Av Ingrid Karoline Jacobsen<\/p>\n\n\n\n
Den f\u00f8rste skriveoppl\u00e6ringen. Jeg husker godt hvordan den var for meg. Blyant, viskel\u00e6r, skj\u00f8nnskrift og ukas bokstav. Jeg kjenner s\u00e5 vidt igjen den skriveoppl\u00e6ringen jeg m\u00f8ter n\u00e5r jeg n\u00e5 er ute i praksis som l\u00e6rerstudent, eller p\u00e5 jobb som l\u00e6rervikar. Elevene f\u00e5r utdelt hvert sitt l\u00e6ringsbrett p\u00e5 starten av skole\u00e5ret som er deres ut \u00e5ret, og mest sannsynlig ut skolel\u00f8pet. P\u00e5 brettet skjer det meste av b\u00e5de lesing og skriving. Skrivingen foreg\u00e5r p\u00e5 tastatur og de f\u00e5r gjerne opplest ordene de skriver gjennom den metodiske tiln\u00e6rmingen \u00ab\u00c5 skrive seg til lesing med lydst\u00f8tte\u00bb (STL+). Elevene er ivrige og produserer en noks\u00e5 god mengde tekst. N\u00e5r jeg ser og h\u00f8rer om skoler som nedprioriterer skriving for h\u00e5nd det f\u00f8rste skole\u00e5ret fullstendig, og deretter ser hvordan et flertall av elevene holder blyanten n\u00e5r de skriver for h\u00e5nd eller tegner, blir jeg skeptisk til gjennomf\u00f8ringen av skriveoppl\u00e6ringen. Hva er m\u00e5let med skriveoppl\u00e6ringen, og hvordan inkluderes l\u00e6ringsbrett i de f\u00f8rste \u00e5rene p\u00e5 best mulig m\u00e5te slik at elevene f\u00e5r en helhetlig oppl\u00e6ring?<\/p>\n\n\n\n
Regjeringens digitaliseringsstrategi presiserer at informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal utnyttes i oppl\u00e6ringen for \u00e5 \u00f8ke elevenes l\u00e6ringsutbytte (Kunnskapsdepartementet, 2017a). For \u00e5 oppn\u00e5 at l\u00e6ringsbrett skal bidra til dette, sett i sammenheng med skriveoppl\u00e6ringen, m\u00e5 en som l\u00e6rer v\u00e6re bevisst p\u00e5 hva m\u00e5let med skriveoppl\u00e6ringen er. Deretter m\u00e5 en veie dette opp mot andre aspekt ved oppl\u00e6ringen som delm\u00e5l i fag, og verdier og prinsipper for oppl\u00e6ringen. If\u00f8lge l\u00e6replanen skal elevene oppn\u00e5 b\u00e5de \u00e5 kunne skrive med funksjonell h\u00e5ndskrift og med flyt p\u00e5 tastatur i l\u00f8pet av syv \u00e5rs skolegang (Kunnskapsdepartementet, 2020). I en video publisert av Lesesenteret (2021) forklarer professor og h\u00f8yskolelektor Greta Hekneby at en funksjonell h\u00e5ndskrift inneb\u00e6rer at skriften er leselig og at elevene ikke skal m\u00e5tte bruke mye energi p\u00e5 selve skrivingen, slik at de fremfor alt kan konsentrere seg om innholdet i teksten. I l\u00e6replanen i norsk sl\u00e5r Kunnskapsdepartementet (2020) fast at begge skrivem\u00e5tene skal innf\u00f8res i l\u00f8pet av de to f\u00f8rste skole\u00e5rene. Den funksjonelle h\u00e5ndskriften skal oppn\u00e5s f\u00f8r elevene begynner p\u00e5 5. trinn, men det stilles ikke krav til at elevene skal skrive med flyt p\u00e5 tastatur f\u00f8r de har fullf\u00f8rt 7. trinn. Ut fra dette tolker jeg l\u00e6replanen dit hen at det er den funksjonelle h\u00e5ndskriften som b\u00f8r prioriteres de f\u00f8rste skole\u00e5rene. Hvis den funksjonelle h\u00e5ndskriften er m\u00e5let med den f\u00f8rste skriveoppl\u00e6ringen, er en n\u00f8dt til \u00e5 ta stilling til om en mener at l\u00e6ringsbrettet og andre digitale hjelpemidler bidrar til dette.<\/p>\n\n\n\n
Metoden STL+ inneb\u00e6rer at elevene ikke skriver for h\u00e5nd det f\u00f8rste skole\u00e5ret, men heller p\u00e5 PC eller nettbrett (Braut, 2016, s. 8-11). Med utgangspunkt i l\u00e6replanen og egne erfaringer stiller jeg meg sp\u00f8rrende til hvordan en kan argumentere for \u00e5 utelukke h\u00e5ndskrift fullstendig i det f\u00f8rste \u00e5ret av skriveoppl\u00e6ringen n\u00e5r det er nettopp h\u00e5ndskriften som skal v\u00e6re i fokus i den perioden. Denne beslutningen inneb\u00e6rer at det stilles krav til at elevene skal utvikle ferdigheter til \u00e5 kunne skrive tekster for