteknologi\/skoleelever-far-ikke-brukt-sine-digitale-ferdigheter\/1745913<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsforbundet. (2020). Overordnet del: Kritisk tenkning og etisk bevissthet. <\/em>Hentet fra: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu<\/em>. (1. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Klafki, W. (1983). Kategoreal dannelse og kritisk-konstruktiv p\u00e6dagogik. <\/em>(1. utg.). K\u00f8benhavn: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Kasper Gillund-Paulsen Blomstringen av datamaskin som bruksmiddel i klasserommet, og i elevenes hverdag har f\u00f8rt til mange nye n\u00f8dvendige m\u00e5l for oppl\u00e6ringen i barneskolen. Ett av disse er kildekritikk. I LK20 st\u00e5r det Oppl\u00e6ringen skal gi elevene en forst\u00e5else … Les videre