h\u00e5nd i l\u00f8pet av ett \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Bruk av l\u00e6ringsbrett og STL+ i skriveoppl\u00e6ringen blir begrunnet med at elevene kommer tidligere i gang med tekstskapingen da det \u00e5 skrive p\u00e5 tastatur ikke stiller like h\u00f8ye motoriske krav til elevene, som det det \u00e5 skrive med blyant gj\u00f8r (Myran, 2020). Jeg stiller meg bak resonnementet, men jeg ser ikke at dette validerer et valg om \u00e5 utelukke h\u00e5ndskriften. Av egne erfaringer og fra samtaler med l\u00e6rere som er ansvarlige for den f\u00f8rste skriveoppl\u00e6ringen, anser jeg denne unnskyldningen for \u00e5 v\u00e6re lite holdbar n\u00e5r det gjelder elever med aldersadekvat motorisk utvikling. Argumentet vil v\u00e6re aktuelt \u00e5 vurdere dersom en diskuterer elever med st\u00f8rre behov for st\u00f8tte i oppl\u00e6ringen, men da er det tilpasset oppl\u00e6ring vi snakker om. Tilpasset oppl\u00e6ring skal if\u00f8lge Overordnet del av l\u00e6replanen skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Slik jeg ser det, taler dette for et valg om \u00e5 inkludere b\u00e5de h\u00e5ndskrift og skriving p\u00e5 tastatur i skriveoppl\u00e6ringen. Tilpasset oppl\u00e6ring handler alts\u00e5 ikke om at alle elevene skal f\u00e5 like oppgaver og lik oppl\u00e6ring, men at den skal v\u00e6re tilpasset den enkelte elev og variert.<\/p>\n\n\n\n
Dersom elever av ulike grunner, har behov for at undervisningen blir tilrettelagt slik at motivasjon, tekstskaping og metaspr\u00e5klig bevissthet spiller en st\u00f8rre rolle i deres oppl\u00e6ring, ser jeg det som hensiktsmessig \u00e5 bruke l\u00e6ringsbrett i skriveoppl\u00e6ringen. Problemene oppst\u00e5r derimot n\u00e5r l\u00e6reren eller skolens ledelse ikke har gjort en grundig vurdering hos den enkelte klassen og elev, men velger l\u00e6ringsbrett og STL+ uten \u00e5 se skriveoppl\u00e6ringen som en helhet. N\u00e5r en velger \u00e5 inkludere l\u00e6ringsbrettet i skriveoppl\u00e6ringen prioriteres automatiseringen av bokstaver og kommunikasjonsaspektet ved skrivingen i den enkelte timen. Dette er sv\u00e6rt viktig og gj\u00f8r at elevene fortere vil utvikle forst\u00e5else for tekst (Myran, 2020), men vi m\u00e5 ikke glemme at de ogs\u00e5 skal utvikle en funksjonell h\u00e5ndskrift. Jeg opplever at elevene p\u00e5 f\u00f8rste trinn mestrer \u00e5 kjenne igjen bokstavene og \u00e5 kople disse til fonemer, men at det er bokstavformingen som krever systematisk og grundig arbeid. At det blir satt av tid og ressurser til at elevene f\u00e5r arbeide med nettopp utforming poengterer ogs\u00e5 Greta Hekneby at er viktig (Lesesenteret, 2021).<\/p>\n\n\n\n
En kan se at bokstavinnl\u00e6ringen struktureres p\u00e5 ulike m\u00e5ter rundt om i skolen. Enkelte velger \u00e5 gjennomf\u00f8re en systematisk innl\u00e6ring, der de gjennomg\u00e5r bokstav for bokstav. Her finner en gjerne en n\u00f8yaktig gjennomgang av plassering i bokstavhus og utforming. Andre tar for seg hele alfabetet p\u00e5 en gang. Det siste alternativet finner vi ofte hos skoler som benytter seg av l\u00e6ringsbrett og STL+ i den f\u00f8rste skriveoppl\u00e6ringen, hvilket er naturlig da det i denne metoden inneb\u00e6rer at elevene skriver lengre tekster og fokuset ligger p\u00e5 tekstskaping. Slik jeg ser det, kunne denne usystematiske innl\u00e6ringen fungert dersom elevene kun arbeidet med skrift p\u00e5 skolen, men dette er heldigvis ikke tilfellet. De engasjerte og l\u00e6revillige 6-\u00e5ringene har begynt \u00e5 skrive hjemme og i lek lenge f\u00f8r de starter p\u00e5 skolen, og fortsetter ogs\u00e5 med det etter skolestart. N\u00e5r de endelig f\u00e5r l\u00e6re bokstavene p\u00e5 skolen blir de hyppig rablet ned.<\/p>\n\n\n\n
De fleste er stolte og initierer selv p\u00e5 \u00e5 vise frem hva de har l\u00e6rt. Sluttproduktet av de fleste bokstavene ser tilsynelatende riktig ut, men b\u00e5de startpunkt, sluttpunkt og skriveretning viser seg ofte \u00e5 v\u00e6re uhensiktsmessig. Dersom innl\u00e6ringen av et godt blyantgrep og hensiktsmessig utforming av bokstavene ikke skjer grundig nok, er sjansen stor for at nettopp det motsatte blir innl\u00e6rt. Jeg anser ogs\u00e5 faren for at den usystematiske bokstavinnl\u00e6ringen blir un\u00f8yaktig, for st\u00f8rre. Til stadighet seg jeg elever som bruker all sin energi p\u00e5 blyantgrep, og som former bokstaver mot skriveretningen og med feil start- og sluttpunkt. Ved \u00e5 sette av tid p\u00e5 timeplanen til innl\u00e6ring av nettopp blyantgrep unng\u00e5r eleven \u00e5 m\u00e5tte avvende seg feil grep, hvilket de m\u00e5 dersom det ikke blir prioritert tidlig i oppl\u00e6ringen. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil de oppn\u00e5 lite spenning i fingre, h\u00e5ndledd, nakke og skuldre, hvilket er grunnleggende for den funksjonelle h\u00e5ndskriften.<\/p>\n\n\n\n
Det jeg vil frem til med dette innlegget er p\u00e5 ingen m\u00e5te \u00e5 fjerne l\u00e6ringsbrettet fra den f\u00f8rste skriveoppl\u00e6ringen. Jeg ser og anerkjenner at l\u00e6ringsbrett er nyttige n\u00e5r det kommer til innl\u00e6ringen og automatiseringen av bokstavene og en viktig ressurs i arbeid med tilpasset oppl\u00e6ring og variasjon i arbeidsmetoder. Jeg \u00f8nsker at skolen og l\u00e6reren skal ha et bevisst forhold til hvilke valg de tar. Av egen erfaring og ut ifra hva jeg har snakket med l\u00e6rere p\u00e5 sm\u00e5skoletrinnet om, fungerer oppl\u00e6ringen best n\u00e5r den best\u00e5r av en kombinasjon av de to metodene og n\u00e5r de utfyller hverandre. Den som st\u00e5r ansvarlig for den f\u00f8rste skrive oppl\u00e6ringen, og de \u00f8vrige l\u00e6rerne, er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 se oppl\u00e6ringen med to ulike sett med briller: et som verdsetter det kommunikative aspektet og tekstskaping, og et annet som prioriterer utforming og h\u00e5ndskriftens funksjonalitet. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil en inkludere IKT i oppl\u00e6ringen som en ressurs og p\u00e5 en m\u00e5te som gir elevene \u00f8kt l\u00e6ringsutbytte.<\/p>\n\n\n\n
Braut, T. (2016). STL + h\u00e5ndbok – \u00e5 skrive seg til lesing med lydst\u00f8tte – Sandvikenmodellen<\/em>. Info vest forlag.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017a). Framtid, fornyelse og<\/em><\/p>\n\n\n\n digitalisering : Digitaliseringsstrategi for grunnoppl\u00e6ringen 2017\u20132021<\/em>. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/framtid-fornyelse-og-digitalisering\/id2568347\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017b). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/grunnleggende-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2020). L\u00e6replan i norsk<\/em> (NOR01-06). https:\/\/data.udir.no\/kl06\/v201906\/laereplaner-lk20\/NOR01-06.pdf?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n Lesesenteret. (2021). FILM 1 – Intervju<\/em> [Video]. Spr\u00e5kl\u00f8yper. https:\/\/sprakloyper.uis.no\/barnetrinn\/begynneropplaering\/bokstavforming-1\/bokstavlaering-bokstavforming-og-ordlesing-og-bokstavproven\/fagfilm-bokstavforming-intervju-med-greta-hekneby<\/a><\/p>\n\n\n\n Myran, I. H. (2020). En analyse av metoden STL+ slik den er beskrevet i h\u00e5ndboka. Bedre skole<\/em>, 32<\/em>(1), 66-71.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Ingrid Karoline Jacobsen Den f\u00f8rste skriveoppl\u00e6ringen. Jeg husker godt hvordan den var for meg. Blyant, viskel\u00e6r, skj\u00f8nnskrift og ukas bokstav. Jeg kjenner s\u00e5 vidt igjen den skriveoppl\u00e6ringen jeg m\u00f8ter n\u00e5r jeg n\u00e5 er ute i praksis som l\u00e6rerstudent, eller … Les videre